TEKST ODA SUND
FOTO KASPER PALSNOV
De karismatiske danskene har spilt for over 4000 på Roskilde, nå står Norge for tur.
Chris Medina. Det er vanskelig å vite om mannen som sang så inderlig om sin kjæreste med hjerneskade på x-antall Norgesturneer, dumpe henne, for så å finne seg en norsk kjæreste, noen gang var en stor internasjonal stjerne. For oss var han først og fremst en norgesvenn.
Chris Medina, Smokie, Lissie og Little Steven har alle to ting til felles – de er alle norgesvenner, og de er ikke danske. Svenske artister trykkes ukritisk til våre hjerter, men danske?
Dansk revansj?
Ok. Musikken til De Underjordiske er upåklagelig. Selv beskriver de sitt musikalske uttrykk som simpelt og naivt. Musikken er ikke overtenkt, og bærer preg av en rik lyd og gjentakelser. De gjør det lett å komme inn i deres underjordiske univers.
I fjor spilte de på Roskilde og åpnet Oslo Psyke-fest. Det står altså ikke på aksept og anerkjennelse innad i miljøet, men aksept i psykemiljøet har vel aldri skaffet noen en plass på Skavlan. Og alle vet; ingen utenlandsk artist har noen gang kunne kalt seg norgesvenn uten å først sitte lett tilbakelent i Skavlans designstoler.
Nå er kanskje ikke å bli betraktet som norgesvenn De Underjordiskes største drøm, men nå skal de på norgesturné, og den 1. april går de bokstavelig talt under jorden når de spiller på Hulen.
Spørsmålet er: hvis de en dag ender opp i Skavlans studio, vil de kunne svare for seg slik at vi tenker «de gutta der, de elsker Norge, og vi elsker dem?» Stoff tok på seg oppgaven, og testet om gutta har det i seg.
– Vi starter lett. Er deilig å være dansk i Norge?
– Ja! Drikkevannet er godt og naturen er vakker.
Vi er bare på første spørsmål, og allerede skryter de av norsk natur. Dette virker lovende, men for å være sikre slenger vi inn et lurespørsmål:
– Fjord eller fjell?
Her svarer en av gutta fjord, mens en annen svarer fjell. Til sammen sier de ja, takk begge deler. Med andre ord; full uttelling.
Ok. De liker norsk natur, men hva tenker de om nordmenn? På tide med assosiasjonsleken.
– Jeg sier nordmann, dere tenker?
– Ski og dyr øl.
Ikke det mest originale svaret, men vi tar det vi kan få.
– Beste norske band?
– Electric Eye!
Vi følger opp med å spørre om hva det beste danske bandet er. Her får vi imidlertid ikke et momentant svar. Først etter litt blikkutveksling kommer svaret:
– Men for helvete, det er oss selv. De Underjordiske!
– Så hvem er best av Electric Eye og dere selv?
– Nei, fy faen for et spørsmål! Vi er penest i alle fall. Øystein Braut er også rimelig kjekk, men vi går for oss.
– Hvem er bedre enn dere begge?
– Vi må nok begge se oss slått av det svenske bandet Eddie Wheeler.
Vi hopper fort over det faktum at en svenske nettopp er kåret til vinner, og spoler tilbake til delen hvor de selv kommenterer sitt eget utseende. Det er ingen tvil om at gutta har utseende med seg, men det handler jo om musikken, og der har de kanskje sine egne mindreverdighetskomplekser?
– Vi har en oppfatning av at nordmenn og svensker synes dansk språk og lyrikk er stygt, vi vil gjerne pushe dere til å forstå at det er fett.
Ok. Kanskje ikke.
Vi kommer ikke unna Skavlan.
– Dersom dere er gjester hos Skavlan, hva gjør dere? a) Kommentere den fine norske naturen, b) nevne tiden når Norge var under Danmark, eller c) blunke flørtende mot Skavlan?
– Her må vi gå for kolonitiden, var det alternativ b?
Det virket veldig lenge som om de skulle bestå testen med glans, men etter å nevne kolonitiden, for så å avslutte det hele, med å fortelle en norsken-dansken-og-svensken-vits hvor nordmannen var den tapende part, er vi ikke like sikre. Alle, utenom De Underjordiske, vet at når du først sitter i Skavlans selskap, så skal du uhemmet kjøre på med en kombinasjon av alternativ a) og b).