TEKST Tobias Apeland Salomonsen
Foto Ingeborg Mayer Lysne

Jo David Meyer Lysne (23) fra Bergen er student ved Norges Musikkhøyskole i Oslo. 1. desember slipper han ut sitt første album Meander.

 
– Hvordan fikk du ideen til å lage dette albumet?
 
– Jeg var på hytten på Filefjell, og jobbet litt med alternative tuninger på gitaren. Da kom det mye nytt materiale som jeg syntes var kult. Jeg likte veldig godt lyden og stemningen av å bare sitte alene å spille og utforske klanger på kassegitar. Det å forandre instrumentet ble et viktig verktøy for meg når jeg skulle skrive resten av platen. Jeg fant måter å begrense instrumentet på ved å preparere det eller stemme det om, slik at jeg fikk et sett med fastsatte klanger som jeg så kunne generere låtmateriale ut fra.

– Du har jobbet mye alene under idéprosessen, hvorfor det?

Hele grunnen til at jeg også begynte å spille mer solo var at jeg fikk senebetennelse  de første årene på Norges musikkhøgskole. Jeg jobbet veldig hardt for å prøve å få det vekk, men klarte likevel ikke legge ned gitaren. Da begynte jeg på en måte litt på nytt, og prøvde å lage musikk hvor jeg kunne bruke denne begrensingen på en god måte. Jeg begynte å fokusere mer på uttrykk og klangbehandling.

– Albumet har du spilt inn med Mats Eilertsen, hvordan har det vært å samarbeide med en så erfaren musiker?

– Samarbeidet med Mats startet egentlig med at jeg ba om å få han som lærer på musikkhøgskolen, og så ble det etter hvert til at vi spilte mer og mer sammen. For meg er det da en del av de største musikalske øyeblikkene mine oppstår. Det var veldig fint å ha han som lærer, og jeg tror det er den perioden jeg har lært mest om min egen musikalitet. Jeg kjenner til få musikere som har de kvalitetene Mats både som utøver, låtskriver og medmusikant. Han er en fantastisk medspiller, og følger opp alle ideene mine, og det gjør på en måte at jeg må ha enda tydeligere ideer selv. Han har også vært veldig opptatt av å bygge opp noe rundt det jeg liker.

– Når startet dere å jobbe sammen om denne platen?

– Forrige vår spilte vi en konsert sammen, og vi fant veldig gjenklang der. Hele sommeren jobbet jeg med å samle sammen skisser og ideer jeg hadde hatt de siste årene, og etter hvert tok det form til noe. En gang i oktober i fjor spilte vi inn en av låtene mine, og en del frie improvisasjoner i Rainbow studios sammen med Jan Erik Kongshaug. Det var stort å få spille i et studio hvor så mange plater jeg har hørt på opp gjennom tiden har blitt spilt inn, og få jobbe med min egen musikk med så fin lyd. Etter første innspilling fikk vi spilt inn nesten hele platen, men jeg savnet et tydelig forløp, og at platen formidlet en historie. De neste månedene brukte jeg på å skrive nye låter, og etter en ny innspilling i april i år ble jeg veldig fornøyd med helheten.

– Meander er et ord som i geografien brukes om en vid sving i et elveløp. Hvordan endte du opp med å slippe et debutalbum med dette navnet?

– Hytten på Filefjell hvor jeg først begynte å skrive materiale ligger mellom to vann, og det renner en elv mellom dem, i en sving rundt hytten. Jeg ville at albumet skulle ha en direkte tilknytning til dette stedet. Når jeg hører på mye av det jeg har skrevet ser jeg ofte for meg landskapet rundt hytten. Musikken på plata er for meg veldig visuell og basert på tydelige stemninger. Låtene er for meg også knyttet til spesielle steder eller personer i livet mitt.

– Hvor går veien videre etter albumet?

– Jeg ser veldig frem til å fremføre musikken fra platen sammen med Mats. Ellers har jeg også mange andre prosjekter jeg holder på med. Jeg har en egen sekstett som skal i studio i desember, og bandet mitt Wendra Hill skal også spille inn sin debutplate. Jeg er utrolig takknemlig for å ha så sinnssykt mange inspirerende og flinke musikere rundt meg, som jeg får lov å jobbe sammen med. Jeg drar også Mats med meg over fjellet den 7. desember for å ha releasekonsert på Bergen Kjøtt. Det gleder jeg meg veldig til!