– Det er lett å være etterpåklok, men disse reaksjonene er noe vi snakket om på forhånd at kunne komme, forteller Ida Bjøntegård Oftedal.

Sammen med andre sykepleier­studenter ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er hun en av kreftene bak dette årets Prosjekt Gatekunst, med høyskolelektor Ruth Marie Donovan i spissen. Det har vært flere generasjoner av ­studenter involvert, og prosjektet har gått over flere år. Da kunsten endelig kom på veggen fikk de ­imidlertid negative reaksjoner.

Malt over etter tre timer
Prosjektet i år gikk ut på å ­dekorere gangtunnelen under Pudde­fjords­broen med fargerike sitat som var ment som positive og oppmuntrende budskap. Tunnelen, som ligger rett ved Strax-huset, et mottak- og omsorgs­senter for rusmiddel­avhengige, er et tilholdssted for mange rusavhengige.

På veggene er det fra før av flere ­tegninger og sitater, de fleste ­laget med sprittusj, og mange med negative budskap. 5.april hadde prosjektet med seg gatekunstneren AFK og tidligere rusavhengige som bidro til å dekorere tunnelen.

Kort tid etter at kunsten var ­ferdig, var imidlertid store deler av den ­dekket over med svart maling. I Bergens Tidende kunne man lese at flere rusavhengige hadde blitt provosert av kunsten. Grunnen var blant annet at de syntes ­budskap som «Bergen bryr seg, du er ikke alene» ikke stemmer for deres situasjon.

Studentene som var initiativtakere tror at noen følte at de invaderte området deres og at noen av sitatene ikke traff så godt.

– Vi snakket om det sammen i etter­kant av overmalingen. «Bergen bryr seg, du er ikke alene» for ­eksempel, var ikke riktig budskap å sette der nede. Mange brukere føler at ­systemet har sviktet dem og at de ikke har fått nok støtte, og dermed kan det være provoserende å se det skrevet i Strax-tunnelen som er «deres sted», sier en av sykepleierstudentene i prosjektet, Emilie Lieblein Røsæg.

Flaut at ikke flere brukere var inkludert
På spørsmål om hva som gikk galt, svarer Røsæg at det ikke har vært mange nok rusavhengige inkludert, og at av de som har vært inkludert har det vært hovedsakelig tidligere rusavhengige.

– Det synes jeg er flaut, men dessverre har ikke vi studentene hatt mulighet til å styre det, vi har jo ikke noen kontakter i rusmiljøene. Vi kommer aldri til å forstå hvordan det er å være dem, så fremover må man prate med flere. Vi burde ­kanskje ha pratet med dem selv også, men dette var en svikt hos lærerne. Det var de som hadde kontaktene og det er de som bør ta det videre.

Røsæg forteller at prosjektet er en del av et emne de tar, og dermed får karakter på. Derfor mener hun også at det er rart at de ikke har hatt mer styring i prosjektet.

Medstudent Ida Bjøntegård Oftedal er enig i at det er lærernes ­ansvar å passe ekstra på fremover i ­prosjektet, når nye studenter skal involveres. Men hun mener det ikke er noen sin feil at det gikk som det gikk.

– Det viktigste nå er å reflektere over hvordan man kan få bud­skapet til å treffe bedre i fremtiden. Det vil hele tiden være en utskiftning av ­studenter som gjør det vanskelig med kontinuitet og da er det naturlig at lærerne tar styringen hele veien.

Hun legger vekt på at selv om ­skolen også har en rolle i å forsikre seg om at studentene blir tatt hånd om uansett utfall, så er det et studentprosjekt, da selve ideen kommer fra studenter og de har vært med hele veien.

– Vi har jo ikke blitt utsatt for noe negativt, vi studentene, dette er bare noe vi må ta med oss videre som en nyttig erfaring.

– Ikke et forsknings­prosjekt
Høyskolelektor Donovan forklarer at de har brukt organisasjonen Røst for å samle tidligere rusavhengiges innspill. Organisasjonen består av brukere, pårørende og fagfolk som arbeider sammen for å forbedre hjelpeapparatet i rusfeltet.

– Om studentene skulle gått ut og snakket med rusavhengige, måtte vi søkt om det på forhånd, da det blir et forskningsprosjekt, noe som dette ikke skulle være.

Hun påpeker at studentene har stått i spissen for prosjektet og at skolen legger til rette for en aktiv lærings­prosess. Selv det at gatekunsten ble overmalt mener hun er en nyttig ­erfaring å ha, selv om det selvsagt er trist at det skjedde.

– Fremover er det viktig at mangfoldet av stemmer blir invol­vert. Prosjektet er ikke over og AFK planlegger nå en workshop der flere skal inkluderes i hvordan resten av tunnelen skal males. Nå vet vi at noen har følt seg støtt, og i steden for å ignorere det må vi gi dem en stemme og en sprayboks, sier Donovan.

Ikke ferdig
I tillegg til å fortsette malingen av Strax-tunnelen, skal studentene fortsette med den andre delen av prosjektet deres – en innsamlingsaksjon for «Trygghetspakken» 16. – 18. april. Da er målet å samle inn nok varme klær til alle som ikke får plass for natten i Frelsesarmeens ­botilbud i Bakkegaten.

På tross av kritikken er Røsæg glad for at hendelsen har bidratt til å ­skape oppmerksomhet rundt temaet og en dialog mellom brukerne og deler av hjelpeapparatet.

– Vi tenkte på forhånd at det kunne provosere, men man må jo prøve og feile. 100% kommer aldri til å være fornøyd, og vi vet ikke hvor mange som var misfornøyde heller, det kan ha vært én eller to eller ti. Vi er fornøyde med jobben vi har gjort og at det har fått såpass mye oppmerksomhet.