Torsdag 21. april meldes det om en skyteepisode på Camps-Élysées – knappe tre dager før den første valgomgangen i det franske presidentvalget. Gjerningsmannen skal uanmeldt ha skutt mot en parkert politibil. Han dreper en betjent, to andre går fra det med skader. Selv blir han skutt og drept på stedet.

Torsdag kveld var han eneste synlige ledd i angrepet, men etterforskere stiller spørsmål om hvor alene han var. Snaue to og en halv time etter hendelsen erklærer terrororganisasjonen IS seg som pådrivere bak skytingen. Dette vekker nye spørsmål, da det vanligvis går minst tolv timer før de tar på seg skylden. Visste de om dette i forkant?

Andre valgomgang tar sted søndag 7. mai. Det står mellom høyrepopulisten Marine Le Pen og sentrumsorienterte Emmanuel Macron. Forrige valgomgang, 23. april, samlet flere hundre aktivister seg til voldsomme demonstrasjoner mot Le Pen. Dette resulterte i brente biler, vandaliserte eiendommer og 143 arresterte.

Hva har den økende uroen å si for valgkampen? Hjelper det Le Pen, som mange tror, at terrorangrep forekommer så tett opp mot andre, og siste, valgomgang? Hvordan reagerer yngre på skudd og opprør?

Antoine, 20 (avbildet over) / Student, Paris.

Med tanke på nylig skyteepisode, protester og demonstrasjoner, føler du deg utrygg?

– Dette er en stor by. Nevnte hen­delser er ikke et så tilstedeværende problem som media gjør det til. Om jeg er redd noe, er det politiet. Jeg tror ikke vi trenger å bli beskyttet i like stor grad som de prøver på. Den synlige rollen til betjenter, militærmakt og bevæpnede styrker dyrker en fryktkultur i folket.

Påvirker slike hendelser ditt po­lit­iske standpunkt og/eller din stemme i det franske valget?

– Absolutt ikke.

Tror du lignende angrep vil oppstå i framtiden?

– Noen, men ikke nevneverdig mange eller store.

Deltar du i protester?

– Nei. Jeg tror det er viktig at folk overveier konsekvensene av disse opprørene. Vi trenger først av alt å snakke sammen. Demonstrasjoner blir ofte enveiskommunikasjon.

Hvor står du politisk?

– Jeg velger å ikke stemme da jeg ikke støtter noen av kandidatene. Flere lar sin stemme styres av et avsky for én kandidat, ikke av faktisk engasjement.

Etienne 20, Salomon 22 og Sofiane 25 / Studenter, Paris.

Med tanke på nylig skyteepisode, protester og demonstrasjoner, føler dere dere utrygg?

– Vi er litt redd, men bare for skytingen. Demonstrasjonene må fortsette, vokse og bli flere.

Påvirker slike hendelser deres politiske standpunkt og/eller deres stemme i det franske valget?

– Nei, vi vet alle hva vi tror på.

Hvor står dere politisk?

– Det er ingen i dette valget som deler våre tanker om politikken. Vi ønsker heller ikke å stemmer på noe tilfeldig, bare for å ikke støtte noen andre. Valget får klare seg uten våre stemmer.

Tror dere lignende angrep vil oppstå i framtiden?

– Vi håper demonstrasjonene fort­setter! Folket burde bruke sin rett til å si ifra. Vi trenger flere protester, flere opprør!

Deltar dere i protester?

– Vi gjorde før, men vi er ikke faste deltagere lenger.

Mathilde, 20 / Student, Paris

Med tanke på nylig skyteepisode, protester og demonstrasjoner, føler du deg utrygg?

– Jeg er litt redd, men mest av alt er jeg sint. Sint på den politiske situasjonen i Frankrike, men også sint på folk. Folk sloss mot folk, det er det som er skummelt.

Påvirker slike hendelser ditt politiske standpunkt og/eller din stemme i det franske valget?

– Nei, det styrker heller egne meninger. Tanker og oppfatninger jeg har blir bekreftet.

Hvor står du politisk?

– På søndag stemmer jeg på Macron. Det er et taktisk valg, da jeg ser på han som beste utfall. Min stemme tas ikke ut av et engasjement for Macron, men et valg mot Le Pen.

Tror du lignende demonstrasjoner vil oppstå i framtiden?

– Vi har et privilegium i å kunne bidra til å snu situasjonen gjenn­om demonstrasjoner. Jeg tror dem­­onstrasjonene vil fortsette å skje.

Deltar du i protester?

– Ja, det gjør jeg. Hadde jeg visst om opprøret mot Le Pen forrige søndag, hadde jeg deltatt. Vi må demonstrere!

Okkupert

Jeg befinner meg på en flyplass i Paris. Jeg kan se syv bevæpnede, militært kledde menn. De smiler ikke, møter ingen blikk, bare følger med. Det primitive i meg stoler ikke på at de har kontroll.

Det er en konflikt mellom sikkerhet og frihet som er å finne i Paris’ offentlighet. De bevæpnede for­hindrer kanskje et antall situasjoner, men dyrker også, som Antoine sier, en fryktkultur.

De fleste jeg har fått møte har sterke, og noen mer radikale, meninger om politikken og samfunnet de er del av. En fellesnevner er at ingen snakker varmt om den tydelig visuelle rollen politiet har fått i gatene.