Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
06.04.2016
LESESTOFF
Nytt helsetilbud for rusavhengige
Tekst Aslak Syversen Waage
Foto Hans Sebastian Haram

 

Frelsesarmeen starter gatehospital i Bergen. Leder for Human narkotikapolitikk Hordaland mener pengene burde ha vært brukt bedre.

 
Etter elleve år med gatehospital i Oslo, ble det i statsbudsjettet for 2016 satt av 20 millioner til et tilsvarende prosjekt i Bergen. Som i hovedstaden er det Frelsesarmeen som skal stå for driften. Soldat og vernepleier i Frelsesarmeen, Elin Frønsdal, har ansvaret for prosjektet i Bergen. Frønsdal forteller at det fortsatt er mange ting som skal på plass, og anslår at prosjektet vil være på plass i midten av desember.

 

Uenig i prioritering

Annette Svae, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk Hordaland, synes det er bra at det kommer et økt tilbud for behandling av fysiske sykdommer blant stoffavhengige. Hun mener derimot at kommunikasjonen mellom staten og brukerorganisasjonene om anvendelsen av de 20 millionene har vært for dårlig. Svae synes blant annet at pengene hadde vært bedre å bruke på pleiekollektiver og liknende tilbud.

– Gatehospitalet vil kunne ende med å måtte dekke behov for overnatting blant bostedsløse, mer enn å være et sykehus. Vi har i dag en aldrende populasjon stoffavhengige. Behovet for pleiekollektiver som tilbyr langtidsopphold med toleranse for bruk, burde vært prioritert.

Svae mener også at det er problematisk at pengene blir tildelt et religiøst ledet tilbud.

– I dag finnes det få religionsnøytrale tilbud utenom de kommunale.  

 

Suppe, såpe og frelse

Frønsdal er uenig i kritikken.

– Selv om Frelsesarmeen har et religiøst fundament, er det ikke slik at verken de ansatte eller de som bruker tilbudene våre må være troende.

Hun understreker at det ikke drives aktiv forkynnelse, men at arbeidet blir utført på et kristent verdigrunnlag.

– Vi arbeider fortsatt etter grunnleggeren William Booth sine ord, soup, soap and salvation, i den rekkefølgen. Mat og hygiene er det mest grunnleggende for et verdig liv. Troen er selvfølgelig viktig for oss, likevel kan alle, uavhengig av religion komme hit.

 

– Aldri hørt om

I undergangen like ved Straxhuset, som har etablert seg som rus­scene etter at Nygårdsparken ble stengt møter vi Aina Lamo(47). Hun har brukt narkotika siden hun var 12 år. Vi setter oss ned på et par søppel­sekker fulle av klær. Lamo forteller at det er første gangen hun hører noe om det nye helsetilbudet.

– Det har jeg aldri hørt om, men gud så bra, sier hun når vi forteller planen om det nye gatehospitalet.

Lamo legger til at det kan ha noe å gjøre med at hun nettopp har vært fire måneder i fengsel.

– Jeg har brukt i over 30 år, så jeg har en sliten kropp. Jeg har slitt med lever, hjerte og ikke minst nyresvikt, jeg lå faktisk 15 måneder innlagt på sykehus på grunn av det. Du kan si jeg har prøvd de fleste helse­tilbudene i Bergen, og har bare gode erfaringer, forteller hun videre.

Lamo mener også det er uproble­matisk at det er en religiøs organisasjon som skal drive gatehospitalet.

– Selv om jeg ikke deler troen til Frelsesarmeen, så føler jeg at man kan komme som man er og alltid bli godt mottatt.

 

Lever lenger, blir sykere

Som i resten av befolkningen har gjennomsnittlig levealder økt også hos rusavhengige. Effektene av dette har vært tydelig på gatehospitalet i Oslo.

– Tidligere var pasienten som oftest psykisk og fysisk utmattet, og trengte en pause. De siste to årene har vi derimot sett endring, der flere og flere av pasientene får alvorlige sykdommer som må behandles, ofte i sammenheng med langvarig rusmisbruk, sier Liv Bente Nilsson, daglig leder ved gatehospitalet i Oslo.

Elin Frønsdal har sett den samme tendensen.

– Før var overdose den hyppigste dødsårsaken, men nå har tilrette­leggingen for de tyngste brukerne blitt bedre slik at de lever lengre. Dermed ser vi i dag at flere får sammensatte helseproblemer som resultat av lange liv med rus, og dør i stedet av det.

 

Spesialtilpasset tilbud

Det er helsekomiteen på Stortinget som har bestemt at frelsesarmeen skal forvalte pengene. Dette er gjort på bakgrunn av deres drift av gatehospitalet i Oslo. Nilsson forteller om viktigheten av et tilpasset tilbud.

– Mange har dårlige erfaringer i det øvrige helsevesenet. Samtidig er vi bedre rustet for å møte de samm­ensatte helseproblemene langvarig rusmisbruk gir.

Likevel hender det at noen skriver seg ut før planlagt. Nilsson legger til at mange prioriterer å lindre russuget sitt framfor andre sykdommer de måtte ha. Dermed hender det at de ansatte på gatehospitalet må ut på gaten å hente pasienter som ikke møter til avtalt innleggelse.

