I sitt leserinnlegg «Kjære stoffredaktør!» i Studvest går HVL studenten Sondre Riisøen til angrep på Olve Haagen Wolds leder i siste utgave av Stoff. Der kritiserer Wold Norsk Studentorganisasjon (NSO) for manglende gjennomslagskraft, tvilsom pengebruk og for å være lite synlige i media.

Riisøen er øyensynlig sterkt uenig i alt dette.

La meg begynne med de faktiske argumentene Riisøen kommer med før jeg drister meg ut på en kritikk av det mer ødeleggende oppgulpet han sprer om seg.

Så sykt synlig

NSO er en lite synlig organisasjon. Studentene de selv hevder å representerer virker ikke å kjenne dem – som en mye omtalt undersøkelse i Studvest viser.

La gå. For NSO snitter jo, i følge Riisøen, fem medieoppslag hver dag.

For det første må jeg spørre hvor, dernest må det sies at disse fem medieoppslagene åpenbart ikke har verdien Riisøen virker å tillegge dem.

Når, Riisøen, så du sist selv NSO ute i et større medie (du får ikke lov til å si Khrono)? Hadde NSO hatt bare ett reelt, stort medieoppslag i uken skulle man tro at i hvert fall de man hevdet å representere visste hvem de var? En b-sak på side 30 i Aftenposten når få studenter, og kan knapt regnes som et medieoppslag.

Sist jeg personlig så dem i noe i nærheten av en virkelig sak var i debatt på Dagsnytt atten (02.03.18) da Mats Kirkebirkeland bokstavelig talt foreslo å underminere retten til gratis utdanning. Her er det Kirkebirkeland som skaper medieinteressen, og det skulle bare mangle at NSO fikk komme med kommentar, om enn de ikke evnet å sette Kirkebirkeland på plass.

Å være i media er med andre ord ikke det samme som å være synlig i media, og det er langt fra å sette dagsordenen.

Studentombud til besvær

Videre mener Riisøen at Wold «åpenbart» tar feil når han hevder at NSO ikke kan roses for å få gjennomslag for lovfestet studentombud. Ja, #MeToo-kampanjen hjalp politikerne på veien, men de hadde jo stemt for tiltaket uansett, ikke sant?

Det stemmer nok at studentombud uansett hadde kommet. Spørsmålet er først og fremst hvorfor det ikke kom for lenge siden, og dernest hvordan NSO ikke klarte å bruke forhandlingskortet #MeToo er til å sikre studentene enda bedre rettsvern.

#MeToo-kampanjen utgjør et før-etter øyeblikk, og grensene for hva som burde være politisk mulig flyttes deretter. Riisøen hevder Wold ikke forstår den politiske prosessens saktegående natur, men det kan likeså virke som om Riisøen ikke forstår at en like stor del av prosessen er å identifisere muligheter for så å bruke dem … raskt.

NSO befant seg i en posisjon hvor begivenheter utenfor deres kontroll plutselig etterlot dem med alle kortene på hånden. #MeToo gjorde det plutselig ubehagelig for politikerne å ignorere norske studenters rettsvern, og det eneste det resulterte i var å få innvilget noe Riisøen nå forteller oss at vi ville ha fått uansett? Det er for å si det mildt slett arbeid.

Det samme kan sies om 11 måneder studiestøtte.

Penger ut øra

Jeg tror jeg med trygghet kan si at alle er enige om at den ellevte måneden er et netto gode, men det er så alt for lite. Å utelukkende leve på studiestøtten i dag er vanskelig til umulig. De aller fleste må jobbe, og dette tar tid fra studier.

Den ekstra måneden er intet mindre enn ett plaster på såret. Den utgjør en liten realitetsendring i studentenes hverdag og gjør i hovedsak at man klarer å dekke leia over sommermånedene. Den gjør ikke studentene mer kjøpekraftige gjennom året. Det fremstår mer som om politikerne gav studentene en skolebolle for å få de av nakken.

Og her må man ikke la seg lure. Kjøpekraften vår er særdeles svak. Som Økonomiformidlingen oppsummerte det i Studvest: «… en student som leier står igjen med kr 5194 per måned etter boutgifter, som er betraktelig lavere enn hva regjeringen mener er tilstrekkelig.» Regjeringen selv der altså.

