Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
LEDERSTOFF
De stigmatiserte
08.05.2018

Å lovliggjøre kjøp og salg av sex, eller ikke lovliggjøre kjøp og salg av sex. Det er spørsmålet – i hvert fall hvis man har fulgt den norske debatten rundt pros­titusjon de siste tiårene. Men er dette spørsmålet egentlig 
så unyansert?

I denne utgaven av Stoff har vi intervjuet Festspill­kunstner Eja Due som i sin performance spiller en fiktiv sexarbeider. Hun mener at de som velger å selge sex ikke fortjener å bli møtt med det stigmaet de gjør i dag, og at sexarbeid må stilles på lik linje med andre yrker.

Ikke svart på hvitt
Det er mange gyldige poeng som kommer frem i Dues argumentasjon. Dette er også argumenter som blir tatt opp av flere menneskerettig­hetsorganisasjoner. Gjennom å anse salg og kjøp av sex som et yrke, åpner det blant annet for muligheten til å starte fagorganisasjoner innad i miljøet, deltagelse i velferdsordninger som for eksempel pensjonssparing og en følelse av sikkerhet i og med at man kan ringe politiet i krisesituasjoner uten å tenke på eventuelle konsekvenser. Mange sexarbeid­ere blir utsatt for vold og diskriminering, ikke bare av sexkjøpere men i samfunnet generelt. Hovedpoenget i mange av argumentene bunner ut i det samme: At gjenn­om å føre sexsalg ut av undergrunnen og mørket og ut i lyset, kan man ta knekken på mange av problemene som blir forbundet med det det den dag i dag.

For å finne løsninger, må man først løsne på stigmaet. Salg av sex er like forskjellig og nyansert som alt annet

På den andre siden er ikke dette argumenter som omfavner alle som lever av å selge sex – dessverre. Salg av unge kvinner og menn fra fattige land til tvangsprosti­tusjon, utgjør fortsatt en vesentlig del av menneskehandelen i Europa. I følge Forente Nasjoner (FN) er menneskehandel den nest største inntektskilden for organiserte kriminelle etter narkotikahandel. Mange av disse blir tvunget til å selge kroppen sin for å tjene inn penger til bakmennene, ofte med en lovnad om frihet etter en viss tid, ivaretakelse av familie i hjemlandet 
eller trusler om vold hvis de ikke gjør som de blir bedt. På denne siden av debatten mener debattantene at legitim­ering av sexkjøp vil føre til økt seksualisert vold og overgrep, og at man vil åpne grensene for økt menn­eskehandel og utnyttelse av svakere stilte som ikke ser noe annet valg enn å selge kroppen for å overleve.

Det er her debatten går i stå, for er det egentlig så svart eller hvitt som noen av sidene påstår? Hvis man bryter ned saken til det den egentlig handler om, kommer det klart frem hva som er problemet. Det snakkes om ivaretakelse av verdier og ikke om de samfunnsmessige utfordringene. Hvilke grenser måtte settes om sexkjøp skulle legitimeres? Hva kan man tilby de menneskene som på noen som helst måte tvinges til å selge kroppen sin, samtidig som man ivaretar de som velger å gjøre dette av fri vilje? Hvilke ordninger må igangsettes for at rettighetene til enkeltmennesket i en slik situasjon skal ivaretas tilstrekkelig? Er det ikke et problem i seg selv at det fortsatt finnes mennesker utsatt for menneskehandel i Norge, prostituert eller ei, og hvordan skal man forebygge dette?

Stigmaet tjener ingen
Det eneste som er sikkert, er at stigmatisering er et onde som går ut over begge grupper. Det er dette stigmaet vi må bekjempe, ikke fordi det er rett eller galt å selge og kjøpe sex, men fordi det frarøver mennesket man ser ned på fra auto­nomi over egen situa­sjon. Det får samfunnet til å se ned på en gruppe, enten den er utsatt eller ikke. Dette tjener i hvert fall ikke menneskene som er fanget i prostitusjon ettersom de må gjemme seg bort i stedet for å eventuelt søke hjelp og dermed styrke til å forandre sin egen situasjon. Og det rammer de som velger å prostituere seg av fri vilje fordi de diskrimineres av resten av samfunnet og i noen tilfeller frarøves retten til grunnleggende sikkerhet.

For å finne løsninger, må man først løsne på stigmaet. Salg av sex er like forskjellig og nyansert som alt annet. Dette kommer klart fram da sterkt funksjons­hemmede Olaf André i 2009 fortalte at den den da nye sexkjøps­loven ville hindre ham i å oppleve den type seksuell nærhet andre mennesker uten funksjons­hemminger får naturlig. Disse tingene må snakkes om i det åpne og diskuteres ut i fra fakta, ikke hva enhver synes om sexsalg ut i fra personlige verdier.

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik,
ansvarlig redaktør
red@stoffmagasin.no

LEDERSTOFF
De stigmatiserte

For å finne løsninger, må man først løsne på stigmaet. Salg av sex er like forskjellig og nyansert som alt annet.

