Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
09.03.2017
SAMFUNNSTOFF
Politikk på kontinentalt vis
TEKST Varg Lukas Folkman
illustrasjon Ola Lysgaard

 

Hvem vinner det franske presidentvalget?

 
En høyrepopulistisk bølge har de siste årene skylt over Europa. I Østerrike tok det tre valg-runder før høyrepopulisten Norbert Hofer måtte se slaget tapt. I en rekke andre land spås politikere av samme type solide valgresultat. Vi kommer i de neste utgavene til å se på noen av de viktigste europeisk valgene det kommende året og hvorvidt Le Pen, Wilders og andre har en reel sjanse eller ei. Først ut er det franske.

Første runde
23. april avholdes første-, og 7.mai andre runde i det franske presidentvalget. Til valg stiller en rekke kandidater hvorav tre anses som favoritter i et tett race. Disse tre er Marine Le Pen for Front National, François Fillon for Les Républicains og Emmanuel Macron for En Marche.

Den sittende presidenten, François Hollande, meldte ved slutten av 2016 at han ikke ville stille til gjenvalg etter at meningsmålinger viste at han hadde en oppslutning på så lite som 4%(!!). Med et presidentskap preget av terror, skandaler og utroskap kom det ikke som noen overraskelse at Hollande ikke stilte igjen. Heller ikke at det ikke var stort håp for det regjerende partiets, Parti Socialiste, kandidat i 2017.

Fillon
Verst har det nok gått for Fillon. Det så lenge ut som om Fillon, som mellom 2008-2012 satt som statsminister, var den klare f­avoritten i valget. Han stilte på en plattform som gikk ut på å kutte i formuesskatten, kutte i antallet offentlige ansatte og å øke pensjonsalderen til 65 år. Med andre ord en ekte Thatcher-klone.

Så kom «Penelopegate». I januar ble Fillon anklaget for å ha ansatt sin kone, Penelope, og to av sine fem barn, i det som ble kalt falske stillinger. Det er påstått at han har betalt ut så mye som 900.000 Euro i lønn for ugjort arbeid. En anklage som naturligvis har skadet sjansene hans i det nært forestående valget.

Macron
Emmanuel Macron har reist seg som fakkelbærer i kampen mot Le Pen etter slagene mot Fillon. Macron, som var finansminister u­nder Holland frem til han sluttet til fordel for presidentkampanjen sin i 2016, har selv mottatt kritikk fra flere hold.  

Hovedsakelig har han mottatt kritikk fra Le Pen for å være «gjennomsiktig». Med dette mener hun at Macron er overfladisk og uten substans. Fillon har gjentatt denne kritikken ved å hevde at Macron har «funnet opp den første president-kampanjen uten et program».

Selv kontrer Macron kritikken med at han snart vil avduke et program som vil intet mindre enn å kickstarte den franske økonomien, og redusere statens underskudd så vel som å kutte i arbeidsledigheten. Hvorfor ikke bare få slutt på all hungersnød når han først er i gang?

Le Pen
Le Pen har selv kjempet hardt for å fremstå som en samlende kandidat. Ikke bare har hun måtte renvaske Front National for en fortid preget av hat. Jean-Marie Le Pen, Marine Le Pens far og grunnlegger av p­artiet, ble offisielt utstøtt fra partiet i 2015 etter en rekke antisemittiske utsagn som f.eks at holocaust var en historisk detalj. Dramatiske kutt i immigrasjon har lenge vært Le Pens og Front Nationals varemerke. Le Pen har dog i senere tid forsøkt å vri fokus over på en politikk preget av økonomisk nasjonalisme. Da i form av EU-motstand og en rekke venstrevridde økonomiske reformer.

Denne vridningen har ikke nødvendigvis falt i god jord da Front Nationals appell fortsatt hviler på anti-immigrasjon. Som Le Pens niese Marion Marechal Le Pen, en s­tigende stjerne på partiets ytre høyre fløy, uttalte det: «Fedre er redde for at døtrene deres skal gå med burka. Om de betaler for denne i Euro eller Francs er ikke viktig».

Hvem vinner?
Mye har vært sagt om Le Pens gode sjanser når det kommer til presidentvalget. Hun er også spådd å vinne den første runden da hun på meningsmålinger jevnt leder med rundt 26% av stemmene.

Siden ingen forventes å få en majoritet av stemmene vil dog en andre runde av valget avholdes 7. mai. Her er situasjonen en annen. På samtlige meningsmålinger spås Le Pen å tape i en duell mot både Macron og Fillon – selv post-«Penelopegate». Mye har blitt sagt om menings-målingenes sannferdighet etter deres mangelfulle målinger i 2016, men her er de vesentlig klarere enn de var da.

Det er derfor med en viss trygghet at en kan anta at det nok ikke vil være president Le Pen som ønskes velkommen til Norge etter valget.

