TEKST Ingeborg Katie Åtland
Foto Henrik Follesø Egeland

Studentene som flytter inn i det nye bygget til fakultet for kunst, musikk og design mener de er blitt glemt i ønsket om et signalbygg. – Det er bare en stor show-off, sier kunststudent Bea Bolstad.

 
– Mange føler at bygget ikke er for dem, men at dette er en eneste stor show-off!, sier kunststudent Bea Bolstad.

UiB sitt nye fakultet for kunst, musikk og design, tidligere Kunst og Designhøgskolen og Griegakademiet, inviterte i august studenter inn i nytt skolebygg på Møllendal. Dette skal erstatte de seks separate lokalene fakultetet tidligere har leid rundt om i byen. Alle studentene skal under samme tak, men mange er misfornøyde. Infrastrukturen er et av problemene.

– Bygget er utrolig stort, men studentene har det trangt. Vi sitter nærmest oppå hverandre og jobber. Det er vanskelig å tilpasse seg et bygg man ikke føler noe tilhørighet til, sier Bolstad.

Hun forklarer det med at inngangspartiet og resepsjonen er tildelt store åpne saler mens studentene er stuet vekk på det hun mener er radikalt mindre områder enn før.

– Distribusjonen av plass er merkelig, sier hun.

Menneskefiendtlig bygg
Det er ikke bare infrastrukturen som kritiseres, men også andre utfordringer som påvirker studentenes evne til å tilpasse seg.

Kunststudent Thor Tao føler seg ubekvem med å bruke prosjekthallen som han mener er ekstremt vanskelig og dyr å vedlikeholde.

– Jeg jobber mye her. Når folk søler maling på gulvet kommer det fagfolk og sliper flekkene vekk. Hva koster dette? Jeg ønsker ikke å bruke skolens penger, samtidig må jeg jobbe, forteller han.

I tillegg står flere av rommene halvferdige og ytterlige verksteder er helt avgrenset for bruk. Sen bestilling av verktøy fører til en ufullstendig infrastruktur, der studentene står uten nødvendig utstyr.

Det at forskjellige rom i bygget ikke er helt ferdig mener Tao er greit nok, men det er tilretteleggingen av bygget som gjør han og andre studenter mest frustrert.

– Det er ergerlig at det er blitt et så menneskefiendtlig bygg som er så lite tilrettelagt for kunstproduksjon. Det føles som vi er puttet inn i et maskineri der å slukke lys, åpne vinduer og å trekke ned solskjerming er utenfor egen makt. Jeg har enda ikke møtt noen som kan slukke lysene, forteller han.

En annen ting Tao trekker frem som problem er at man trenger nøkkelkort for all ferdsel i bygget.

– Jeg må bruke det fire ganger bare for å komme meg fra eget studio til kafeteriaen. Det er utrolig plagsomt, sier han.

– Vi er klar over at det er studenter som har problemer med å finne seg tilrette

Vi er klar over at det er studenter som har problemer med å finne seg tilrette

Redd for å stå frem
Det var det anerkjente arkitektselskapet Snøhetta som vant anbudet Statsbygg lyste ut for tolv år siden. Bygget vi ser i Møllendalsveien i dag er likevel ikke det samme som ble presentert i arkitektkonkurransen 2005. Taket var vingeformet og bygget betraktelig mindre. Det fikk da kritikk fra flere politikere og arkitekter for å være kjedelig. Prislappen på bygget er en milliard kroner.

STOFF har pratet med flere studenter som ikke ønsker å stå frem i media fordi de er redde for å kritisere et så kostbart prosjekt, men som bekrefter Bolstad og Taos uttalelser: Bygget i seg selv virker stort, men de plassene man primært oppholder seg er små og upraktiske.

Jobber mot original planløsning
På grunn av plassmangel og uferdige verksteder har flere masterstudenter flyttet tilbake til deres tidligere lokaler i Vaskerelven, men her går leiekontrakten ut til jul. Leder for fakultetets studentutvalg, Fridtjof Wesseltoft skriver i en e-post til STOFF at de har fått flere fantastiske verksteder, men at det ikke finnes noen deadline for når disse skal være tilgjengelig for studentene.

– Bygget inneholder (32 red.adm.) verkstedsrelaterte rom, men infrastrukturen er ikke enda på plass, sier Wesseltoft.