LESESTOFF
Nytt helsetilbud for rusavhengige
Tekst Aslak Syversen Waage
Foto Hans Sebastian Haram

 

Frelsesarmeen starter gatehospital i Bergen. Leder for Human narkotikapolitikk Hordaland mener pengene burde ha vært brukt bedre.

 
Etter elleve år med gatehospital i Oslo, ble det i statsbudsjettet for 2016 satt av 20 millioner til et tilsvarende prosjekt i Bergen. Som i hovedstaden er det Frelsesarmeen som skal stå for driften. Soldat og vernepleier i Frelsesarmeen, Elin Frønsdal, har ansvaret for prosjektet i Bergen. Frønsdal forteller at det fortsatt er mange ting som skal på plass, og anslår at prosjektet vil være på plass i midten av desember.

 

Uenig i prioritering

Annette Svae, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk Hordaland, synes det er bra at det kommer et økt tilbud for behandling av fysiske sykdommer blant stoffavhengige. Hun mener derimot at kommunikasjonen mellom staten og brukerorganisasjonene om anvendelsen av de 20 millionene har vært for dårlig. Svae synes blant annet at pengene hadde vært bedre å bruke på pleiekollektiver og liknende tilbud.

– Gatehospitalet vil kunne ende med å måtte dekke behov for overnatting blant bostedsløse, mer enn å være et sykehus. Vi har i dag en aldrende populasjon stoffavhengige. Behovet for pleiekollektiver som tilbyr langtidsopphold med toleranse for bruk, burde vært prioritert.

Svae mener også at det er problematisk at pengene blir tildelt et religiøst ledet tilbud.

– I dag finnes det få religionsnøytrale tilbud utenom de kommunale.  

 

Suppe, såpe og frelse

Frønsdal er uenig i kritikken.

– Selv om Frelsesarmeen har et religiøst fundament, er det ikke slik at verken de ansatte eller de som bruker tilbudene våre må være troende.

Hun understreker at det ikke drives aktiv forkynnelse, men at arbeidet blir utført på et kristent verdigrunnlag.

– Vi arbeider fortsatt etter grunnleggeren William Booth sine ord, soup, soap and salvation, i den rekkefølgen. Mat og hygiene er det mest grunnleggende for et verdig liv. Troen er selvfølgelig viktig for oss, likevel kan alle, uavhengig av religion komme hit.

 

– Aldri hørt om

I undergangen like ved Straxhuset, som har etablert seg som rus­scene etter at Nygårdsparken ble stengt møter vi Aina Lamo(47). Hun har brukt narkotika siden hun var 12 år. Vi setter oss ned på et par søppel­sekker fulle av klær. Lamo forteller at det er første gangen hun hører noe om det nye helsetilbudet.

– Det har jeg aldri hørt om, men gud så bra, sier hun når vi forteller planen om det nye gatehospitalet.

Lamo legger til at det kan ha noe å gjøre med at hun nettopp har vært fire måneder i fengsel.

– Jeg har brukt i over 30 år, så jeg har en sliten kropp. Jeg har slitt med lever, hjerte og ikke minst nyresvikt, jeg lå faktisk 15 måneder innlagt på sykehus på grunn av det. Du kan si jeg har prøvd de fleste helse­tilbudene i Bergen, og har bare gode erfaringer, forteller hun videre.

Lamo mener også det er uproble­matisk at det er en religiøs organisasjon som skal drive gatehospitalet.

– Selv om jeg ikke deler troen til Frelsesarmeen, så føler jeg at man kan komme som man er og alltid bli godt mottatt.

 

Lever lenger, blir sykere

Som i resten av befolkningen har gjennomsnittlig levealder økt også hos rusavhengige. Effektene av dette har vært tydelig på gatehospitalet i Oslo.

– Tidligere var pasienten som oftest psykisk og fysisk utmattet, og trengte en pause. De siste to årene har vi derimot sett endring, der flere og flere av pasientene får alvorlige sykdommer som må behandles, ofte i sammenheng med langvarig rusmisbruk, sier Liv Bente Nilsson, daglig leder ved gatehospitalet i Oslo.

Elin Frønsdal har sett den samme tendensen.

– Før var overdose den hyppigste dødsårsaken, men nå har tilrette­leggingen for de tyngste brukerne blitt bedre slik at de lever lengre. Dermed ser vi i dag at flere får sammensatte helseproblemer som resultat av lange liv med rus, og dør i stedet av det.

 

Spesialtilpasset tilbud

Det er helsekomiteen på Stortinget som har bestemt at frelsesarmeen skal forvalte pengene. Dette er gjort på bakgrunn av deres drift av gatehospitalet i Oslo. Nilsson forteller om viktigheten av et tilpasset tilbud.

– Mange har dårlige erfaringer i det øvrige helsevesenet. Samtidig er vi bedre rustet for å møte de samm­ensatte helseproblemene langvarig rusmisbruk gir.

Likevel hender det at noen skriver seg ut før planlagt. Nilsson legger til at mange prioriterer å lindre russuget sitt framfor andre sykdommer de måtte ha. Dermed hender det at de ansatte på gatehospitalet må ut på gaten å hente pasienter som ikke møter til avtalt innleggelse.

Neste artikkel
Hvit backpacking