En av Bergens skjulte skatter skyter fra hoften med albumet For mange melodia.
TEKST STIAN ØKLAND
FOTO KRISTOFFER ØEN
Knekklectric – For mange melodia
Det oser umiddelbart av kvalitet når åpningssporet «Vi e mindre» settes i gang. Med et sterkt refreng og en sylkvass synthsolo knekkes den episke nøtten av en plate og kjernen åpenbarer seg. Det tar ikke lang tid før man må dra seg ut av autopilot-lyttingen når «Hanska på» setter i gang. En «sommerscreamo»-låt hvor det plutselig strømmer ut et Zappa-inspirert instrumentalparti. En deilig, underfundig låt.
Det er en nesten en endeløs rekke av sjangerutrykk de er innom før platen tar slutt. Som regel faller slik sjangerlek gjennom bullshit-filteret, men det gjør det ikke her. «Prokrastinera igjen» er et godt innskudd i sveveprog-banken. Her får vi igjen smaken på litt synthmagi med Zappa- og Jaga Jazzist-ettersmak. «Stolpekontroll» er som en norsktoppen-låt med fyrstekake og et lite flak LSD. Femte sporet «Vestkyst» har et refreng som er så bilturvennlig at selv en førerkortløs musikkstudent kjenner det rykke i gir-armen.
Tekstlig omhandler den visstnok tidligere vanskelige spilleforhold hjemme i Ålesund. Tekstene til Knekklectric omhandler stort sett ganske trivielle tema med en fin humoristisk brodd.
Siste låten «Ski no» slutter sirkelen musikalsk når den vender tilbake til det større rockeutrykket som de to åpningssporene hadde. Med en lang oppbygning i god prog-stil er det en perfekt avslutning på Knekklectrics andre album.
Knekklectric holder et høyt instrumentalt nivå. De holder også et høyt internasjonalt nivå når det kommer til kompositoriske. Å bruke referanser som Frank Zappa, Motorpsycho og Jaga jazzist har jeg ingen problemer med. Når platen i tillegg er spilt inn i Ocean Sound studio på Giske — et studio i internasjonal toppklasse — blir det en fornøyelig reise. Det låter jævlig fett!
For mange melodia gis ut på det Bergenske plateselskapet Tik. Knekklectric har slippekonsert på Hulen 3. februar.