Høsten har så vidt begynt sin overgang til vinter, og vi er atter en gang inne i studentorganisasjonene i Bergens våteste drøm, eller største mareritt – tildelinger av penger fra Velferdstinget Vest (VT Vest). Det øverste studentorganet i Studentsamskipnaden på Vestlandet, som skal forvalte semesteravgiften til studentvelferd.
Mange av de samme debattene ruller og går, år etter år. Men i år har den heftigste debatten omhandlet støtte til organisasjoner med sosialt opptak, og også den evige debatten om lønnede verv har fått spalteplass.
Det er likevel ikke disse debattene jeg vil trekke frem, men en tolkning av en vedtekt nedlagt av VT Vest som jeg mener truer studentmedienes frihet til å levere studentene i Bergen godt, kritisk og politisk uavhengig materiale.
Problematisk tolkning
I vedtektene som omhandler §5: «Støtteberettigelse for studentmedier» sies det at for å kvalifisere til støtte fra Velferdstinget må studentmediet «Følge norske lover, Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten, tekstreklameplakaten og praksis fra Pressens Faglige Utvalg.». Dette tror jeg ingen av studentmediene i Bergen er uenig i. Problemet er ikke vedtekten i seg selv. Den er der for å beskytte menneskene som uttaler seg i studentmedia og sørge for at vi bruker den makten vi har som medier på riktig måte. Problemet er hvordan VT Vest har valgt å tolke den.
Alle organisasjoner som ønsker støtte finansiert av semesteravgift må gjennom et intervju med budsjettkomiteen. Disse ble unnagjort tidligere i høst, og etter å ha fullført alle intervjuene er budsjettkomiteens oppgave å utforme et forslag til hvordan innstillingen burde se ut. Noen få uker før innstillingen ble det bestemt at alle studentmediene som hadde brutt Vær Varsom-plakaten (VVP) i løpet av det siste semesteret skulle inn på et oppfølgingsintervju for å forklare overtrampet.
Problemet med dette er at ingen av disse studentmediene hadde blitt felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Makten kan misbrukes
Det problematiske med dette, er at det er viktig å vite hva VVP faktisk er. VVP er interne retningslinjer mediene i Norge sier ja til å følge. Den eneste forvalteren av VVP er PFU. Dette betyr også at PFU, og kun de, kan dømme et medium for brudd på VVP. Dette er noe VT Vest også burde satt seg inn i før de valgte å tolke vedtektene de selv har nedsatt i den retningen at de har mulighet til å fungere som studentmedienes etiske vaktbikkje.
En av studentmedienes viktigste oppgaver er å være kritisk til aktører som har makt over studentene, og den de skal være mest kritisk til er de som forvalter studentvelferden. Hvis VT Vest i tillegg til å være studentmedienes økonomiske ryggrad skal ha muligheten til å «regulere» disse, så har vi ikke uavhengige studentmedier. Dette kan misbrukes sterkt, både til å spre mistillit til et medium som har uttalt seg kritisk, og gir rom for at personlig mening, uavhengig av logisk argumentasjon, kan benyttes til å senke sjansen for tildeling av økonomisk støtte.
Dette åpner for å svekke studentmedienes ytringsfrihet. Hvis et medium ikke kan gjøre menneskelige feil uten å frykte for sitt økonomiske grunnlag, legger det også bånd på hva de tør å ytre seg om. Slik skal det ikke være.
Vår oppgave
Medier produserer til tider saker som er i gråsonen for hva som er presseetisk riktig. Andre ganger er det rett og slett tabber som blir begått i en redaksjon fordi alle som jobber der er mennesker, og noen ganger gjør de feil. Det er slike feil som oftest skjer i studentmedia. Da er det vår oppgave å rette opp i disse, og informere våre lesere om at dette har skjedd. Dette skal vi gjøre, dette er vår oppgave, men det er ikke VT Vest oppgave å overvåke disse eller bestemme om det er et brudd eller ikke. Det er PFUs oppgave.
VT Vest burde tenke nøye over hvordan de håndhever §5 i vedtektene sine, og hvor langt de lar enkeltpersoner «regulere» media. Ingen studenter eller studentorganisasjoner vinner på at de med makt har muligheten til å legge styringer på deres viktigste kilder til kritisk studentjournalistikk.
Stoff mottar støtte fra Velferdstinget Vest.