TEKST EIRIK ØKLAND
ILLUSTRASJON IDA NEVERDAHL

Unge menn lar trening overstyre hverdagen. Hvordan skal de få hjelp når diagnosen ikke engang eksisterer?

– Megareksi er nok tabu i dagens samfunn. Det oppfattes som en form for ekstrem selvopptatthet. sier psykolog Peder Kjøs.

Uoppnåelig ideal

– Megareksi er en kroppsbildeforstyrrelse der kjernen er at man gjør ekstreme tiltak for å bli større ut ifra en feiloppfatning om egen kropp. Dette omfatter både tynne og store med unormalt fokus på kroppsbygning, sier Kjøs.

Peder Kjøs er blant annet kjent fra NRK-serien «Jeg mot Meg». Her følges åtte unge mennesker som sliter med psykiske utfordringer. Blant deltakerne var en ung mann som slet med spiseforstyrrelser.  

– Megareksi er en «guttesykdom», og det er viktig at klinikere er be­visst på at gutter også reagerer på kroppspress, sier Kjøs.

Fysioterapeut Marit Nilsen ved Seksjon for spiseforstyrrelser på Haukeland Universitetssykehus forklarer at tilfellene som gjerne ville vært diagnostisert med mega­reksi faller mellom de to stolene tvangslidelse og spiseforstyrrelse.

– Idealet for mange, som gjerne inne­bærer så lite underhudsfett som mulig, er uoppnåelig og usunt, sier Nilsen.

Spøkelsessykdom

Det eksisterer ikke data på hvorvidt megareksi er et pro­blem blant Bergens studenter. Under­søkelsen Studentenes Helse og Trivsel (SHoT 2014) tok for seg spiseforstyrrelser på generell basis. Den nasjonale helseundersøkelsen Ungdata 2016 omtalte heller ikke megareksi spesifikt.

– I dag finnes det ingen offisiell diagnose for megareksi, men det viktigste er at helsevesenet forholder seg til og ser mennesket, sier Kjøs.

Ifølge Studiebarometeret 2015 bruker den gjennomsnittlige studenten 35 timer på studier i uken. Mange har også en deltidsjobb. Om man da også er interessert i å bygge kropp behøves også et treningsprogram. Noen tar tips fra profesjonelle bodybuildere. Et treningsprogram for en som vil bygge muskler fra den populære nettsiden bodybuilding.com innebærer typisk fem treningsdager og to «hviledager». I tillegg kommer en lang liste med spesifikasjoner angående mat. Dette er utgangspunktet, men ikke alle merker samme fremgang som

­an­dre. Da kan det virke naturlig å legge til en ekstra økt.

– For alle som trener mye er det en linje mellom hva som fører til økt velvære og hva som fører til økt trøbbel. Venner og familie må være oppmerksom på de rundt seg, og tørre å snakke om bekymringer, sier Kjøs.

V-rygg og hverdagsvansker

En sunn kropp er et statussymbol i dagens samfunn. Vi trener som aldri før både for bedre helse og en kropp nærmere idealet. Crossfit-bølgen har markedsført seg gjennom slagordet «Strong is the new skinny.» Dette kan fort utvikle seg til en livsstil for mange.

– Når hverdagen blir veldig rigid og lite fleksibel på grunn av ens forhold til trening og kosthold, kan man snakke om en slags avheng­ighet, sier psykolog Ingjerd Sørheim ved Stundentenes Psykiske Helsetjeneste.

Hun sier at en slik avhengighet tar over hverdagen for den det gjelder. Det vies lite oppmerksomhet til studiene og hverdagens sosiale aspekter.

– Vi får ikke mange henvendelser hva gjelder megareksi. Dette er en gruppe vi nesten venter litt på, sier Sørheim.