TEKST MATHIAS JUELL JOHNSEN
FOTO HANS SEBASTIAN HARAM

Petter Tegle Skjervø, NHHI-leder og selvutnevnt sportslig stjerne, maler et bilde av meg som en negativ, tiltaksløs kritiker som ikke forstår hvordan verden fungerer.

Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne. Jeg var i utgangspunktet positiv da jeg så innlegget «Ærlighetens time» bli delt på K7 Bulletins Facebook-side. I innlegget svarer Petter Tegle Skjervø, leder for Norges handelshøyskoles idrettsforening (NHHI), på min kritikk av hvordan studentgruppene på NHH tar opp nye medlemmer. Skjervø skriver at det er på tide å ta et oppgjør med opptakssystemet, og at alkohol bør forbys under opptak.

Så langt, så bra, selv om jeg tror alkohol kun er en liten del av problemet. Det som ikke er bra, er at en leder for 1.380 studenter avfeier kritikk som smålig pessimisme, fra folk som ikke forstår at livet ikke er en dans på roser.

Rakrygget mangel på sympati
Han skriver det ikke eksplisitt, men det er slik jeg leser innlegget hans. Skjervø ber oss gripe muligheter og virkelighetsorientere oss hvis vi ikke kommer med i det idrettslaget vi ønsker. Tilsynelatende en appellerende holdning. Med bein i nesa!

Ja, Skjervø ber grupper med tvilsomme opptaksmetoder skjerpe seg. Men bare i en bisetning. Skjervø bruker mange avsnitt på å gi det samme budskapet til studenter som føler de har falt utenfor.

Skjervø har nemlig selv blitt avslått. Til tross for at han er en sportslig stjerne. Men han kom seg opp på hesten igjen og stormet videre. Hvis du ikke er som ham, må du brette opp ermene og bli det. Dette er den verst tenkelige måten å trøste en forsmådd student som meg, og i mine øyne en usympatisk fremtoning fra en leder.

Skjervø oppfordrer til ærlighet. Han mener at jeg har malt et ubalansert bilde av studentforeningen. Selvfølgelig har jeg det. Jeg har skrevet et innlegg med et klart budskap, om en spesifikk praksis, som jeg er imot.

Selvfølgelig er det mye bra jeg kunne trukket frem. Men det er ikke det jeg skrev om. Jeg har ikke prøvd å lage en utfyllende beskrivelse av studentforeningen. Det får noen andre skrive bok om.

Likevel virker det som om studenter som Skjervø oppfatter det som svartmaling og et angrep av hele opplegget hver eneste gang noen sier noe kritisk om noe de selv er en aktiv del av. Er jeg uærlig, fordi jeg forteller om mine negative opplevelser med opptakene på NHH, og ikke de positive?

Allergiske mot kritikk
Jeg mener det er Skjervø som må virkelighetsorientere seg. Jeg oppfordrer ham til å plukke opp en avis, en hvilken som helst avis, og lese nyhetene. Gir de et balansert bilde av verden? Selvsagt ikke. Avisene retter søkelyset mot kritikkverdige forhold, konflikter og sensasjoner.

Jeg lurer på om Skjervø hver morgen føler at han må skrive et leserinnlegg til riksavisene for å fortelle at jo, kanskje Johaug dopet seg, men han vet om utrolig mange skiløpere som ikke gjør det. Jo da, statsbudsjettet vier ikke mye oppmerksomhet til et grønt skifte, men han kjenner veldig mange i Bergen som resirkulerer og reiser kollektivt. OK, det er krig i midtøsten, men han kjenner noen som har vært i Libanon på ferie og hadde det helt greit.

La oss bare bli enige om dette en gang for alle: Folk er utrolig flinke på NHH. De lager idrettsfestival, kulturfestival og symposium for næringslivet. Ved siden av dette blir de siviløkonomer og revisorer, og får godt betalte jobber i etterkant. Ingen er uenige i at NHH-studentene har mye å være stolte av.

Men det er én ting NHH-studentene er elendige til: å ta kritikk. Det skal kun ett kritisk innlegg til før de atter en gang stiller seg på barrikadene for å fortelle hverandre hvor flinke de er. Hvorfor har Norges flinkeste studenter så dårlig selvtillit?

Fjern hele opptaket
«Vi vet at intervju er en tilstrekkelig måte å bli kjent med folk på. Det fungerer utmerket for KKU, så det fungerer nok for de aller fleste,» skriver Skjervø. Nei, det vet vi ikke. Det er en deprimerende måte å se verden på. Jeg har intervjuet masse folk. Jeg føler ikke at jeg kjenner dem av den grunn.

Til Skjervøs forsvar skal det sies at dette er et argument for å droppe alkohol. Og jeg er helt med på at intervjuer er en bedre opptaksmetode enn vorspiel. Men det er ikke alkohol som er det egentlige problemet. Det er kulturen på NHH. Det er folk som Skjervø som snakker om trynefaktor som et ufravikelig, universelt faktum.

Jo, det er menneskelig å la seg styre av førsteinntrykk. Alle liker noen bedre enn andre. Men det er ikke et godt argument for å å sette det i system. Ikke la to uerfarne intervjuere bestemme om en person er skikket til jobben eller ikke. La heller personen selv bevise, overfor seg selv og andre, at hen er riktige person for oppgaven. Passer ikke opplegget for personen, så slutter hen nok uansett selv. Men det må være lov å prøve seg.

Og ikke kom og si at opptak er verdifull øving til virkelige jobbinterjvuer. Arranger en workshop, da vel. Ikke lat som om dere vet hva dere driver med, når dere sitter der på andre siden av bordet. Ikke bruk det som en unnskyldning for å ekskludere unge og håpefulle NHH-studenter.

Det er ikke nødvendig å gå gjennom et jobbintervju for å finne ut om man passer til å spille kanonball, filme fulle studenter eller roligjogge opp en knaus for å drikke øl. De eneste som trenger et intervju er dem som faktisk skal ha ansvaret. Der hvor det kun er ett par sko å fylle og mange som ønsker å fylle dem.

Det holder ikke å si at alkohol ikke skal være lov, samtidig som studentgruppene gis fritt spillerom til å fryse ut nye studenter, basert på et raskt førsteinntrykk. Hele systemet med lukkede opptak bør avskaffes.

Dette fungerer utmerket på UiB. Hvorfor ikke prøve på NHH? Nei, dere trenger selvfølgelig ikke starte der det er vanskeligst, nemlig i kjellerutvalgene. Vi er økonomer, vi liker kostnadseffektive tiltak. Start heller der det åpenbart ikke vil by på store utfordringer. Der det ikke er plassbegrensninger, altfor mange søkere, eller barrierer for å starte andrelagsordninger. Se hvordan det går.

Skjervø skal ha for forsøket, men dette er ikke godt nok. Nå er det bare å brette opp ermene og prøve en gang til.