For to nummer siden skrev vi om gatekunsten i Domkirkegaten, som på huseiers bestilling ble malt rundt, og at Svein Møxvold derfor fjernet sin folkekjære installasjon der. Nå som jeg ikke lengre kan peke opp på Møxvolds neonskilt når jeg blir spurt hva som er min favoritt blant gatekunsten i Bergen, har jeg funnet meg en ny favoritt, som på mange måter klarer nettopp det som ikke funket i Domkirkegaten.

Der Skottegaten møter Munkelivsgaten på Nordnes, finner du en typisk rød tag av sorten som dukker opp i de fleste smug, men her har noen andre gått over med tusj og fargestifter, og hevet tagen til noe både pent og humoristisk. I stedet for å male veggen grå igjen, eller bare tagge noe annet over, er både tag og tegning gjort sterkere ved at den ene har grodd organisk ut av den andre.

Ulovlig streetart har mange likheter med hvordan planter og ugress gror fram. Du kan holde det nede, men det presser seg fram igjen, tilpasser seg, gror rundt eller vokser over. Hvis man valgte å spille på disse kvalitetene, kunne på samme måte det som startet som en liten og kjedelig tag vokse organisk ettersom flere og flere prøvde å gi den verdi ved å legge til noe de selv likte. Om mentaliteten kunne endres slik i en by eller bydel, tror jeg fort vi kunne fått en streetartscene som faktisk kunne fått oppmerksomhet og trekke turister, slik Bergen så smått har forsøkt fra tid til annen.

Ikke at jeg er naiv nok til å tro at noe sånt skulle skje, taggere gjør det nok ikke for å pynte, og de som tegner og maler bilder på vegger er vel logisk nok mest opptatt av å vise fram egne ideer. Men det trengs ikke mer enn et par tegneglade folk med tusj og ledige nattetimer for å muligens starte en trend. Jeg bare sier det.