Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
13.04.2018
KULTURSTOFF
Voksenrock med en fare for gitarkasting

Medlemmene i The Megaphonic Thrift startet det ti år lange eventyret med å spille instrumenter de egentlig ikke kunne.

– Jeg hadde noen låter liggende og ville samle noen å spille med. Da spurte jeg like greit folk om å spille instrumenter de egentlig ikke spilte, forteller vokalist og gitar­ist i The Megaphonic Thrift, Richard Myklebust

Sammen med bassist og vokalist Linn Frøkedal, trommis Fredrik Vogsborg og gitarist Njål Clementsen, har han skapt liv på festivalscener i innland og utland i ti år. Etter fire album, en Spellemannspris og utallige konserter humrer fortsatt gjengen litt når de snakker om starten.

– Jeg hadde aldri spilt bass, bare tangenter og gitar, forteller Frøkedal.

Gjengen mener det har vært med på å gi musikken deres en annerledes vri – på godt og vondt. De senere årene har imidlertid musikken kanskje blitt litt mykere i kantene.

– Vi har alltid vært melodiøse, men var veldig opptatt av å dekke over alt av pop og melodi før. Støyen i støyrocken var viktigere i starten. Nå er det mer kontrollert selv om det er der, sier Frøkedal.

– Det funker fint å være høylydt i starten da. Man lurer folk til å høre etter, legger Myklebust til.

Tidsklemmen
Det er ikke alle band som holder sammen så lenge. Oppskriften på samholdet er likevel ganske enkel, om vi skal tro gjengen i The Megaphonic Thrift.

– Vi har vært veldig kjedelige, og vi er kanskje litt for gode venner, sier Vogsborg.

Myklebust og Frøkedal er til og med samboere, men noe legen­darisk kjærlighetsdrama lignende det som fikk Fleetwood Mac til å gå i oppløsning, kan vi tydeligvis ikke forvente oss i fremtiden.

– Vi er vant til å henge ut. Det er egentlig det hele, sier Myklebust.

– De har jo attpåtil laget sitt eget bandprosjekt bare de to, legger Vogsborg til. Myklebust og Frøkedal har sammen bandet Misty Coast, og resten av gjengen er også opptatt med andre musikalske prosjekter i tillegg til The Megaphonic Thrift. Clementsen er med i bandet Electric Eye og Vogsborg spiller med Aurora og flere andre bergensmusikere og band.

– De fleste utfordringene knyttet til bandet går på å finne tid der alle kan jobbe, sier Vogsborg til nikking fra de andre rundt bordet.

– Men man blir god til å planlegge, skyter Myklebust inn.

På tross av at de alle har mange baller i luften, har de ingen planer om å oppløse The Megaphonic Thrift. Materiale til den neste platen er allerede påbegynt.

– Men vi har det ikke travelt, sier Vogsborg.

Mester i gitarkasting
Selv mener bandet at et av de fremste kjennetegnene ved The Megaphonic Thrift er at de er dedikerte til å gi et godt liveshow. Skal man tro tidligere intervjuer de har gitt, stemmer dette. Når man snakker om bandet, nevnes nemlig ofte kasting av gitarer på slutten av konserten.

– Det er ikke konsekvent under hver konsert, men det skjer når man får skikkelig tenning på slutten, forklarer Vogsborg.

– Noen ganger har det vært litt store øyne i publikum når vi setter i gang.

Det har tydeligvis ikke noe å si hvor mange som er i publikum heller. På en konsert hvor bare åtte personer dukket opp, knakk både Vogsborg og Myklebust gitarene. Myklebust innrømmer at han noen ganger tenker litt på neste Master-Card regning, rett etter han hiver instrumentet av gårde.

– Gitarer fra Fendi er heldigvis vanskelig å ødelegge, og så lærer du deg kanskje å kaste den slik at den ikke ødelegges totalt etterhvert, sier han.