Å lovliggjøre kjøp og salg av sex, eller ikke lovliggjøre kjøp og salg av sex. Det er spørsmålet – i hvert fall hvis man har fulgt den norske debatten rundt pros­titusjon de siste tiårene. Men er dette spørsmålet egentlig 
så unyansert?

I denne utgaven av Stoff har vi intervjuet Festspill­kunstner Eja Due som i sin performance spiller en fiktiv sexarbeider. Hun mener at de som velger å selge sex ikke fortjener å bli møtt med det stigmaet de gjør i dag, og at sexarbeid må stilles på lik linje med andre yrker.

Ikke svart på hvitt
Det er mange gyldige poeng som kommer frem i Dues argumentasjon. Dette er også argumenter som blir tatt opp av flere menneskerettig­hetsorganisasjoner. Gjennom å anse salg og kjøp av sex som et yrke, åpner det blant annet for muligheten til å starte fagorganisasjoner innad i miljøet, deltagelse i velferdsordninger som for eksempel pensjonssparing og en følelse av sikkerhet i og med at man kan ringe politiet i krisesituasjoner uten å tenke på eventuelle konsekvenser. Mange sexarbeid­ere blir utsatt for vold og diskriminering, ikke bare av sexkjøpere men i samfunnet generelt. Hovedpoenget i mange av argumentene bunner ut i det samme: At gjenn­om å føre sexsalg ut av undergrunnen og mørket og ut i lyset, kan man ta knekken på mange av problemene som blir forbundet med det det den dag i dag.

For å finne løsninger, må man først løsne på stigmaet. Salg av sex er like forskjellig og nyansert som alt annet

På den andre siden er ikke dette argumenter som omfavner alle som lever av å selge sex – dessverre. Salg av unge kvinner og menn fra fattige land til tvangsprosti­tusjon, utgjør fortsatt en vesentlig del av menneskehandelen i Europa. I følge Forente Nasjoner (FN) er menneskehandel den nest største inntektskilden for organiserte kriminelle etter narkotikahandel. Mange av disse blir tvunget til å selge kroppen sin for å tjene inn penger til bakmennene, ofte med en lovnad om frihet etter en viss tid, ivaretakelse av familie i hjemlandet 
eller trusler om vold hvis de ikke gjør som de blir bedt. På denne siden av debatten mener debattantene at legitim­ering av sexkjøp vil føre til økt seksualisert vold og overgrep, og at man vil åpne grensene for økt menn­eskehandel og utnyttelse av svakere stilte som ikke ser noe annet valg enn å selge kroppen for å overleve.

Det er her debatten går i stå, for er det egentlig så svart eller hvitt som noen av sidene påstår? Hvis man bryter ned saken til det den egentlig handler om, kommer det klart frem hva som er problemet. Det snakkes om ivaretakelse av verdier og ikke om de samfunnsmessige utfordringene. Hvilke grenser måtte settes om sexkjøp skulle legitimeres? Hva kan man tilby de menneskene som på noen som helst måte tvinges til å selge kroppen sin, samtidig som man ivaretar de som velger å gjøre dette av fri vilje? Hvilke ordninger må igangsettes for at rettighetene til enkeltmennesket i en slik situasjon skal ivaretas tilstrekkelig? Er det ikke et problem i seg selv at det fortsatt finnes mennesker utsatt for menneskehandel i Norge, prostituert eller ei, og hvordan skal man forebygge dette?

Stigmaet tjener ingen
Det eneste som er sikkert, er at stigmatisering er et onde som går ut over begge grupper. Det er dette stigmaet vi må bekjempe, ikke fordi det er rett eller galt å selge og kjøpe sex, men fordi det frarøver mennesket man ser ned på fra auto­nomi over egen situa­sjon. Det får samfunnet til å se ned på en gruppe, enten den er utsatt eller ikke. Dette tjener i hvert fall ikke menneskene som er fanget i prostitusjon ettersom de må gjemme seg bort i stedet for å eventuelt søke hjelp og dermed styrke til å forandre sin egen situasjon. Og det rammer de som velger å prostituere seg av fri vilje fordi de diskrimineres av resten av samfunnet og i noen tilfeller frarøves retten til grunnleggende sikkerhet.

For å finne løsninger, må man først løsne på stigmaet. Salg av sex er like forskjellig og nyansert som alt annet. Dette kommer klart fram da sterkt funksjons­hemmede Olaf André i 2009 fortalte at den den da nye sexkjøps­loven ville hindre ham i å oppleve den type seksuell nærhet andre mennesker uten funksjons­hemminger får naturlig. Disse tingene må snakkes om i det åpne og diskuteres ut i fra fakta, ikke hva enhver synes om sexsalg ut i fra personlige verdier.

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik,
ansvarlig redaktør
red@stoffmagasin.no

Neste artikkel
Skuddsikre vaffeljakker