«Folk som dealer drugs fordi de syns det er kult er enten 13 år i hodet, eller bare dumme», skriver dealeren «Steffen» (25).

TEKST ASLAK SYVERSEN WAAGE & TELLEF SOLBAKK RAABE
ILLUSTRASJON IDA NEVERDAHL

Ritalin, også kjent som puggedop og smartdop, har flere ganger blitt beskrevet fra studenters perspektiv. Derimot vet vi lite om hvem som ­selger ADHD-medisin til tilsyne­latende friske menn og kvinner. Derfor tok vi like godt ti raske med Ritalin-dealeren «Steffen».

– Hvem er du, og hvor lenge har du solgt Ritalin?

– Jeg er en mann i midten av tyveårene, bosatt i Bergen sentrum. Ritalin har jeg solgt i tre-fire år. I en periode skaffet jeg det på svarte­markedet for å selge videre, men etterhvert fiksa jeg meg en egen ADHD-diagnose. Nå går all profitt til meg.

– Selger du medisinsk Ritalin, ­eller amfetamintyper som er ulovlig fremstilt? Hvilke andre produkter har du i sortimentet ditt?

– Nå er det kun farmasøytisk Ritalin. Opp gjennom har jeg solgt mye annet rart, men aldri pulver. Hva trenger du?

– Hvem er de typiske kundene dine, og hvilken effekt tror du de søker?

– De typiske kundene mine er ute etter å ruse seg og feste. Har også noen som virker å bruke det til seriøst bruk. Hadde jeg vært student selv, så hadde jeg nok hatt flere av de i kundekretsen.

– Er det noen sesong for Ritalinsalget ditt?

– Det er stort sett jevnt gjennom hele året. Men om sommeren er det muligens litt ekstra, det er jo tiden for festing.

– Er Ritalinbrukerne trofaste til sitt stoff, eller kjøper de andre rusmidler også?

– Hehe. Både og. De kjøper andre slags rusmidler, men Ritalin er en gjenganger.

– Er Ritalin-slenging en fulltidsgreie, eller bare en deltidsjobb for deg?

– Det er bare et av mine mange prosjekter, både lovlige og ulovlige. Hvis jeg skulle levd av Ritalinsalg så hadde det nok blitt ganske magert (pun intended, for Ritalin demper jo matlysten. He he he he he).

– Dealing er vel et klassisk cash-game, men det har kommet mange nye betalingsløsninger i det siste. På tide å kaste seg på Vipps-bølgen?

– Jada, jeg har brukt Vipps en del. De gamle traverne som leser dette sitter sikkert og ler av meg nå. Cash is king, men skal jeg si nei til en kunde som kun kan betale elektro­nisk? Er jo ikke akkurat som om de merker betalingen med «Ritalin». Og siden jeg er en small time dealer som selger til sluttbrukere, så kommer ikke summene opp i all verden. Skal nevnes at jeg hittil kun har ­tilbudt Vipps og overføring til de jeg kjenner fra før, som jeg beviselig har en tilknytning til i tilfelle jeg skulle få problemer med å forklare «taxi­regning lørdag» til politiet. Så litt noia har jeg jo.

– Hvordan er forholdet ditt til politi?

– Jeg liker de ikke. Som Jaa9&OnklP en gang formulerte: Jeg liker de like lite som avholdsfolk liker å drikke.

– Det er neppe samme søknads­prosess i din bransje som med kassajobber i Kiwi-systemet. Hvor­dan kommer man i gang med å deale?

– Det springer vel ut fra en noe usunn interesse for penger og rusmidler. Jeg er ikke tilknyttet noen suppliers lenger, nå er Vitus apotek min eneste ordning. Og det er jeg glad for.

– Vil du anbefale andre stillingen som dealer?

– Nei, overhodet ikke. Jeg gjør dette kun for pengenes skyld. Folk som dealer drugs fordi de syns det er kult er enten 13 år i hodet, ­eller bare dumme. For all del, hvis du ­allerede har ADHD, kjør på og hent ut så mye Ritalin du får, og selg ­videre det du ikke trenger. Men folk som oppsøker dette «yrket» bare på gøy, burde heller finne andre måter å skaffe seg spenning på.

Notert! Da holder vi oss til skri­v­­ingen.