Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
06.05.2018
KULTURSTOFF
Lyst?

– En mengde mennesker rundt om i Europa har tatt et valg om å være sexarbeider en periode av sitt liv. Det er interessant å se hvilke ­stigma jeg rammes av når jeg trer inn i ­rollen som sexarbeider, med mål om å konfrontere de inngrodde stigma som finnes.

Disse ordene kommer fra danske Eja Due. Jeg finner henne på trappen utenfor Landmark, lent mot husveggen, med en kaffekopp i én hånd og en sigarett i den andre. Avslappet, men skarp i blikket.

Eja Due, performancekunstneren bak #LYST2. Foto: Henrik Follesø Egeland.

Due er utdannet skuespiller på Københavns film- og teaterskole og er for tiden i Bergen fordi Festspillene har bedt henne gjøre sitt performance­-stykke LYST#2 ­under festivalen. Forestillingen bygger på dyptgående research om temaet sexkjøp og prostitusjon, der hun ønsker å utfordre ­forforståelser og stigma. De tre årene stykket har ­eksistert, har hun opptrådt i Danmark og Spania – og nå Norge.

– Min grunnleggende kunstneriske undersøkelse handler om å utfordre de grenser og tabu vi kler vårt ­normative samfunn i. Jeg tror alle bærer på fordommer som virkelig begrenser oss i møte med dem som står utenfor fellesskapet.

Aldri tvang
I stykket inviterer Due publikum inn i det intime og private rom, hvor sexarbeid utøves. Deretter tas ­publikum med ut i det offentlige rom hvor manges konklusjoner rundt det å være prostituert, kan kollidere med realiteten sexarbeidere selv lever i. Due stiller egen kropp til disposisjon i det svært intime formatet.

Hun understreker at forestillingen belyser frivillige sexarbeidere som identifiserer seg selv med begrepet, ikke mennesker som har blitt utsatt for grove forbrytelser. Dette anser hun som kriminelle handlinger og bør ikke assosieres med navnet sexarbeider, men kalles nettopp det det er: slaveri, tvang og overgrep.

– Om vi skal snakke om illegalitet, så er det noen omstendigheter det er viktig å snakke om først. For meg kan ikke en slik problematikk ­behandles i et prosjekt som LYST#2. Det krever en annen grad av kompleksitet, og verdenspolitikk.

LYST#2 kan oppleves i to ulike utgaver under Festspillene i Bergen. Én versjon der man befinner seg i en gruppe-situasjon, en annen der man møter Due én-til-én. Selve ­prosjektet baserer seg på en seks års lang ­research rundt emnet sexkjøp og prostitusjon i Norden, Europa og til og med Bergen. Research-prosjektet som startet det hele, fikk navnet LYST#1.

– Jeg har vært i samtale med en rekke forskere, akademikere og ­organisasjoner innenfor feltet, i tillegg til kontakt med sex­arbeidere selv. Jeg har virkelig fordøyd ­materialet og deretter skapt LYST#2.

LYST#2 definerer måten Due ­arbeider på, som innrømmer at det intime formatet alltid har vært det mest interessante for henne. Hun grunnla Teater Bæst og startet produksjon av forestillinger i 2011. Siden da har arbeidet hennes vært preget av intimitet, berøring og research.

LES OGSÅ: Fitte er forbruk

Mange hadde overveid prostitusjon
LYST#2 hadde premiere på Antic Teatre i Barcelona for tre år siden. Due forteller at stykket tydelig vekker ulik gjenklang avhengig av kulturen hun opptrer i. Hun ­mener tabu og stigma ofte er kulturelt ­betinget, noe som gir ­forestillingen en ny posisjon ved hver ny destinasjon.

Det katalanske folket gav Due en ­annen form for åpenhet enn hun hadde opplevd på øvelsene i Danmark før hun dro.