KULTURSTOFF
Voksenrock med en fare for gitarkasting

Medlemmene i The Megaphonic Thrift startet det ti år lange eventyret med å spille instrumenter de egentlig ikke kunne.

– Jeg hadde noen låter liggende og ville samle noen å spille med. Da spurte jeg like greit folk om å spille instrumenter de egentlig ikke spilte, forteller vokalist og gitar­ist i The Megaphonic Thrift, Richard Myklebust

Sammen med bassist og vokalist Linn Frøkedal, trommis Fredrik Vogsborg og gitarist Njål Clementsen, har han skapt liv på festivalscener i innland og utland i ti år. Etter fire album, en Spellemannspris og utallige konserter humrer fortsatt gjengen litt når de snakker om starten.

– Jeg hadde aldri spilt bass, bare tangenter og gitar, forteller Frøkedal.

Gjengen mener det har vært med på å gi musikken deres en annerledes vri – på godt og vondt. De senere årene har imidlertid musikken kanskje blitt litt mykere i kantene.

– Vi har alltid vært melodiøse, men var veldig opptatt av å dekke over alt av pop og melodi før. Støyen i støyrocken var viktigere i starten. Nå er det mer kontrollert selv om det er der, sier Frøkedal.

– Det funker fint å være høylydt i starten da. Man lurer folk til å høre etter, legger Myklebust til.

Tidsklemmen
Det er ikke alle band som holder sammen så lenge. Oppskriften på samholdet er likevel ganske enkel, om vi skal tro gjengen i The Megaphonic Thrift.

– Vi har vært veldig kjedelige, og vi er kanskje litt for gode venner, sier Vogsborg.

Myklebust og Frøkedal er til og med samboere, men noe legen­darisk kjærlighetsdrama lignende det som fikk Fleetwood Mac til å gå i oppløsning, kan vi tydeligvis ikke forvente oss i fremtiden.

– Vi er vant til å henge ut. Det er egentlig det hele, sier Myklebust.

– De har jo attpåtil laget sitt eget bandprosjekt bare de to, legger Vogsborg til. Myklebust og Frøkedal har sammen bandet Misty Coast, og resten av gjengen er også opptatt med andre musikalske prosjekter i tillegg til The Megaphonic Thrift. Clementsen er med i bandet Electric Eye og Vogsborg spiller med Aurora og flere andre bergensmusikere og band.

– De fleste utfordringene knyttet til bandet går på å finne tid der alle kan jobbe, sier Vogsborg til nikking fra de andre rundt bordet.

– Men man blir god til å planlegge, skyter Myklebust inn.

På tross av at de alle har mange baller i luften, har de ingen planer om å oppløse The Megaphonic Thrift. Materiale til den neste platen er allerede påbegynt.

– Men vi har det ikke travelt, sier Vogsborg.

Mester i gitarkasting
Selv mener bandet at et av de fremste kjennetegnene ved The Megaphonic Thrift er at de er dedikerte til å gi et godt liveshow. Skal man tro tidligere intervjuer de har gitt, stemmer dette. Når man snakker om bandet, nevnes nemlig ofte kasting av gitarer på slutten av konserten.

– Det er ikke konsekvent under hver konsert, men det skjer når man får skikkelig tenning på slutten, forklarer Vogsborg.

– Noen ganger har det vært litt store øyne i publikum når vi setter i gang.

Det har tydeligvis ikke noe å si hvor mange som er i publikum heller. På en konsert hvor bare åtte personer dukket opp, knakk både Vogsborg og Myklebust gitarene. Myklebust innrømmer at han noen ganger tenker litt på neste Master-Card regning, rett etter han hiver instrumentet av gårde.

– Gitarer fra Fendi er heldigvis vanskelig å ødelegge, og så lærer du deg kanskje å kaste den slik at den ikke ødelegges totalt etterhvert, sier han.

Neste artikkel
Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre #24