Gale menn på itrain
Vil du ha en innpåsliten kjæreste og trent kropp, uten å bruke penger på SATS og dyrt datingbyrå? iTrain er svaret. Klokken er ti en mandagskveld. Jeg går ut av jentegarderoben med ubørstet hår, treningstights med hull på kneet, og en løs og ganske usexy t-skjorte jeg fant nederst i skittentøyskurven. Jeg setter på en podcast og tar proppene i ørene, det universale tegnet for «ikke snakk til meg med mindre det er noe viktig».
6. april 2016
Tekst Vilde Østerbø Lorentzen
Illustrasjon Ida Neverdahl

 

Vil du ha en innpåsliten kjæreste og trent kropp, uten å bruke penger på SATS og dyrt datingbyrå? iTrain er svaret.

 

Klokken er ti en mandagskveld. Jeg går ut av jentegarderoben med ubørstet hår, treningstights med hull på kneet, og en løs og ganske usexy t-skjorte jeg fant nederst i skittentøyskurven. Jeg setter på en podcast og tar proppene i ørene, det universale tegnet for «ikke snakk til meg med mindre det er noe viktig».

Ikke før rumpen min en gang har rørt en av senterets to yogaballer, kommer en mann i midten av 30- årene bort til meg. Han beveger munnen, men jeg hører ikke hva han sier. Jeg tar ut øreproppene og spør om han kan gjenta. For alt jeg vet brukte han yogaballen før jeg kom, eller kanskje jeg mistet noe på vei hit. «Hadde du vært ved siden av meg hver dag, kunne jeg trent hele tiden», sier han og ser forventningsfullt på meg.

Ny dag. Jeg bestemmer meg for å gjøre noen squats. Et stort speil dekker hele veggen jeg står mot, og jeg ser på meg selv for å sjekke at jeg gjør alt riktig. Mannen som kommer mot meg er så overtrent at han ser ut som en sky, og han mangler hals. Vi får blikkontakt i speilet før han retter øynene mot rumpen min, biter seg nesten umerkelig i underleppa, hever øyebrynene, ser tilbake på meg og nikker lett oppover.

En gjenganger er den høye, skallede mannen som stadig spør meg ut på middag og drinker. Han spurte meg ut for to år siden også, men han husker hverken meg eller løgnen min om at jeg ikke drikker. Jeg begynner å lure på om jeg blir lagt an på fordi de genuint synes jeg er pen, eller fordi jeg ser ut som en jente de har sjans på.

På vei ut av senteret noen dager senere møter jeg enda en fyr. Han kommer glisende mot meg og spør entusiastisk om jeg føler meg bra. Faen, tenker jeg. Bullshit-meteret mitt plinger høyt, og jeg forbereder en unnskyldning på hvorfor jeg ikke har tid til å prate. Han klarer å stoppe meg heldigvis, for han er nemlig talentspeider for Ellen DeGeneres, og han synes jeg ligner så mye på Taylor Swift at han kan få meg på showet hennes som Taylor imitator. Alt jeg trenger å gjøre er å la han filme meg mens jeg trener, så han kan sende klippet til Ellen og gjøre meg berømt. Han vil også at vi skal ta en stor kopp kaffe sammen. Heldige meg!

Jeg har hatt min fair share med creeps i min tid som tenåring i Bergen, så når jeg sier at noen av de jeg møter på iTrain har klatret seg opp til topp 5. plassen på creep-listen min sier det en hel del.

Ja, det er Bergens billigste treningssenter, holder døgnåpent og har ikke synlig ansatte, men det betyr ikke at det er fritt frem for seksuell trakassering.