Se og hør her og nå #5
Spe på med litt kulturkapital fra vår tidligere ansvarlige redaktør.
19. september 2017
TEKST Varg Lukas Folkman
Foto Maiken Larsen Solholmvik

 

Månedens favoritter.

 

FILM
Memories of Murder (2003)

Filmindustrien i Korea er virkelig noe det kun går an å undervurdere. Spesielt har et par regissører, Joon-Ho Bong og Chan-wook Park, slått seg opp internasjonalt som noe av det ypperste moderne film har å by på. Mye kan sies om Parks The Handmaiden fra 2016, men Bongs Memories of Murder fra 2003 må sies å være det beste som har kommet fra paret til nå. Se den! Du skylder deg selv det.

LÅT
Softcore untd. – Skolebenken (2017)

Verdensrommet er noe av det beste, om ikke det beste, å finne av musikk i Bergen for tiden. Softcore untd. har  gått sammen med Sushi fra Sushi x Kobe, og truffet gull. «Skolebenken» er en strålende låt. Alt en liker fra Verdensrommet i symbiose med Sushis insisterende vokal. Venter i spenning på ny musikk.


BOK
Ronald Numbers – Galileo Goes to Jail and Other Myths about Science and Religion (2010)

Er du interessert i vitenskap, vitenskapshistorie, religion, apoleg-etikk eller noe løst knyttet til disse temaene før er Galileo Goes to Jail boken for deg. Boken nøster sakte, men sikkert opp i en rekke myter rundt religionens påståtte rolle i å stikke kjepper i hjulene for vitenskapen. Det er fascinerende, så vel som øyeåpnende.


BOK
John Gray – Straw Dogs (2004)

Verden går fremover, vi blir stadig mer siviliserte og går aldri tilbake, ikke sant? Ikke om du spør John Gray. Han er britisk filosof og erklært pessimist, og tror ikke på menneskets fremgang. Vi har aldri vært noe annet enn destruktive, og vi står alltid i fare for å falle tilbake til mer destruktive vaner. Vi stoler på at teknologien skal redde oss, men den vil alltid ligge i hendene til feilbarlige mennesker – Facebook blir aldri bedre enn trollene som bruker siden. Les for en god dose pessimisme.


FILM
I Am Love (2009)

Jeg elsker film, og min favorittskuespiller er uten å nøle Tilda Swinton. Ingen som har sett We Need to Talk About Kevin eller Only Lovers Left Alive kan betvile det, men hennes beste film er klart italienske I Am Love. Her spiller hun en inngift russer i en velstående italiensk familie. Alt går fremragende frem til, du gjettet det, hun faller for en ung kokk. Det sprenger ikke kreativitetens grenser, men herregud for en film som følger av det.


ALBUM
Weyes Blood – Front Row Seat to Earth (2016)

Weyes Blood sitt tredje album høres ikke ut som om det hører til i det 21. århundre. Om noe virker det som noe en ville ha kommet over på radioen på 60-tallet, eller kanskje en litt vågal konsert i en kirke. Det er vakkert, silkemykt og vanskelig å beskrive. Sjekk det ut.