TEKST OLVE HAGEN WOLD
FOTO LIVE BONES

Vi møtte Beglomeg-frontmann Raymond Teigen Hauger backstage på Hulen.

Dere har tidligere beskrevet sjangeren deres som «eurohåp». Kan du forklare hva du mener med det?

– Den sjangeren har jeg beskrevet ganske grundig i det skrivet som fulgte med platen vår «Eurokrjem». Men det er bare én av de sjangrene vi spiller i. Vi har ikke så mange reinspikka eurohåplåter.

Hvilken sjanger tilhører dere egentlig?

– Jeg mener at vi opererer innenfor rockfeltet, helt klart.

Det er jo interessant. Jeg har tenkt på dere mer som dansemusikk. Litt Turboneger som spiller disco, liksom.

– Jo, men rock er jo tradisjonelt dansemusikk. Det er musikk som folk danser til. Og vi har alle rockens kjennetegn. Vi spiller mye i blues-skalaer, vi bruker mye drama og teater.

Ja, sceneshowet deres. (Journ. anm.: Beglomeg bruker kostymer som kunne vært hentet rett ut av en pride-parade og fyller showet med mye sminke, glitter, nakenhet og babyolje.) Er det en gimmick?

– Jeg vet ikke helt hva en gimmick vil si. At man skaper seg?

Ja?

– Vi følger klassisk rocketradisjon, med kostymer og effekter og sånn. Det er jo en gimmick for alle, enten det er Kiss eller Alice Cooper.

Hvem er de største inspirasjonskildene deres?

– Det er mange, men i eurohåp er det blant annet en som heter Frank Duval, en tysk filmkomponist mest kjent for å ha laget musikken til Derrick. Ellers liker vi Pink Floyd, AC/DC, Michael Jackson, Beatles, de store.

Hvor mye er dere egentlig påvirket av punk? For dere har liksom en veldig punkete estetikk, samtidig som musikken er veldig annerledes.

– Jeg er av den oppfatning at punk ikke er en lyd av noe, nødvendigvis. Det er ikke en sjanger. Det er mer hele opplegget, hvordan det er gjort og på hvilke premisser. Det er mye forskjellig som er punk.

Dere jobber med en ny plate. Kan du fortelle litt om den?

– Det er en plate som skal omhandle selve livet. Jeg vet ikke når den kommer, men der kommer det til å bli litt andre ting, blant annet litt sånn sidrumpa powerprog. Sidrumpa i positiv forstand.

Beglomeg er et band jeg er glad for at eksisterer, men jeg klarer ikke forstå hvorfor det gjør det.

– Det er bare for å ha noe å drive med på fritiden, liksom, mens man håper og venter på at det skal ordne seg.

Hvordan fikk dere først ideen?

– Det tror jeg helt ærlig ingen av oss husker, ass.