Blood Command har tatt et dypdykk inn i sjelen og selvmordskulturer.
Tekst: Anna Nordahl Carlsen
Foto: Øystein Grutle Haara
Etter to album, en rekke EP’er og fire radiohits er Blood Command mer sultne på suksess enn noensinne. Fem år med ventetid er gått, og bandet er i dag aktuelt med sitt tredje album, Cult Drugs. Med ny vokalist og nye virkemidler, er albumet blitt møtt med knallgod kritikk, og er i følge bandet selv deres hittil beste. Publikum kan vente seg dansbar punkrockmusikk, inspirert av filmer folk ikke forstår seg på. Band-medlemmene har i det siste fordypet seg i rave-kultur og karismatiske sekter som Heaven’s Gate. Disse temaene og den tiltakende politiske manipulasjonen i vår tid, danner inspirasjonsgrunnlaget for tekstene og tematikken på Cult Drugs.
Velkommen tilbake på spillebanen. Hva har dere gjort de siste fem årene?
— Planen er å rocke masse løs og ikke la det gå så lang tid til neste plate.
— Cult Drugs er sånn punch som er «spiket» med gift slik at du dør. Populært hos selvmordskulter. En kult har kommet sammen og bestemt seg for at dette er den beste idéen. Dette dør vi for. Ikke ulikt faen meg alt annet her i verden. Du har garantert mange oppfattelser av ting og saker som er basert på fantasi, akkurat som kultene. Og det er det vi mener med platen og tittelen. Platen er obviously den beste vi har laget til nå.
— Veldig bra. Hun er så flink og så lett å jobbe med. Tok tingene veldig fort og har en hunger for rock. Hunger for rock er søren meg det viktigste i et rockebandband.
— Filmer. Alle filmer man ikke skjønner driten av på slutten. San Diego based musikk. Hot Snakes, Drive Like Jehu, The Locust, Some Girls. Masse synthgreier; New Order, Depeche Mode, Yazoo. Fjellturer.
— Et fyrverkeri av en konsert du ikke vil gå glipp av.