Det er derfor noe suspekt når NSO de siste årene ved beskjed om at, ja, utrullingen av 11 måneder studiestøtte fortsetter, feirer seg selv som om studenten plutselig ikke befant seg i en særdeles prekær situasjon økonomisk.

Hva skulle Siv Jensen ha gjort? Sluttet utrullingen halvveis?

Gjennomslag på gjennomslag på gje…

Her kommer også kritikken mot NSOs pengebruk til syne. For gitt at sakene nevnt over faktisk var genuine gjennomslag vi aldri ville fått uten NSO – er det nok?

Med et budsjett på opp mot 20 millioner kroner skulle man forvente at organisasjonen fikk til mye. Sett i lys av det: Er virkelig et minimum av rettssikkerhet for studentene og en mager økning i studiestøtten nok til å rettferdiggjøre 20 mill årlig?

Og skal man ta Riisøen på ordet om hvor sakte den politiske prosessen går, så er det snakk om kamp over mange år og mange, mange flere millioner har følgelig blitt budsjettert og forsvunnet i kampen for disse «seirene».

Med dette i mente blir det litt absurd når Riisøen forsøker å fremstille det som om Wold får stjerner i øynene av en lønn på 300.000 kr. Lønnen er ikke veldig høy, det stemmer jeg med ham i og Wold er nok enig, men det betyr ikke at den er fortjent.

Hvilken debatt?

Med det går vi også bort fra Riisøens forsøk på å drive den saklige debatten han etterlyser og over i, vel, det usaklige. For Riisøen har ikke kommet for å gi debatten et «grunnlag med rot i virkeligheten». Han har kommet for å kvele den. Dette være seg ved å gå på avsender, eller å nekte kritikk.

Når man leser Riisøens innlegg virker det gjennomgående som om han først og fremst misliker de kritikken kommer fra. Blant annet omtaler han Stoff som «en kjipere versjon av Natt og dag som jeg må betale for selv om jeg aldri leser den».

Videre impliserer han at studentmediene generelt bare «serverer saftige gloser med tabloide overskrifter», så vel som at studentene «stadig vekk serveres uriktig informasjon om … interesseorganisasjon[ene]».

Dette er ikke redelig debattering, og det er langt verre enn «føleriet» han beskylder Wold for. Det er sleivspark langt utenfor hva saken handler om, påstander om faktiske forhold som må underbygges og det gir uttrykk for en debattant med mindre å motsette på kritikken en kritikerne.

Dette må sees i lys av at kritikken fra Wold. Denne er langt fra så heftig som Riisøen skal ha det til. Den gjør ikke annet enn å samle sammen flere forskjellige kritikker NSO støtt og stadig utsettes for i én kort leder.

Det faller da på sin egen urimelighet når han på et punkt omtaler arbeidsutvalget i NSO som overarbeidede snøflak som i tide og utide utsettes for usaklig kritikk, som den fra monsteret Wold.

Gråt meg en elv.

NSO for alltid

Riisøen hevder han er åpen for kritikk av NSO, men at denne må være redelig. Hva er da redelig kritikk, Riisøen? Å kritisere hva NSO har, eller ikke har gjort er ikke å «delegitimere viktig arbeid». Det er å påpeke svakheter i arbeidet.

Riisøen ønsker studentmedier som dekker saker som er viktige i hans hverdag. Kvalifiserer ikke det til tittelen viktig at man kritiserer studentenes fremste talerør når man ser kritikkverdige forhold? Det er tross alt vi som finansierer dem.

Studentmediene gjør mer eller mindre jobben sin, Riisøen. De holder øye med makten i student-Norge. Du derimot er delegasjonsleder fra HVL til Landsmøtet og hevder i møte med legitim kritikk fra flere hold i effekt at NSOs ressurser brukes best slik de brukes i dag.

Den påstanden trenger, i motsetning til Wolds kritikk, gode, velfunderte argumenter. For vi er mange som på ett eller annet vis mener at NSOs ressurser i dag brukes langt fra optimalt.

Så ta et hint, Riisøen, og delta på en skikkelig måte i debatten du så sårt etterspør. Den er rett foran deg.