Til Berlin
Mihle flyttet til Berlin og oppdaget den store usikkerheten, samt et nytt lydbilde – det siste av nødvendighet.
14. oktober 2016
TEKST VARG LUKAS FOLKMAN
FOTO PANDAGUNDA

 

 

 

 

Mihle flyttet til Berlin og oppdaget den store usikkerheten, samt et nytt lydbilde – det siste av nødvendighet.

 

Gratulerer med ny låt! Hvilken trip er det snakk om?

Tusen takk! Nå går jeg ut fra at du fisker etter noen saftige dophistorier, men de kommer ikke herfra er jeg redd. 

Ok, da. I «TRIP» synger du «Have you seen what other kids do/Do they tell you what it`s like these days». Dette må du forklare. 

Jeg ønsker ikke å tolke teksten for noen, men jeg sier litt om bakgrunnen for at jeg skrev den nedenfor.

Du har byttet base fra Trondheim til Berlin. Er det kulturen du eksponeres for der du synger om?

Jeg har det, og fant en stor frihet i å flytte til et sted hvor jeg ikke kjente en levende sjel. Jeg ble ganske overrasket når jeg kom frem, for selv om jeg hadde vært her en del fra før var det mye som var mer forskjellig enn jeg trodde. Jeg ble overrasket over hvor nærme kanten mange lever – hvor lite sosial og finansiell sikkerhet de har. Det er jo en by med masse unge mennesker som kommer hit for å finne noe, seg selv, noen andre, og risikerer mye. Det slo meg ganske hardt hvor trygt jeg har hatt det, hvor lite jeg selv har risikert.

Det står i presseskrivet ditt at låten er et uttrykk for ung usikkerhet. Er det du som ikke føler deg hjemme i miljøet du skriver om?

Nå er ikke alt jeg skriver bare om meg selv, og jeg føler meg veldig hjemme i Berlin. Men det er disse valgene, å våge å feile skikkelig, enten det er i egne eller andres øyne. Burde jeg drive med dette? Burde jeg få meg en fornuftig jobb, kjøpt den leiligheten, løpt intervaller og fulgt med på renta? Det er det alle sier er lurt, og kanskje er det det. Kanskje ikke.

Hvordan har det påvirket musikken din å jobbe fra Berlin?

Det er vanskelig å skille mellom musikk og musiker, men å ikke være i et musikkmiljø har gjort noe med både meg og låtene mine. Å slippe å sammenligne meg så veldig en stund har vært en god ting, og jeg hører i produksjonene at det har skjedd noe med smaken min. Musikken har blitt skitnere i uttrykket, og jeg har fått mer å skrive tekst om.

Prosessen har også endret seg, jeg har vært nødt til å skrive på nye måter her fordi jeg ikke har tilgang på piano og øverom til enhver tid.

Hva er veien videre?

Jeg har en haug prosjekter! Nå skal jeg først bruke helgen til å spille inn musikkvideoen til «TRIP», før jeg skal forberede en spesiell konsert i København hvor jeg har fått med yndlingstrommisen min, Tomas Järmyr.

Deretter er det bare tida og vegen, jeg har musikk som skal lages.