På et punkt i forestillingen stilte jeg spørsmål om noen i publikum hadde tenkt tanken på å selge sex selv. Tre av en gruppe på tretti ­mennesker svarte nei. De resterende 27 ­menneskene hadde overveid dette og ville gjerne innrømme det. Det ville aldri skjedd i Danmark!

Siden da har hun vist stykket gjentatte ganger i Danmark. Hun forteller at forestillingene som oftest er intime, men aldri grenseoverskridende. Etter tre år med forestillinger kan Due fortelle om forskjeller i erfaringer med unge og eldre, kvinner og menn.

Det yngre publikum er ofte ­interessert i å utfordre fiksjons­rammen. Det å late som om man er sexkunde og undersøke hva som ­virkelig kan gjøres. Det eldre publikum virker mer opptatt av ­virkeligheten i fiksjonen. Slikt synes jeg er interessant. Det sier noe om generasjoner og deres forhold til kunst.

Leke horekunder
Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap og medlem av Kvinnegruppa Ottar, skrev tidlig i mars et åpent brev til styret i Festspillene der hun ber om klargjøring av deres standpunkt i sexkjøpsdebatten. En drøy måned tidligere kritiserte hun Festspillene for å fronte lovbrudd, samt kunnskapsløse og alarmerende holdninger til prostitusjon.

– I tillegg til at Due skal kle av seg og leke prostituert, og publikum skal leke horekunder, skal det ­leveres foredrag om teaterets politiske agenda om prostitusjon som «sex­arbeid» og kravet om respekt for valg av «yrke», skriver Anne Kalvik.

Den rødgrønne sexkjøpspolitikken man finner i Norge følger dagens EU anbefalinger. Dette til tross for at Forente nasjoner (FN) sammen med Human Rights Watch, kritiserer den norske modellen med å forby sex-salg som kontraproduktiv dersom målet er å beskytte de involverte. I Norge kriminaliseres sexkjøperen ved prostitusjon, og kontrasterer med den danske der kjøp av sex er blitt lovlig. I Danmark ser man også et større antall bordeller i drift med landets første sexdukkebordell som nylig åpnet, og også økende bruk av konseptet sugar-dating. Kvinnegruppa Ottar nekter at det de kaller danske tilstander skal normaliseres av Teater Bæst.

Det er første gang Due opptrer i Norge, men hun var fullt klar over at slik motstand kunne oppstå. Hun forteller likevel at hun ikke har opplevd slike sterke reaksjoner før nå.

– Stykket er aktivistisk av natur, men oppleves for meg som enda mer ­aktivistisk i Bergen. Jeg ønsker ikke å provosere for provokasjonens egen vinning, men heller å gjøre oss ­oppmerksom på hvorfor det provoserer oss. Deretter kan vi drive debatt på et dypere plan, sier hun.

Aktivt spolerte forestillinger
Selv om Due ikke har opplevd ­reaksjoner på lik linje før, er hun ikke ny for kritikk og spekulasjoner over eget arbeid.

– I Barcelona kom to damer fra en radikal kvinnegruppe innom en av forestillingene mine. Jeg ­merket de ble irritert da de så hva stykket ­handlet om, men gjorde ikke ­annet enn å forlate forestillingen. I Danmark var medlemmer av en nettverksgruppe innom siste kvelden jeg opptrådte. Gruppen består av tidligere prostituerte, som ­arbeider mot kjøp av sex i Danmark, og er en stor del av tilhørende debatt. Det var tydelig at de kom for å spolere ­forestillingen for resten av publikum.

Due forteller at hun har forståelse for disse to gruppene, da de har ulikt syn på saken og kommer for å debattere med henne. Dette er en debatt hun ønsker. Det hun har større problem med å forstå er ­kritikken til Ottar.

– Medlemmene i Kvinnegruppa Ottar er nødvendigvis ikke ­kvinner med prostitusjonserfaring. Når man ­utelukkende snakker fra et ­diskursivt plan finner jeg det problem­atisk at de ikke ønsker dialog. Jeg ser ofte slike tendenser når noen snakker for et forbud. Når man fronter det å kjempe kvinners kamp, slik Ottar gjør, synes jeg man bør ha en ­direkte dialog med de stemmer som 
problematikken berører.

