TEKST OLVE HAGEN WOLD
FOTO EIRIN EDVINSEN

Hjelp, Vi Går På HF!

Regi: Lars Boye Rosseland & Maja Bergebakken Sundt

HF-revyen «Hjelp, Vi Går På HF!» er som en velprodusert og umorsom sitcom.

Årets HF-revy åpner med en scene i et kollektiv der beboerne etter et sent nachspiel oppdager at en av gjestene har flyttet inn. Ideen er artig nok. Det er noen frittstående sketsjer, men mesteparten av tiden brukes på sitcom-inspirerte scener der noen karikerte gjennomgangsfigurer utforsker diverse aspekter ved studentlivet. Trang økonomi, kjipe huseiere, eksamensstress og usikkerhet om livsvalg. Det er gjenkjennelig nok. Men det er ikke spesielt innsiktsfullt. Jeg ler bare to ganger.

Revyen er overraskende kort. Hver akt varer i kun en halvtime, med tyve minutter pause i mellom. I tillegg avsluttes det med et eviglangt bandsolonummer, og de er habile nok musikere, men hva faen? Det er ikke dette publikum er her for.

Og hvor mye kan egentlig vitser om trønderstereotyper bære? Det aller meste, virker det som. Ikke mindre enn fire av sketsjene er uhemmet trønderharselas. Jo da, vi skjønner det. Trøndere er harry. De snakker rart. De drikker himkok og har skinnvest og bart. Men har vi ikke hørt dette før?

Revyen er i det hele tatt et eneste stort gjesp. Og med det mener jeg ikke at den er direkte dårlig. Den er helt ålreit. Skuespillerne spiller overbevisende, dialogen flyter greit, og de er gode til å innta roller og å imitere dialekter. Sangnumrene, med unntak av noen horrible korsanger og en absurd halvparodi av karaoke, er brukbare.

Hele showet er helt ok underholdning. Det er som den lavpannede serien du halvveis følger med på fra sofaen mens du sitter på mobilen dagen derpå. Det er ikke dårlig håndverk. Det er ikke irritererende. Det er ikke kleint. Men det er heller ikke morsomt.

Hjelp, Vi Går På HF! spilles i Storelogen frem til og med 8. april