Rettssikkerheten under angrep
Når 19 av 20 rettshjelptiltak enten må omlegge eller nedlegge store deler av driften, lurer vi på hvordan regjeringen kan begrunne kuttet slik de gjør. Ordbruken er en tilsløring av virkeligheten. For det er i realiteten tale om en nedprioritering av rettssikkerheten. Kall en spade for en spade, statssekretær. Forslaget er en åpenbaring, for det innebærer at du faktisk kan sette en prislapp på rettssikkerhet i Norge. En prislapp på 15 millioner kroner.
3. november 2017
TEKST Hermon Melles, saksbehandler ved Jussformidlingen i Bergen
Foto Privat

 

Vi lever i farlige tider – menneskerettighetenes betydning undergraves, presumsjonen om uskyld i strafferetten trues, og med forslag til nytt statsbudsjett er nå rettssikkerheten på vei til å bli et gode forbeholdt de rikeste. Nei kjære leser, jeg snakker ikke om USA.

 
Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2018 har vekket en rekke reaksjoner blant befolkningen. Avisene skriver om den såkalte «Tesla-avgiften» og den uvelkomne økningen i NRK-lisensen. Ett av de mest dramatiske forslagene er imidlertid regjeringens forslag om å kutte støtten til spesielle rettshjelptiltak med 15 millioner kroner. Det kan være grunn til å spørre om den største trusselen rettssikkerheten i Norge står overfor, er staten selv.

Den betydelige innskrenkningen av ressursene til Jusshjelpa i Midt-Norge og Jussformidlingen i Bergen, vil føre til nedleggelser av hele eller store deler av virksomhetene. Rettshjelpstiltakene og krisesentrene over hele landet vil oppleve kutt på bortimot 44 prosent, og Gatas økonom og Barnas Jurist – som tidligere i år vant menneskerettighetsprisen – varsler allerede om nedleggelse.

Med ønske om «å få til løftet vi har gitt til vergemålsordningen», er begrunnelsen Brein-Karlsen, statssekretæren til Justisministeren har gitt for det brutale kuttet. Det siktes da til vergemålsordningen som i statsbudsjettet for 2018 har blitt foreslått økt med 43 millioner kroner. Statssekretæren har nærmere uttalt i denne sammenheng at de «prioriterer det [de] mener er aller viktigst, nemlig å styrke rettssikkerheten til dem som trenger det mest».

Alle de rammede rettshjelpstiltakene yter gratis juridisk bistand til ressurssvake privatpersoner. Jussformidlingen alene mottar omlag 6 000 henvendelser årlig fra folk med juridiske problemer. Hvem skal garantere for rettssikkerheten til disse menneskene når de tiltakene som yter gratis rettshjelp blir presset til å legge ned?  Hvor skal «Nisja» som lever i et voldsregime i hjemmet ringe når krisesenteret er lagt ned? Hvor skal den trakasserte arbeidstakeren gå når rettshjelpstiltakene er lagt ned? Hvor skal 12 år gamle «Vegard» søke hjelp når støttesenteret for incest er lagt ned?

Når 19 av 20 rettshjelptiltak enten må omlegge eller nedlegge store deler av driften, lurer vi på hvordan regjeringen kan begrunne kuttet slik de gjør. Ordbruken er en tilsløring av virkeligheten. For det er i realiteten tale om en nedprioritering av rettssikkerheten. Kall en spade for en spade, statssekretær. Forslaget er en åpenbaring, for det innebærer at du faktisk kan sette en prislapp på rettssikkerhet i Norge. En prislapp på 15 millioner kroner.