Kriminalitet og sexarbeid
Due er klar over at stykket tar for seg en kompleks problematikk, med en rekke ulike nyanser. Skillet ­mellom frivillig og tvungent sexsalg mener hun er et viktig skille i ­debatten, og under arbeidet med LYST#1 ble disse utvannede ­linjene tydelige. Hun forteller at man i den offentlige debatten ofte ser på sexarbeidere og mennesker som er tvunget til å selge sex som en og samme ting. Dette skaper ifølge henne en rotete felles konstruksjon om salg av sex. Forestillingens hensikt er å løsne på noen av trådene i en slik sammen­filtret fremstilling, og fronte yrket som en menneskerett på lik linje med andre yrker.
– Det er viktig å formidle at mitt utgangs­punkt har vært å stille meg selv spørsmål om eget forhold til sexkjøp.

Due svarer ærlig og vel­artikulert. Hun forteller med en type ­inderlighet man finner hos ­foreldre som ­snakker om sine barn. På papiret er hun ­forfatter, med et åpenbart eierskap til prosjektet. Det virker som om det i løpet av årene har blitt en del av henne.

Avsluttende forteller hun oss om siste del av prosjektserien. Denne skal få navnet LYST#3.

– En tredje del er i utvikling. Denne skal være en installasjon der jeg ønsker å arbeide direkte med sex­arbeidere og deres historier.

Du kan oppleve performancen i to ulike utgaver under Festspillene i Bergen. Forestilling for gruppe, lørdag og søndag 02.-03. juni 2018, kl 18.00-19.30. Forestilling med én-til-én møter mandag-søndag 25.-31. mai 2018 kl 15.00-15.30.

KULTURSTOFF
Lyst?

Forestillingen om frivillige sexarbeidere har skapt sterke reaksjoner verden rundt.

– En mengde mennesker rundt om i Europa har tatt et valg om å være sexarbeider en periode av sitt liv. Det er interessant å se hvilke ­stigma jeg rammes av når jeg trer inn i ­rollen som sexarbeider, med mål om å konfrontere de inngrodde stigma som finnes.

Disse ordene kommer fra danske Eja Due. Jeg finner henne på trappen utenfor Landmark, lent mot husveggen, med en kaffekopp i én hånd og en sigarett i den andre. Avslappet, men skarp i blikket.

Eja Due, performancekunstneren bak #LYST2. Foto: Henrik Follesø Egeland.

Due er utdannet skuespiller på Københavns film- og teaterskole og er for tiden i Bergen fordi Festspillene har bedt henne gjøre sitt performance­-stykke LYST#2 ­under festivalen. Forestillingen bygger på dyptgående research om temaet sexkjøp og prostitusjon, der hun ønsker å utfordre ­forforståelser og stigma. De tre årene stykket har ­eksistert, har hun opptrådt i Danmark og Spania – og nå Norge.

– Min grunnleggende kunstneriske undersøkelse handler om å utfordre de grenser og tabu vi kler vårt ­normative samfunn i. Jeg tror alle bærer på fordommer som virkelig begrenser oss i møte med dem som står utenfor fellesskapet.

Aldri tvang
I stykket inviterer Due publikum inn i det intime og private rom, hvor sexarbeid utøves. Deretter tas ­publikum med ut i det offentlige rom hvor manges konklusjoner rundt det å være prostituert, kan kollidere med realiteten sexarbeidere selv lever i. Due stiller egen kropp til disposisjon i det svært intime formatet.

Hun understreker at forestillingen belyser frivillige sexarbeidere som identifiserer seg selv med begrepet, ikke mennesker som har blitt utsatt for grove forbrytelser. Dette anser hun som kriminelle handlinger og bør ikke assosieres med navnet sexarbeider, men kalles nettopp det det er: slaveri, tvang og overgrep.

