TEKST VILDE ØSTERBØ LORENTZEN
FOTO FREDRIK KALSTVEIT

Vi har tatt en prat med OBijAn som forteller om hvordan det er å gå fra trommis til frontfigur, og tidligere redsel for å bli sugd ut i verdensrommet grunnet hull i Ozonlaget . Hør den nye singelen hans nederst i saken.

Gratulerer med singelslipp! Hva handler låten om?

– Takk for det. Låten handler om lidenskapen som aldri dør. Enkelt kan man si at man svever på en sky, men i denne låten svever man lengre mot himmelen, mellom stjernene. Det er denne oppspiltheten jeg synger om.

Hvordan ble Jan Eivind Bertelsen til OBijAN? Og hvorfor store og små bokstaver om hverandre?

– Si det, jeg er ikke helt sikker selv. OBijAN er et kallenavn jeg har hatt lenge og jeg husker ikke hvorfor det ble slik. Noen spør om det kommer fra Star Wars og Obi Wan Kenobi, jeg pleier å si ja, men det er ikke det som er det riktige. Eller er det det? At jeg har to små bokstaver i midten er fordi det utgjør et symbol. Og det er ikke institutt for journalistikk sin logo som noen tror, men ij symboliserer, i mitt hode, elektromagnetisme.

Du har kanskje den fineste katalogen av pressebilder vi har sett. Fordi du selv jobber som fotograf?

– Takk for det, jeg er veldig fornøyd selv. Men jeg må nok gi all æren til fotograf Fredrik Kalstveit. Jeg ville ha noe enkelt som kunne kommunisere hvem som er OBijAN, og han traff bra på det.

Du har reist Fjordkloden rundt som trommeslager og låtskriver i mange år. Hvordan er det å plutselig være frontfigur?

– På min reise gjennom galaksene har jeg sett mye, gjort mye og fått masse inspirasjon. Fjorden Baby sin energi har gitt meg overskudd. Det å plutselig være frontfigur er litt annerledes enn det å sitte bakerst i rekken. Som trommis tenker jeg ikke over publikum noe særlig, kun fokuserer inn den beaten, men som frontfigur er det mer et samspill med publikum. Blir mer nervøs før konsert, men det er jo bare digg.

Hvilke tjommier har du fått med deg i bandet?

– Jeg måtte ha en som lignet litt på meg som trommis, så derfor spiller min lillebror, Glenn E. Bertelsen, trommer. Jonas Nielsen, tidligere pianist i Kakkmaddafakka, Vegard Urne, Empty Bottles Broken Hearts, Kjetil Møster, Datarock, Alexander Lund og Martin Smoge. En god gjeng med talentfulle musikere som gjør sitt for at låtene blir digg å høre på.

Det virker som om du har sterke meninger om både klima og dyrevern. Ser du på deg selv som aktivist?

– Jeg skulle gjerne sagt at jeg var aktivist og var ute å reddet verden, men jeg er ikke det. Likevel betyr miljøet mye for meg. At vi tar vare på jorden, plantene, dyrene og alle menneskene. Da jeg var liten var jeg kjemperedd for hull i ozonlaget og trodde jeg kom til å falle ut i verdensrommet. Det fikk meg til å bli bevisst på menneskets innflytelse på jordkloden. Fornybar energi er jeg opptatt av. For min del burde vi brukt hele oljefondet på dette. F.eks. kjernefusjon, vi har ressursene til å ligge helt foran i utviklingen, men politikerne vil heller gi de rikeste skattelettelser.