TEKST Ola Lysgaard
Plakater Margrethe Pedersen, Georgina Terragni, Emmelie Salomonsson, Camilla Gjerde Lund, Birgithe Cecilie Solstrand, Daniel Bekken

Hva er bybildets beste plakater?

 
Et gigantisk bomberom med konsertscene, dansegulv og barer, driftet av frivillige studenter i snart 70 år. Hulen er unik på mange fronter, og det strekker seg også til hvordan de lager plakater. Jeg var selv designer for dette bomberommet 2014-15, men «plakatbergen» er såpass mikroskopisk at jeg nesten ikke kan ekskludere alle aktørene jeg har vært innom fra denne spalten. Særlig ikke når Hulen har hatt en stor utvikling siden da.

Med tre arrangementer nesten hver uke har Hulen mange plakater som må produseres fort. Små band, som gjerne ikke har noe promomateriale, gjør at plakatene ofte må lages helt fra bunnen av. Her blir det ferdige uttrykket naturlig nok påvirket av designerens egen visjon av hvordan bandet burde se ut. Det er ikke vanlig for en konsertarrangør å ta rollen som designer for bandene i den grad Hulen gjør det, men det er noe Bergens plakatflora vokser mye på, samtidig som de gir mange ferske designere og illustratører en unik lekegrind som bare blir proffere og proffere.

Hulens nåværende designsjef Camilla Gjerde Lund har tydelig pushet standarden enda et nivå høyere. Dette er spesielt tydelig på typografi og på konsertplakatene, samt sort trykk på gult papir som en stadig større del av profilen. Ingen andre i Bergen bruker farget papir i profileringen, og ingen kunne kledd det bedre enn Hulen, som passer godt til noe enkelt og effektfullt. De andre plakatene er trykket på vanlig kopimaskin, men gjør mye ut av sine mange begrensninger. Sterke illustrasjoner og tekst tydelig laget fra bunnen av for akkurat disse plakatene.

Om tre nye år er sikkert alle Hulens designere byttet ut igjen. Slik er det med frivillige studentorganisasjoner. Om den stigende kurven på kvaliteten overlever er vanskelig å si, men akkurat nå gir de Bergen mye, og det fortjener de skryt for.