TEKST Øystein Evenstad og Audun Brendbekken
ILLUSTRASJON ola lysgaard

To mikrobryggere anmelder sitt eget Europris-øl.

Vi hadde stått i hjørnet på kjøkkenet og pimpet eget øl siden vi ankom festen, og følte oss fremmedgjort blant kommerse alkoholprodukter fra Norges velkjente ølkarteller. De andre festdeltakernes valg av drikke rokket ved selve fundamentet av vår livsglede: Mikrobrygget.

– Dere må hilse på Anders, han har brygget øl siden 2010, ropte vertinnen til oss.

Vi henvendte oss ivrig til ølbryggeren og presenterte oss som vordende Øl-Connoisseurer rep­resentert ved nanobryggeriet Den Nye Ølja (DNØ). Da vi proklamerte at han kunne kalle oss Øljebarna, ristet O.G. Humle på hodet og ­snudde seg vekk. Alt raknet. Vi hadde feilet. Igjen.

Avkledd på fest

DNØ er ikke bare atter en fritids­syssel, som å skrive i avis eller å vitse om egen død. Det er limet i kollektivet, et sosialt glidemiddel som trekker oss gjennom den grå hverdagen. Det er det lille ekstra som gjør at vi med god samvittighet kan drikke litt hver dag, og la være å bedrive slitsom selvransaking.

Avvisningen fra øl-eliten hadde vært brutal. Vi hadde kanskje bare et enkelt bryggesett fra Europris, men opplevde likevel at vi hadde eksistensberettigelse blant de hippe hobbykjemikerne. For ølbrygging er vel fortsatt hipt? Noen dager ­senere avtalte vi å ta opp kampen med bryggehierarkiet. For å banke kredibilitet inn i eget produkt skulle vi anmelde Den Nye Ølja.

I profesjonalitetens navn utformet vi et seriøst rammeverk for smaks­prøvingen. Vi skummet gjennom ølbryggeboken som Audun fikk til jul, for å finne noen fine ord som vi kunne bruke i anmeldelsen. Vi endte opp med volum, farge, smak og konsistens. Det ble også satt frem noen små vannglass til å spytte ut smaksprøvene. Disse ble aldri brukt.

BLONDT ØL

VOLUM: 8,2 %

FARGE: Gylden kastanje med et hint av solnedgang på Hawaii.

SMAK: Bitter med et lekende Lano-preg i ettersmaken.

KONSISTENS: Frekk og flytende.
Ved første munnfull trekkes de små grå mot varmere strøk. Humlen flyr oss til Colombia og vi tar en profesjonell pause for å koordinere en liten salsa til ære for Don Pablito. Legendarisk! Et skumlag kroner ølets overflate og sniker seg sakte ned glassets ytterkant. Terningkast 6.

AMBER ALE

VOLUM: 10,1 %

FARGE: Rød oker med antydning til trump-caps.

SMAK: Glutenfritt brød med et hint av presskannemalt kaffe. Passer ypperlig til Edvard Griegs «Morgenstemning i D-moll».

KONSISTENS: Hverken fast form eller gassform – detta er ØLLL.

NB! Vi er litt usikre på om det faktisk er Amber, siden noen IPA-er også har fått rød kork ved tidligere korking. Du blir uansett full på dette!

Brygget med store mengder aroma-humle. Denne ølen er svært mettende, og kan – som i vårt tilfelle – erstatte opptil flere måltider. Drikkes gjerne sammen med vodka, da de sier i Russland at øl uten vodka er som penger ut av vinduet. Gir rapelyd med prima bass. Terningkast 6.

APA

VOLUM: 6,9 % (hehe).

FARGE: Som urin etter en god treningsøkt og dårlig vanninntak.

SMAK: Hint av perleport med en antydning til paradis. Audun klarer så vidt å sette ølglasset tilbake etter første slurken, mens Øystein er opptatt med å lete etter syvtallet på terningen.

KONSISTENS: Som ferskvann fra hyttebrønnen etter at hele storfamilien har forsømt hytta i tre år på grunn av dine foreldres skilsmisse og den påfølgende tomtekrangelen.

Det er ikke lenger grunn til å dvele ved Rema 1000’s Mack-krangel. Vi har funnet verdens beste øl. Dette er hva du får for blod, svette og tårer på kjøkkenet over kasserollene. Den er faktisk så god at vi bestemmer oss for å få den ut til folket. Øystein er redd for at det er nedfelt i Folkekonvensjonen at man ikke får holde så god øl for seg selv. Terningkast 7.

Femsidet terning

Vi stapper lommene fulle av flytende gull og beveger oss mot syndenes høyborg. Det er alohakveld på Lille, og vi er for anledningen kledd i blomsterskjorter, der sprader nonchalant nedover Bergens gater. Utenfor alle drømmers gravplass, fotballpuben, møter vi fire fulle folk.

– Vil dere prøve noe «good shit», gutta?, spør Øystein.

– Selger du dop til fremmede, sier en forfjamset keegasus.

– Nei, men vi kan by på litt Class A mikrobrygg, utroper Audun.

– Den første er gratis!

Flasken går på rundgang i vennegjengen, og berømmelsen lar knapt vente på seg. «Er dette Tuborg?», spør en. Han leter frem korken for å forsikre seg om at det faktisk ikke er Tuborg vi har gitt ham. «Terningskast 5», sier en annen. Vi går ut fra at han bruker en femsidet terning.

Neste gruppe er enda mer skeptisk. En mumler noe om roofies og sender pilsen videre, men guttene i gjengen drikker mer enn gjerne. «Er dette sånn dærre IPA?» spør en. «Jævla bra markedsføring, boys», sier den andre. Jess. Gjennombruddet er nært, anerkjennelsen smaker bedre enn en duggfrisk Witbier en sommerdag blant belgiske ølklostere.

Jævla eksperter

Vi har lekt oss gjennom studentghettoen. Nå er vi klare for å take on dem big boiz, og sniker Den Nye Ølja inn på Lille. Med blomster-skjortene og shaka-tegn skal vi gli inn i mengden, men til vår forskrekkelse innser vi at det eneste tropiske ved stedet er Kygo på anlegget og en yuccapalme i hjørnet. I baren står folkehelten Petter Pilgaard med venner. Vi snakker en stund om hvor kult det hadde vært å gi ham mikrobrygg, men resignerer til tre traurige typer fra Sandnes. Det viser seg at de har sitt eget nanobryggeri, og de lar seg ikke imponere av blandingen fra Europris. Faen! De vet! Alle er en jævla ekspert nå om dagen! Vi hoster nervøst noe om at akkurat denne flaska ikke ble så god, og med gråten i halsen snubler vi oss ut.

Motivasjonen er på bunn i det vi får øye på kompisen vår Emmad. Han er allerede ganske pusset. Vi tar en liten pep-talk, klasker hendene sammen og roper «DEN NYE ØLJA»! Vi hauser hverandre opp langt over grensen til det usympatiske. Vi kjenner det hjelper. Når verden går mot deg, gi den fingeren og start en sirkelrunk. Ingen kan stoppe oss nå. Vi er best i verden. VI HAR SLÅTT ENGLAND! Vi drikker den siste smuglerpilsen til en velfortjent kebab. Den eneste bekreftelsen vi trenger er vår egen.