SAMFUNNSTOFF
Politikk på kontinentalt vis
TEKST Varg Lukas Folkman
illustrasjon Ola Lysgaard

 

Hvem vinner det franske presidentvalget?

 
En høyrepopulistisk bølge har de siste årene skylt over Europa. I Østerrike tok det tre valg-runder før høyrepopulisten Norbert Hofer måtte se slaget tapt. I en rekke andre land spås politikere av samme type solide valgresultat. Vi kommer i de neste utgavene til å se på noen av de viktigste europeisk valgene det kommende året og hvorvidt Le Pen, Wilders og andre har en reel sjanse eller ei. Først ut er det franske.

Første runde
23. april avholdes første-, og 7.mai andre runde i det franske presidentvalget. Til valg stiller en rekke kandidater hvorav tre anses som favoritter i et tett race. Disse tre er Marine Le Pen for Front National, François Fillon for Les Républicains og Emmanuel Macron for En Marche.

Den sittende presidenten, François Hollande, meldte ved slutten av 2016 at han ikke ville stille til gjenvalg etter at meningsmålinger viste at han hadde en oppslutning på så lite som 4%(!!). Med et presidentskap preget av terror, skandaler og utroskap kom det ikke som noen overraskelse at Hollande ikke stilte igjen. Heller ikke at det ikke var stort håp for det regjerende partiets, Parti Socialiste, kandidat i 2017.

Fillon
Verst har det nok gått for Fillon. Det så lenge ut som om Fillon, som mellom 2008-2012 satt som statsminister, var den klare f­avoritten i valget. Han stilte på en plattform som gikk ut på å kutte i formuesskatten, kutte i antallet offentlige ansatte og å øke pensjonsalderen til 65 år. Med andre ord en ekte Thatcher-klone.

Så kom «Penelopegate». I januar ble Fillon anklaget for å ha ansatt sin kone, Penelope, og to av sine fem barn, i det som ble kalt falske stillinger. Det er påstått at han har betalt ut så mye som 900.000 Euro i lønn for ugjort arbeid. En anklage som naturligvis har skadet sjansene hans i det nært forestående valget.

Macron
Emmanuel Macron har reist seg som fakkelbærer i kampen mot Le Pen etter slagene mot Fillon. Macron, som var finansminister u­nder Holland frem til han sluttet til fordel for presidentkampanjen sin i 2016, har selv mottatt kritikk fra flere hold.  

Hovedsakelig har han mottatt kritikk fra Le Pen for å være «gjennomsiktig». Med dette mener hun at Macron er overfladisk og uten substans. Fillon har gjentatt denne kritikken ved å hevde at Macron har «funnet opp den første president-kampanjen uten et program».

Selv kontrer Macron kritikken med at han snart vil avduke et program som vil intet mindre enn å kickstarte den franske økonomien, og redusere statens underskudd så vel som å kutte i arbeidsledigheten. Hvorfor ikke bare få slutt på all hungersnød når han først er i gang?

Le Pen
Le Pen har selv kjempet hardt for å fremstå som en samlende kandidat. Ikke bare har hun måtte renvaske Front National for en fortid preget av hat. Jean-Marie Le Pen, Marine Le Pens far og grunnlegger av p­artiet, ble offisielt utstøtt fra partiet i 2015 etter en rekke antisemittiske utsagn som f.eks at holocaust var en historisk detalj. Dramatiske kutt i immigrasjon har lenge vært Le Pens og Front Nationals varemerke. Le Pen har dog i senere tid forsøkt å vri fokus over på en politikk preget av økonomisk nasjonalisme. Da i form av EU-motstand og en rekke venstrevridde økonomiske reformer.

Denne vridningen har ikke nødvendigvis falt i god jord da Front Nationals appell fortsatt hviler på anti-immigrasjon. Som Le Pens niese Marion Marechal Le Pen, en s­tigende stjerne på partiets ytre høyre fløy, uttalte det: «Fedre er redde for at døtrene deres skal gå med burka. Om de betaler for denne i Euro eller Francs er ikke viktig».

Hvem vinner?
Mye har vært sagt om Le Pens gode sjanser når det kommer til presidentvalget. Hun er også spådd å vinne den første runden da hun på meningsmålinger jevnt leder med rundt 26% av stemmene.

Siden ingen forventes å få en majoritet av stemmene vil dog en andre runde av valget avholdes 7. mai. Her er situasjonen en annen. På samtlige meningsmålinger spås Le Pen å tape i en duell mot både Macron og Fillon – selv post-«Penelopegate». Mye har blitt sagt om menings-målingenes sannferdighet etter deres mangelfulle målinger i 2016, men her er de vesentlig klarere enn de var da.

Det er derfor med en viss trygghet at en kan anta at det nok ikke vil være president Le Pen som ønskes velkommen til Norge etter valget.

Neste artikkel
Master: Vær lønnsom. Vær korrupt!