TEKST Mats Vederhus & Tobias Apeland Salomonsen
Illustrasjon Ida Neverdahl
Homoforfølgelse i Russland kan dateres tilbake til 1500-tallet da den første tsaren, Ivan den grusomme, innførte lovgivning mot homofili. Stalin kriminaliserte det i 1933. I 2013 slengte Putin seg med på lasset.
– Å være homofil i Russland er ikke lett. Hvis man ser ut som en vanlig person uten piercinger, farget hår eller spesiell klesstil, får man ikke problemer. Men hvis man har på seg tettsittende klær eller har farget håret sitt, skiller man seg veldig ut. Spesielt i små byer, sier Andrew Zakirov.
Stoff møter den 25 år gamle frilansfotografen i en park i St.Petersburg. Han er en av mange i Russland som blir undertrykt på grunn av sin seksuelle legning.
Straffes av staten
Moskva 2013: Putin vedtar en anti-propaganda-lov som forbyr all form for positiv omtale av ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner overfor mindreårige. Loven medfører at homofili ikke kan omtales i media, og gjør det straffbart å vise sin seksualitet offentlig. Til tross for at homofili ble vedtatt avkriminalisert i 1993, er LHBT-miljøet i Russland sterkt undertrykket, og homofobe holdninger står høyt i Russland.
I Zakirovs hjemby Severomorsk, har han opplevd å bli stanset på gaten av mennesker som sier «Hva faen, hvorfor har du på deg tettsittende klær? Er du homofil?»
Derimot påpeker Zakirov at det i St.Petersburg er relativt normalt å være homofil.
Det ble blant annet i 2011 holdt en liten, men ulovlig pride-parade i byen. Etter anti-propaganda-loven fra 2013 er nok slike demonstrasjoner langt mer utfordrende og risikofylte å få til.
– Ofte blir jeg hjemme heller enn å gå ut på gaten i byen hvor jeg kommer fra, sier Zakirov. På grunn av fysisk og psykisk vold.
«Det kommer til å gå over»
Selv blant Zakirovs nærmeste familie har det vært utfordrende å stå frem som homofil. Han har fortalt sin mor om det.
– Jeg husker det som om det var i går. Jeg tok med meg mamma til stranden. Vi satt der og drakk vin da jeg bare sa rett ut at jeg er homofil. Hennes umiddelbare reaksjon var at «Det kommer til å gå over». Jeg sa, «Nei, nei, mamma, det kommer ikke til å gå over». Deretter spurte hun om jeg har hatt sex med en jente, og jeg sa at det ikke kunne falle meg inn.
Han sukker.
– Etter et par år sa hun til meg at hun var så lei seg for at jeg var ødelagt. Jeg forklarte henne at jeg ikke er som en iPhone man kan slå av og på eller reparere. “Dette er meg, og jeg vil ikke endre meg,” sa jeg. Nå virker det som om hun holder på å akseptere meg mer.
Som mesteparten av Russlands befolkning tilhører moren den russisk ortodokse kirken, forteller Zarikov. Kirken har nære bånd til Putin, og har flere sterke utspill mot LHBT-miljøet i Russland.
Grunnloven har forrang over menneskerettigheter
På aktivistnettsiden gay.ru leste Zakirov nettopp at en kjent homofil aktivist i St.Petersburg for noen dager siden forlot huset sitt uten telefon, og hun har ikke blitt sett siden. Man antar at hun er blitt drept.
– Det er en skummel situasjon. I en ideell verden ville jeg flyttet til Sverige eller Norge, men det er vanskelig økonomisk, sier Zakirov.
Han mener at situasjonen for LHBT-miljøet har blitt verre etter at anti-propaganda-loven ble vedtatt i 2013. Russiske LHBT-aktivister forsøkte under vedtaket å demonstrere mot loven, noe som medførte en pågripelse og bøtelegging av Nikolaj Bajev, Nikolaj Aleksejev og Aleksej Kiselev. Etter å ha anket og tapt de første rettsrundene, fikk de til slutt medhold i menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg så sent som i juni 2017.
Fordi den russiske grunnloven gis forrang over EMD, er det lite sannsynlig at medholdet vil ha noen praktisk innvirkning i Russland.
Dermed er fremtiden til aktivistene, Andrew Zakirov og resten av LHBT-miljøet i Russland fremdeles usikker.