Vil ha to fastleger
– Studenter har et potensial for å gå mer til fastlegen. Det er leit, fordi fastlegen er jo et sted å gå når man har helseplager. Det er et lavterskeltilbud, og flere opplever dette som enklere å oppsøke enn for eksempel Studentenes Psykiske Helsetjeneste eller legevakten, sier Eivind Valestrand, leder i Norsk Medisinstudentforening (Nmf).
22. oktober 2017
TEKST Audun Brendbekken
Foto Petter Lysgaard

 

Studenter bor ofte på to steder, men har kun tilgang på én fastlege av gangen. Norsk Medisinstudentforening krever bedre oppfølging av studenters helse, men Helse- og omsorgsdepartementet setter seg på bakbeina.

 
– Studenter har et potensial for å gå mer til fastlegen. Det er leit, fordi fastlegen er jo et sted å gå når man har helseplager. Det er et lavterskeltilbud, og flere opplever dette som enklere å oppsøke enn for eksempel Studentenes Psykiske Helsetjeneste eller legevakten, sier Eivind Valestrand, leder i Norsk Medisinstudentforening (Nmf).

Et lavterskeltilbud
Studenter, som særegen gruppe, har ofte to bopæler i løpet av året. Siden fastlegeordningen i Norge tilsier at man kun skal ha én fastlege som er ansvarlig for oppfølging av helse, må studenter i dag velge mellom å ha denne tilgangen hjemme eller i studiebyen. Valestrand mener at studenter må tilbys en ekstra fastlege på studiestedet.

– Mange har et godt forhold til sin fastlege, og ønsker ikke å bytte. I tillegg er mange studenter hjemme flere ganger i året, og kan møte fastlegen sin da. Men, det betyr også at de ikke har denne tilgangen på studiestedet ved behov, sier han.

Det er ikke bare studenter som mangler fastleger. Det siste halvåret har den nasjonale mangelen på fastleger vært debattert hyppig i media. Leder av Norsk Forening for Allmennmedisin (NFA), fastlege Petter Brelin, er opptatt av hva en todeling av fastlegeordningen vil gjøre med kvaliteten på helsetjenestene.

– Studenthelse er i dag litt tilfeldig og dårlig organisert. Vi bør revidere strukturen, men å gi to fastleger på forskjellige steder felles hovedansvar for oppfølging av studentens helse, innbyr til kommunikasjonsproblemer mellom de ansvarlige legene som kan gå ut over studenten.

Statssekretæren i Helse- og Omsorgsdepartementet, Frode G. Hestnes, viser til at regjeringen har jobbet for å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet. Antallet kommunale psykologer er mer enn doblet under Solberg I, og 5 millioner ble bevilget arbeid for studenters psykiske helse i statsbudsjettet 2016.

– Regjeringen ser på måter å bedre fastlegeordningen på nå. Det er viktig at studenter benytter seg av fastlegen der de bor, og de som flytter bør derfor vurdere å bytte fastlege. En ny ordning hvor studenter skal ha to fastleger er ikke et tiltak vi vurderer nå, sier Hestnes.

Forebyggende fastlege
Et problem ved todeling av fastlegetjenesten per i dag er at pasientjournaler ikke er tilgjengelig mellom de forskjellige sykehusene. Dataene hører hjemme på sykehuset, og en student fra Stavanger kan ikke avgi sine journalopplysninger direkte ved innleggelse på Haukeland.

– Jeg anbefaler studenter å bytte fastlege så fort de har flyttet. Gjort på en riktig måte kan denne være et holdepunkt for unge folk på nytt sted. Fastlegen skal ikke ordne alt, men hjelper deg med å finne frem, sier Brelin.

Det er mange ting som skal falle på plass på et nytt sted, og Studenters Helse- og Trivselundersøkelsen (SHoT) 2014 viste at én av fem studenter sliter psykisk. Det er dobbelt så mange som for resten av befolkningen.

– Det er ingen «quick fix» for at en av fem studenter sliter psykisk. Det er derfor vi trenger bedre tiltak for å forebygge og hjelpe tidlig i sykdomsforløpet. Enklere tilgang til fastlegen kan for eksempel bidra til at lettere helseplager ikke utvikler seg til alvorlige depresjoner, sier
Valestrand.

Studenthelsemelding
SHoT 2014 så ikke på fastlegeordningen spesifikt. De viktigste forklaringsvariablene for dårlig psykisk helse var knyttet til lav stabilitet i personlighet, samt sosial ensomhet, skadelig alkoholatferd og negativt selvbilde. Foruten SHoT, som gjøres hvert fjerde år, finnes det lite informasjon om studentenes helse på nasjonal basis. Nmf krever en bredere utredning av studenters psykiske og fysiske helse fra Helse- og Omsorgsdepartementet, forklarer Valestrand.

– I samfunnet har det ikke skjedd nok for å ivareta studenters helse de siste årene. Vi behøver en nasjonal studenthelsemelding for å identifisere de gode og viktige tiltakene for studenters helse, sier han.

Norsk Studentorganisasjon (NSO)vedtok i april 2016 en resolusjon om krav på en nasjonal studenthelsemelding. Her argumenteres det for at studenthelse må defineres som et eget område innen folkehelsen, og at studenter må ha tilgang på helsetjenester både på hjemstedet og studiestedet.

– Vi vet at mange studenter vegrer seg for å bytte fastlege, og heller bruker kommunal legevakt. Det ville vært positivt med en ekstra fastlege, som også kunne avlastet kommunen. Studenten ville vært tjent med en timeavtale hos fastlegen heller enn å vente timesvis på legevakten, sier Mats Johansen Beldo, leder i NSO.

I Helse- og Omsorgsdepartementet anses funnene fra SHoT som såpass viktige at det settes av midler til gjentakelse av undersøkelsen innenfor tilskuddet til studenters psykiske helse. Hestnes mener derimot ikke at det er behov for noen større utredning av studenthelse i dag.

– Selv om studenter melder om en utfordrende hverdag, er høyere utdanning en viktig faktor for god helse senere i livet. I tillegg er flertallet av studentene blant gruppene i Norge med best helse, og vi har derfor ikke på nåværende tidspunkt planer om å lage en egen stortingsmelding om studenthelse, sier Hestnes.

SHoT 2018 skal inkludere spørsmål til norske studenter i inn- og utland om deres tilgang på og bruk av fastlege i studiebyen sin.