På Gardermoen smetter et kinesisk turistpar inn i køen til sikkerhets­sjekken rett foran deg. Mannen glemmer å ta av seg buksebeltet og klokka før han går gjennom. Mobilen lå visst i lomma også. Konen hans presterer å bomme på metall­detektoren. BOMME på metaldetektoren! Hun går rett og slett ved siden av og rundt. Du ække rassist, men disse kineserne, ass. Hva faen. Du har jobbet hele sommeren og merker at lunta er kort.

Bergen er blitt et sirkus. Faddegrupper gauler og turistene vandrer­ målløst rundt med kart i hendene og bakoverlente nakker.­ En gjeng med jenter rølper seg skrikende forbi en vettskremt toåring i barnevogn. De enser hver­ken henne eller moren. Viser null hensyn.

Idet du ankommer blokken­ din står det en UiB-fadder og pisser på døra til naboen. Du klarer ikke å dy deg, og skjeller ham ut. Faens bra forbilde han er for fadder­barna sine. Han beklager, men sier at skaden er skjedd, og gir tydelig totalt faen. En kompis du skulle møte kommer og backer deg opp. Han spør om folk pleide å pisse på døren til faren hans, eller kanskje de pleide å pisse på døren til andre folk sammen? Med en resignert, oppgitt tone som antyder at han ikke vil ha bråk, svarer han at ja, det er det som er grunnen. Det går i genene. Leppene hans skjelver. På andre siden av gaten står resten av faddergruppen. Tre av dem filmer hendelsen. Du motstår trangen til å skritte over gaten og slå mobiltelefonene ut av hendene deres.

Resten av kvelden er rolig. Vorsene flytter seg inn til sentrum. Nå og da hører du noen skrike. Det er vanskelig å vite om skrikene tilhører oppspilte og feststemte mennesker, eller en som blir overfalt. Utenfor vinduet spotter du en UiB-fadder følge en blond jente hjem. Hun smutter inn og sier takk, og lukker igjen døra. Han blir stående utenfor og se tomt ut i lufta. Han ser på klokka, og begynner å løpe inn mot sentrum igjen. Kanskje han fortsatt kan få seg noe?

Du sover lenge. Forsømmer dagens oppgaver. Allerede før klokka har passert ett oppstår det et leven utenfor vinduet. Du titter ut, og skjønner raskt at det ikke er den forvirrede tyske småbarnsfamilien som er årsaken. Det er et rødt og et blått lag som konkurrerer i å knulle i doggy-style til en påfestet ballong sprekk­er. Selvsagt gjennomført som en stafett. En av dem brekker speil av alle bilene i gaten din før de tar sodomien sin videre. Du orker ikke enda en filmet konfrontasjon og ringer inn et anonymt tips til politiet.

Du blir nødt til å våge deg ned til sentrum. Torgallmenningen ser ut som en dårlig planlagt karnevalsparade. BI-studentene tømmer butikkene for raske solbriller. Faen. Enda en ting drittfolka skal ta fra deg. Det blir som Hester sa. Bøttehatten var for kul til å bli populær. Det var faen meg de raske brillene du pleide å dra frem av lomma på byen også. På hjemveien blir du nesten nedløpt av en stressa fyr på vei til det du antar er et faddervors. Redd for å gå glipp av noe.

Det blir sent, og du vandrer gjennom gatene med noen venner i det en mørk skikkelse nærmer seg. Det er en ung mann, som står og runker i gata og spør om du har noe heroin. Selvfølgelig. Senere observerer dere en muskuløs togakledd gutt. Plutselig tar han av seg lakenet og gyver det ned i bakken. Han er sint og alene.

Ny dag. Du bråvåkner av at han ene nyinnflyttede i kollektivet, som tidligere i uken kun har vært hjemom for å sove, står i dørkarmen og etterspør Hawaii-kostyme. Du tilbyr bade­shortsen din og ditt gamle Aloha Hemp-kjede fra 9.klasse. Sistnevnte faller i smak, men badeshortsen blir blankt avvist. Det må være blomstermotiv. Alle Hawaii-locals har blomster på klærne og kommuniserer gjennom shaka-tegn. Ute på kjøkkenet har to kompiser av samboeren din ikledd seg ballonger og ser underlig fornøyde ut, forholdene tatt i betraktning. En homofil venn med draget hadde tydeligvis winget han ene noe så jævlig kvelden i forveien. Resultatet? Han hadde klina med seks jenter på Metro. Seks! I dag skulle han prøve å pøke Henritte. En supermodell normalt bosatt i London. Legendemateriale! Han andre spør deg om du røyker. Du spør om han vil ha en sigg, men får et påtatt forvirret ansiktsuttrykk og et «Really, bro? Really? Er du seriøs?» til svar. Det burde tilsynelatende være åpenbart at han var ute etter weed. Videre forteller han deg hvordan folk som røyker har en spesiell vibe, og at du ikke utstråler den. Velvel. Du røyka en feit en i går, så radaren hans er ikke helt feilfri. Du gir opp og forlater rommet idet han spør deg om du har hørt om Roskilde.

Litt uti uka skal blomsterskjorta selv holde vors. Idet du entrer opplegget gjennom kjøkkenet, står en jente og tørker rævva i stekeovnen. Hun har sølt hvitvin. Du ville egentlig koke litt pasta, men drar nå til en kompis for middag. På en kort gåtur passerer du flere tilfeller av spysyke. En jente henger ut av en taxi som kjører sakte langs veikanten mens et dårlig sammensatt kosthold forlater kroppen hennes i feil ende. Tilskuerne snur seg ikke vekk i avsky, men heier henne heller frem. Hos kompisen din blir du påminnet at drikking kan foregå i siviliserte former. Du koser deg faktisk en stakket stund. Gleden er riktignok kortvarig.

På byen er nesten alt reservert for fadderuke. Køen utenfor Febar, tidligere Tidi, tidligere [sett inn navn på generisk drittsted], strekker seg til Fotballpuben, hvor du til slutt ender. Medisin og juss synger Bieber og Shakira om kapp, du ser for deg fremtidens lege- og advokatkontorer med karaokemaskin på venteværelset og vinflekker på uniformen.

To gutter sitter bak deg i lokalet og snakker. Plutselig spyr den ene. Heller enn å hjelpe, friker kompisen ut, redd for at han har fått noe i håret eller på jakka. Stakkaren blir sittende alene i sine egne ekskrementer. Dette er byen din. Dette er folka du skal omgås frem­over, frivillig eller ei. Du skal høre festene deres i veggene dine. De skal fortsette å male bybildet ditt selv om fadder­uka tar slutt. Grisefylla, allsang til Vinskvetten og et nådeløst kjøttmarked har ikke fått frem det verste i folk. Det har eksponert hvem de virkelig er. Ja. De kommer til å ta på seg Polo-skjorter, Barbour-jakker og bære Macbooken til skolen i små nette vesker før klokka har passert åtte på morgenen. Men de kommer fortsatt til å være han vulgære nordlendingen som omtalte det kvinnelige kjønnsorganet som kjøttgardiner. Hun som ditchet sin nært bevisstløse venninne for å bli med den kule guttegjengen videre. Moralsk forfall på speed. Mennesker med egeninteresse i forsete. Et helt kull av unge håpefulle, forhåndsinnstilt på å selvdestruere. Og deg. En fordomsfull veggflue, som ikke gjør en dritt for å stoppe det.

FAEN.