60 millioner grunner til å ikke feire 17. mai
Her er en idé. Alle mennesker er født frie og like. Like for loven. Like i verd. Like i retten til å være sin egen lykkes smed. Å få gå på skole. Å få velge hvem de vil tilbringe livet sitt sammen med. Å ikke måtte bli værende igjen når ens eget hjem blir revet sønder og sammen av bomber og hat.
16. mai 2016

Når du vaier flagget ditt i morgen, er det ikke for å feire en nasjons seier, men et ideal som forsvinner som sand mellom fingrene dine.

 

Tekst Mathias Juell Johnsen
Illustrasjon Ida Neverdahl

 

Her er en idé. Alle mennesker er født frie og like. Like for loven. Like i verd. Like i retten til å være sin egen lykkes smed. Å få gå på skole. Å få velge hvem de vil tilbringe livet sitt sammen med. Ikke å måtte bli værende igjen når ens eget hjem blir revet sønder og sammen av bomber og hat.

Mathias Juell Johnsen, NHH-student
Mathias Juell Johnsen, NHH-student

En idé de aller fleste stiller seg bak. En idé få av oss tilsynelatende følger. Men du velger å stille deg bak denne idéen, ikke sant? Selvfølgelig. Noe annet ville garantert løftet øyenbryn. Med mindre du lever i et kommentarfelt i en av landets største aviser. Men la oss fortsette med dette felles utgangspunktet, og ta en titt på vårt hjem. Nei, nei. Ikke Norge. Du var jo enig i at alle er like? Hvorfor stoppe ved Svinesund?

Du har en annen bro å tilse. En bro som for øyeblikket er blitt stengt i begge ender. I den ene av ødelagte menn som ikke lenger eier annet enn hat og kalasjnikover. I den andre av en byråkratisk mølle tuftet på slagordet «aldri mer!». Aldri mer stengte broer. Aldri mer 60 millioner mennesker på flukt. Men det ble ikke noe «aldri mer». Det har allerede skjedd igjen. Og reaksjonen er et faktum. Den er piggtrådgjerder, og et politisk handlingsmønster lamslått av trusselen fra den ekstreme høyresiden. En union ruinert av frykten for å bli ruinert.

Og du burde skamme deg. Det er din bro. Det er ditt hjem. På dørstokken din står det gjester som ikke får gjort sitt fornødne på et toalett. Gjester som ikke får gitt morsmelkerstatning til sine spedbarn fordi de ikke har spist nok til å selv fø dem. Gjester som må fornedre seg selv ved å slåss i matkøen. Gjester som får bank av dørvaktene dine til de brekker bein. Gjester som har krysset et hav av håpløshet i håp om en bedre fremtid, men blir møtt av forhold som ingen av oss vil vedkjenne seg. Men som vi likevel lar utspille seg. Og hva venter dem? De skal bli sendt tilbake til det de flyktet fra.

EU’s avtale med Tyrkia er fryktelig. Den tvinger hundretusenvis av mennesker tilbake til rennesteinen. EU, som du for alle praktiske formål er en del av, har kjøpt seg ut av ansvaret som står nedskrevet i samtlige europeiske grunnlover, inkludert vår egen. Og Genevekonvensjonen. Med Euro og privilegier til de allerede privilegerte, har vi dratt idealene våre ned i søla. Og det er mange som sier i fra. Mange som har sett elendigheten på nært hold. Både frivillig og ufrivillig. Men de snakker for døve ører. Det vil si, de snakker ikke, de skriker. Men du velger ikke å høre etter.

Du forsvinner inn i boblen. En boble av oppfattet rettferdighet. Vi nordmenn har jobbet for dette. Vi har fortjent vår rikdom. Men du glemmer en ting. Du sa vi var like! Du sa at vi som mennesker er mennesker, uansett hva. At dersom alt annet var likt, så ville situasjonen vært den samme i Norge som i Den sentralafrikanske republikk. Et land med ca like mange innbyggere som Norge. Det at Norge ved flere anledninger har blitt kåret til Verdens beste land og bo i, mens Den sentralafrikanske republikk som oftest ender opp som det verste, forteller deg dermed at noe er galt. Noe urettferdig skjedde da dette folket ble tildelt sine kort. Hvis ikke du mener at folkene der er genetisk disponert for å lage borgerkrig og kaos? Nei! Vi er like! Og likevel er de flyktninger i eget land. Så hvorfor feire at vi har det så bra, når de som er som oss har det så jævlig?

Kanskje det er bedre ikke å tenke på det. Det er så langt unna. Og vi har våre egne problemer her. Veier som må bygges. Prestasjonspress på skolen. Kan noen vær så snill å skrive en kronikk om at det faktisk er OK å ha et karaktersnitt som tilsvarer en «gjennomgående god» prestasjon på landets best ansette økonomiske høyskole? Der ja! Takk, du med det litt rare etternavnet, for at du fortalte alle det vi ville høre. Nå kan vi slappe av. 

Jeg studerer energi, naturressurser og miljø på Norges Handelshøyskole. Vi plundrer mye over hvordan vi skal skape økonomiske incentiver for å redusere utslipp. Selvfølgelig vil vi gjøre det på den måten som gir mest «bang for the bucks». Kort oppsummert, så liker vi skatter, kvotesystemer og rushtidsavgifter. Vi begynner i den nedre enden av skalaen, der problemene er verst og billigst å utbedre, og dermed vil gi mest nytte for hver krone vi investerer i å utbedre dem. Men vi er like! Og da er ikke det som gir mest nytte et nytt E18. Det er en meslingvaksine i en flyktningeleir i Sør-Sudan, et teppe på en redningsbåt utenfor kysten av Libya og et rom på et asylmottak som med fordel ikke ligger isolert i indre Troms.

Ja. Mange av flyktningene kommer til å begå kriminelle handlinger. Selvfølgelig. De er jo som oss, og vi begår også kriminalitet. Men ikke kall en person som i desperasjon har prøvd å krysse Middelhavet i en gummibåt med livet som innsats for en lykkejeger. Eller jo, kall de lykkejegere. Det er akkurat det de er. Og det er du også. Bare at du har hatt et uendelig mye bedre utgangspunkt for å jakte lykken.

Kall meg gjerne naiv. Jeg vet at ting aldri er rett fram her i livet. Jeg vet at nødhjelp er vanskelig. At det kan gjøre vondt verre. Jeg vet at det kan bli kulturkrasj. At konservativ Islam ikke har noen plass i vårt sekulære samfunn på lang sikt. Men hva er viktigst? Sier du som meg, at det er ideen om at vi er like, så har vi ikke noe valg. Da må vi i alle fall prøve. Går det galt, går vi ned med flagget til topps, med idealene om likhet og menneskeverd i behold.

Selvfølgelig blir det nasjonaldag i år også. Jeg skal også feire. Jeg har kjøpt norske flagg til tolv kroner stykket på REMA 1000, og musserende hvitvin jeg skal drikke til frokost. Og vi har mye å feire. En velfungerende velferdsstat for fem millioner mennesker. Sikkerhet og rikdom som verden aldri har sett maken til. Verdens beste utgangspunkt: et medfødt norsk statsborgerskap. Men husk at ved å feire vårt lands grunnlov, så feirer du et ideal som det er vanskelig å leve opp til. Et utgangspunkt som gir deg et stort ansvar. Et overskudd til å hjelpe. For alt vi har er ikke verdt noenting om vi ikke bruker det til noe bra. Og det er 60 millioner mennesker der ute som ikke har opplevd noe bra på en veldig, veldig lang stund. Hva vil du at vårt flagg skal symbolisere for dem?