– Om vi skal snakke om illegalitet, så er det noen omstendigheter det er viktig å snakke om først. For meg kan ikke en slik problematikk ­behandles i et prosjekt som LYST#2. Det krever en annen grad av kompleksitet, og verdenspolitikk.

LYST#2 kan oppleves i to ulike utgaver under Festspillene i Bergen. Én versjon der man befinner seg i en gruppe-situasjon, en annen der man møter Due én-til-én. Selve ­prosjektet baserer seg på en seks års lang ­research rundt emnet sexkjøp og prostitusjon i Norden, Europa og til og med Bergen. Research-prosjektet som startet det hele, fikk navnet LYST#1.

– Jeg har vært i samtale med en rekke forskere, akademikere og ­organisasjoner innenfor feltet, i tillegg til kontakt med sex­arbeidere selv. Jeg har virkelig fordøyd ­materialet og deretter skapt LYST#2.

LYST#2 definerer måten Due ­arbeider på, som innrømmer at det intime formatet alltid har vært det mest interessante for henne. Hun grunnla Teater Bæst og startet produksjon av forestillinger i 2011. Siden da har arbeidet hennes vært preget av intimitet, berøring og research.

LES OGSÅ: Fitte er forbruk

Mange hadde overveid prostitusjon
LYST#2 hadde premiere på Antic Teatre i Barcelona for tre år siden. Due forteller at stykket tydelig vekker ulik gjenklang avhengig av kulturen hun opptrer i. Hun ­mener tabu og stigma ofte er kulturelt ­betinget, noe som gir ­forestillingen en ny posisjon ved hver ny destinasjon.

Det katalanske folket gav Due en ­annen form for åpenhet enn hun hadde opplevd på øvelsene i Danmark før hun dro.

På et punkt i forestillingen stilte jeg spørsmål om noen i publikum hadde tenkt tanken på å selge sex selv. Tre av en gruppe på tretti ­mennesker svarte nei. De resterende 27 ­menneskene hadde overveid dette og ville gjerne innrømme det. Det ville aldri skjedd i Danmark!

Siden da har hun vist stykket gjentatte ganger i Danmark. Hun forteller at forestillingene som oftest er intime, men aldri grenseoverskridende. Etter tre år med forestillinger kan Due fortelle om forskjeller i erfaringer med unge og eldre, kvinner og menn.

Det yngre publikum er ofte ­interessert i å utfordre fiksjons­rammen. Det å late som om man er sexkunde og undersøke hva som ­virkelig kan gjøres. Det eldre publikum virker mer opptatt av ­virkeligheten i fiksjonen. Slikt synes jeg er interessant. Det sier noe om generasjoner og deres forhold til kunst.

Leke horekunder
Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap og medlem av Kvinnegruppa Ottar, skrev tidlig i mars et åpent brev til styret i Festspillene der hun ber om klargjøring av deres standpunkt i sexkjøpsdebatten. En drøy måned tidligere kritiserte hun Festspillene for å fronte lovbrudd, samt kunnskapsløse og alarmerende holdninger til prostitusjon.

– I tillegg til at Due skal kle av seg og leke prostituert, og publikum skal leke horekunder, skal det ­leveres foredrag om teaterets politiske agenda om prostitusjon som «sex­arbeid» og kravet om respekt for valg av «yrke», skriver Anne Kalvik.

Den rødgrønne sexkjøpspolitikken man finner i Norge følger dagens EU anbefalinger. Dette til tross for at Forente nasjoner (FN) sammen med Human Rights Watch, kritiserer den norske modellen med å forby sex-salg som kontraproduktiv dersom målet er å beskytte de involverte. I Norge kriminaliseres sexkjøperen ved prostitusjon, og kontrasterer med den danske der kjøp av sex er blitt lovlig. I Danmark ser man også et større antall bordeller i drift med landets første sexdukkebordell som nylig åpnet, og også økende bruk av konseptet sugar-dating. Kvinnegruppa Ottar nekter at det de kaller danske tilstander skal normaliseres av Teater Bæst.

