TEKST Live Bones
foto Gry Dahl
Månedens debutant er Fredrik Hagen (25). Han er aktuell med diktsamlingen «Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg», som kommer ut i mars.
Hvordan vil du beskrive din debut «Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg»?
– Det er et vanskelig spørsmål. Det er en bok som snakker til et «du». Forlaget skrev at det er en katalog av vonde verdensbilder, det synes jeg var kjempefint. Jeg vet ikke om det er det da, men det er fint sagt.
Hvorfor valgte du å skrive dikt?
– Det er en mulighetssjanger, man kan gjøre alt i den sjangeren uten at noen kan ta deg på det. Det er enklere å være en dårlig dikter enn en dårlig romanforfatter. Så lenge det funker er det ingen som kan si noe på det, og hvis det ikke funker kan du bare si at det er sånn det skal være. De som leser dikt vet at de må gå inn med helt åpne øyne og uten forventninger til hva som skal skje.
Blir diktene dine preget av ditt eget liv?
– Selvfølgelig, forholdet mellom dikt og virkelighet er at det er jeg som skriver de. Alt filtreres jo gjennom meg. Jeg har ikke et selvbiografisk poeng, eller er opptatt av å skrive om mitt eget liv. Hvis jeg kan ta noe fra mitt liv som passer så gjør jeg det, så vel som at jeg kan ta noe jeg har lest eller sett på film. Forutsetningen er at det går gjennom meg, det går ikke an å ta ut av ligningen, men det er noe annet enn at det er selvbiografisk.
Hvordan gikk du fram i prosessen med å samle diktene til en bok?
– Jeg har de siste ti årene skrevet dikt hele tiden, og har publisert for tidsskrifter. Det å gi ut bok er noe som må skje i et forfatterskap. Jeg visste ikke nødvendigvis at det skulle bli denne boken her. Det var nok litt tilfeldig. Å gi ut en bok er noe man jobber mot, ikke for at boken er så hellig, men hvis man skal bli jævlig god på å skrive, så må man gi ut bøker nå og da. Er egentlig ikke så jævlig opptatt av at denne boken skal være så bra, den er ikke så bra heller. Den skal bare være den første boken, så kommer det noe om 15 år som begynner å bli bra.
Hvem skriver du for?
– Jeg skriver for dem som vil lytte, man har jo lyst, ikke med denne boken her da, men på sikt å skrive noe som treffer noen, så de kan føle noe eller tenke noe nytt – kjenne seg igjen. Emulere den opplevelsen man selv har hatt som leser når man virkelig har blitt truffet av en bok. Det er en sinnsykt bra følelse når det skjer med en selv, og da har man lyst til å gjøre det med andre.
Hvem er dine litterære forbilder
– Det er Paal Elstad, Jonas Rudjord, Katrine Heiberg, Sunniva Storebø og Sofia Marie Hamnes. Det er de jeg skriver med. Det er jo flere òg, men det er de nærmeste. Jeg vil bare være dem, de vennene jeg har, skulle ønske jeg var dem, de er så bra folk og de skriver så godt. Både litterært og menneskelig er de mine forbilder.
Hva driver du med når du ikke skriver?
– Nei, er det interessant da? Du kan nevne at jeg driver med litteraturformidling på Litteraturhuset, og har en serie som heter Lyrikksalongen der.