Hva ser du for deg når du tenker på gaming?

TEKST ASLAK SYVERSEN WAAGE, EIRIK ØKLAND & VARG LUKAS FOLKMAN
ILLUSTRASJON IDA NEVERDAHL

Kanskje en ensom gutt isolert på gutterommet sitt. Det har dunkel­ belysning og møblene har for­svunnet i pizzaesker. Et lite alter av tomme bokser Battery, Redbull, Burn og Urge Intense minner ham på å alltid holde energinivået oppe.

Det du nok ikke ser for deg er tusener av hylende fans i gigantiske arenaer, titalls millioner flere som følger med online og premiepotter i millionklassen.

Større enn Hollywood
Spillindustrien er i dag den underholdningsindustrien som omsetter for mest i verden. Allerede i perioden 2005–08 forbigikk den samtlige andre underholdningsindustrier i verden.

E-sport, eller elektronisk sport, er samlebetegnelsen for all konkurr­ansedrevet gaming. Fra norske forhold er det lett å trekke konklu­sjonen at e-sport er en underutviklet idrettsgren uten bredt nedslagsfelt.

– Norge er skamfullt langt bak når det kommer til e-sport. Forhåpentligvis blir dette gjort noe med. Det er mange spillere med en lovende fremtid her, sier Nicholas Korsgård.

Han var selv utøver under navnet NicoThePico i spillet League of Legends (LoL). I dag er han Norges eneste profesjonelle trener innen e-sport. Laget han trener, Fnatic, drar inn millioner i premiepenger. Da Korsgård fikk stillingen beskrev Kenneth Gaupseth Johansen fra gamer.no det som «å bli trener for Manchester United».

Kretsmester
Siden 2012 har Norge hatt en egen e-sport liga. Først het den SteelSeries Starcraft League, så Logitech G-series. I dag er den kjent som Telenorligaen og arrangeres av gamer.no. Det ble i år også kjent at NRK i 2017 vil sende e-sport.

– Telenorligaen har per i dag et stort omfang. Vi har fire spill eller grener, hvor Counter Strike er den største. Der har vi 400 lag à 5 spillere fordelt utover på 6 divisjoner. Fra 3. divisjon og nedover er det delt opp i flere avdelinger, sier liga- og tur­neringsansvarlig i gamer.no, Erling Rostvåg.

Det høres stort ut, og det skal sies at fra Telenor tok over som hovedsponsor i 2015 ble premiesummen doblet. Men så mye å leve av er det fortsatt ikke, ifølge Rostvåg.

– I CS (Counter Strike, journ.anm.) hvor premiepengene er størst, er det fordelt 100 000 kroner på de fire beste lagene, hvor vinneren får 50 000. Lagene har fem spillere og gjerne innbyttere som skal dele pengene, da blir det ikke store greiene til slutt.

Styrtrike nørd$
For proffene i utlandet er virkeligheten en annen. Korsgård kan fortelle at på det høyeste nivået starter lønningene på 3–400 000 og oppover.

– Som i fotball har du noen ek­stremiteter, og i e-sport ligger de best betalte på godt over 1 million euro i året. Dette er grunnlønn, og i tillegg kommer blant annet premie- og sponsorpenger.

Gjennom sesongen har spillerne minimale utgifter, ifølge Korsgård. Samtidig bor de gratis størsteparten av året, og betaler hverken for strøm eller mat. Dermed kan det meste av pengene settes rett i banken.

Ensomhetens kampsport
Ikke bare er det lite å leve av i Norge. Tilværelsen som utøver kan også være ensom. Stoff snakket med 20 år gamle Armand Hanjani, også kjent som Phenom, over Skype. Han kjemper i verdenstoppen innenfor spillet Street Fighter V. For øye­blikket er han ranket som nummer 10 i verden.

– Akkurat nå er jeg den eneste aktive utøveren i Street Fighter V i Norge, sier han.

Street Fighter er en serie kampsport-spill som foregår en-mot-en. Hanjani er avhengig av å reise dit konkurransen er. Dette er dyrt. Spesielt når antallet reiser i løpet av et år når 19.

– For å kunne leve av Street Fighter, må man ha en sponsor. Skal man leve av premiepenger må man vinne hele tiden. Nå sponser laget BX3 meg ved å støtte reiser til turneringer, sier han.

På de store internasjonale lagene er systemet rundt utøverne et helt annet.

– De fleste lagene har egne kokker, sportspsykologer og jevnlige besøk av fysioterapeuter. Det er utrolig høyt nivå av profesjonalitet, på lik linje med de største sportene, sier Nicholas Korsgård.

Gale koreanere
– I sommer var jeg den første vestlige spilleren på to år som hadde vunnet en premier-turnering. Siden da har en amerikaner også vunnet, så det er bare oss to, forklarer Hanjani.

Turneringen han vant var på DreamHack – en av de større turneringene i verden. Men som illustrert av utsagnet er det ikke ofte vestlige utøvere vinner. Det er ingen hemmelighet at koreanere lenge har dominert store deler av e-sport miljøet.

Det er i Sør-Korea det skjer hva ­e-sport gjelder. Det var her miljøet og fenomenet først vokste frem. Det er også her sporten i mest om­fattende grad dekkes. I Sør-Korea har konkurranser lenge blitt sendt på dedikerte gaming-kanaler døgnet rundt.

Under verdensmesterskapet i League of Legends i 2014 i Seoul var an­tallet oppmøtte tilskuere 40.000. På nett ble turneringen sett av 27 mill­ioner mennesker.

– Sør-Korea er hvor vi finner de mest ekstreme eksemplene innen e-sport. Det er ikke ukjent at noen utøvere kutter søvn for å få mer effektiv treningstid. Ned til 4–5 timer søvn per dag over flere måneder, forklarer Korsgård.

Å pushe energidrikke
Dette er dog unntakene. Som Korsgård understreker er majori­teten av e-sport utøvere sunne individer – både i hode og kropp. Som Hanjani.

– Jeg spiller aldri for lenge i strekk. For eksempel, jeg spiller gjerne tre timer, går og trener (fysisk), og kommer tilbake og spiller to timer til.

Bildet tegnet av en gamer i starten er i beste fall bakstreversk og i verste fall kilde til nye – om vittige – stereo­typier som illustrert av Korsgård.

– Mange tror man må pimpe energidrikke.