Han hevder også at flere av de som jobber for å få verkstedene ferdig er overarbeidet og at det ikke virker som om noen har noen ide om når det skal være ferdig. Han kan også bekrefte at plassmangelen er en realitet.

– I prosessen ble bygget nedjustert fra 24.000 til 15.000 kvm på grunn av det økonomiske aspektet. Skolen ble tegnet for en mindre antall studenter enn det vi er i dag, sier han.

– Det er også før man legger til stipendiatene vi må ta i mot som en del av universitetet. Det er ikke å feie under teppet at vi har mindre plass enn det vi ønsket og for mange er dette et problem. Det er trist at det tidligere dekanatet ikke så disse utfordringene.

Wesseltoft forteller at studentene nå jobber med å finne fungerende løsninger som går ut over byggets originale planløsning og romfordeling på egenhånd. Et eksempel er at flere av malerstudentene har tatt i bruk prosjektrom for maleri som sitt eget klasserom. Dette er et verksted som ikke egentlig skal brukes til dette formålet. Masterstudentene har også flyttet ut i nabobygget som til vanlig fungerer som lager.

Dekanen innrømmer problemet
– Vi er klar over at det er studenter som har problemer med å finne seg tilrette, sier Frode Thorsen, Dekan ved KMD.

– Hva skjer når leiekontrakten på lokalet i vaskerelven der mange studenter er flyttet tilbake til går ut til jul?

– En gruppe studenter fikk problemer med å forholde seg til de nye arealene, og flyttet tilbake til lokaler de hadde før innflytting. Dette for at de ikke skal få kraftige brudd med arbeidet de jobbet med. I høst og vinter skal vi vurdere hvordan vi kan tilpasse oss bedre.

– Hvorfor sa dere opp leiekontraktene og flyttet inn et bygg som ikke var klart for studentene?

– Det man visste var at det ville være prøvedrift. Det å flytte inn i nytt bygg er en omfattende og uoversiktlig prosess. Vi erfarer at det er vanskelig å ta høyder for alle eventuelle utfordringer som oppstår. Vi trenger åpenbart tid for å flytte inn i bygget på en effektiv måte, sier Thorsen.

Han poengterer at nybygget er et helt annet type bygg enn det studentene er vant til og mener det ikke kan sammenlignes med situasjonene i tidligere lokaler.

– Vi er nå i prøvedrift fram til mars. Dette innebærer at vi gjør oss erfaringer og tilpasninger, og må muligens bygge om noen av lokalene etterhvert.

Fulgt opp behovene fra KMD
Snøhettas prosjektleder Astrid Renata Van Veen sier til STOFF at de har fulgt opp plass-programmet utgitt av KMD.

– Dette er senere bearbeidet og optimalisert i samarbeid med Statsbygg og KMD, sier hun.

Prosjekthallen i andre etasje har, som kunststudent Tao nevner, et kubbegulv bestående av 100.000 furuklosser lagt for hånd. Tao forteller at det har vært diskusjon hvorvidt dette er passende for et arbeidsområde.

Veen stiller seg uforstående til kritikken om at gulvet ikke fungerer som arbeidsplass og at det må slipes av fagfolk hver gang man søler.

– Alle byggets rom er arbeidsrom, og materialene tilrettelagt tung påkjenning. Det må være greit om det blir flekker og hull omkring. Det er ikke til pynt, sier Veen.

Det store kubbegulvet kaller Veen for hjertet av bygget. Her skal de seks avdelingene møtes og dele på en felles flate.

Framover
På omvisning arrangert NIL Bergensgruppen og Snøhetta geleides STOFF gjennom det nye bygget.

– Nå har studentene vært her en måned. Det er en smertefull overgang, men vi begynner å lande. Til jul er jeg sikker på at mye er veldig annerledes, sier Ellen Lien, seniorkonsulent ved KMD, til de oppmøtte.

Kunststudent Bea Bolstad er også positiv til fremtiden på tross av problemene de står ovenfor nå.

– Etter åpningen, når Statsbygg og Snøhetta er ferdig å vise seg frem, tror jeg skolen kommer til å se radikalt annerledes ut. Studentene kommer omsider til å ta den plassen de trenger, sier hun.