Det er første gang Due opptrer i Norge, men hun var fullt klar over at slik motstand kunne oppstå. Hun forteller likevel at hun ikke har opplevd slike sterke reaksjoner før nå.

– Stykket er aktivistisk av natur, men oppleves for meg som enda mer ­aktivistisk i Bergen. Jeg ønsker ikke å provosere for provokasjonens egen vinning, men heller å gjøre oss ­oppmerksom på hvorfor det provoserer oss. Deretter kan vi drive debatt på et dypere plan, sier hun.

Aktivt spolerte forestillinger
Selv om Due ikke har opplevd ­reaksjoner på lik linje før, er hun ikke ny for kritikk og spekulasjoner over eget arbeid.

– I Barcelona kom to damer fra en radikal kvinnegruppe innom en av forestillingene mine. Jeg ­merket de ble irritert da de så hva stykket ­handlet om, men gjorde ikke ­annet enn å forlate forestillingen. I Danmark var medlemmer av en nettverksgruppe innom siste kvelden jeg opptrådte. Gruppen består av tidligere prostituerte, som ­arbeider mot kjøp av sex i Danmark, og er en stor del av tilhørende debatt. Det var tydelig at de kom for å spolere ­forestillingen for resten av publikum.

Due forteller at hun har forståelse for disse to gruppene, da de har ulikt syn på saken og kommer for å debattere med henne. Dette er en debatt hun ønsker. Det hun har større problem med å forstå er ­kritikken til Ottar.

– Medlemmene i Kvinnegruppa Ottar er nødvendigvis ikke ­kvinner med prostitusjonserfaring. Når man ­utelukkende snakker fra et ­diskursivt plan finner jeg det problem­atisk at de ikke ønsker dialog. Jeg ser ofte slike tendenser når noen snakker for et forbud. Når man fronter det å kjempe kvinners kamp, slik Ottar gjør, synes jeg man bør ha en ­direkte dialog med de stemmer som 
problematikken berører.

Kriminalitet og sexarbeid
Due er klar over at stykket tar for seg en kompleks problematikk, med en rekke ulike nyanser. Skillet ­mellom frivillig og tvungent sexsalg mener hun er et viktig skille i ­debatten, og under arbeidet med LYST#1 ble disse utvannede ­linjene tydelige. Hun forteller at man i den offentlige debatten ofte ser på sexarbeidere og mennesker som er tvunget til å selge sex som en og samme ting. Dette skaper ifølge henne en rotete felles konstruksjon om salg av sex. Forestillingens hensikt er å løsne på noen av trådene i en slik sammen­filtret fremstilling, og fronte yrket som en menneskerett på lik linje med andre yrker.
– Det er viktig å formidle at mitt utgangs­punkt har vært å stille meg selv spørsmål om eget forhold til sexkjøp.

Due svarer ærlig og vel­artikulert. Hun forteller med en type ­inderlighet man finner hos ­foreldre som ­snakker om sine barn. På papiret er hun ­forfatter, med et åpenbart eierskap til prosjektet. Det virker som om det i løpet av årene har blitt en del av henne.

Avsluttende forteller hun oss om siste del av prosjektserien. Denne skal få navnet LYST#3.

– En tredje del er i utvikling. Denne skal være en installasjon der jeg ønsker å arbeide direkte med sex­arbeidere og deres historier.

Du kan oppleve performancen i to ulike utgaver under Festspillene i Bergen. Forestilling for gruppe, lørdag og søndag 02.-03. juni 2018, kl 18.00-19.30. Forestilling med én-til-én møter mandag-søndag 25.-31. mai 2018 kl 15.00-15.30.

Neste artikkel
Visesjangerens Snoop Dogg