Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
09.05.2018
KULTURSTOFF
Egenopplevde klisjéer

Helt siden familien fikk sin første Mac da hun var ti, 
har Margrete produsert musikk.

– Gratulerer med singelen «Joy», Margrete Skretting Bergset! Hva slags glede er det snakk om?

– Det er vel kjærligheten. Såpass klisjé er det.

– Er det egenopplevd kjærlighet?

– Ja, det er basert på egne erfaringer. Det er det jeg føler jeg kan skrive best om – ting jeg har opplevd og har et forhold til. Med en gang jeg har en idé, noterer jeg den på 
mobilen min. Den er som en slags database. Ingen i verden får se de notatene, de kan se ganske merkelig ut utenom kontekst.

– Hvordan jobbet du med singelen?

– Jeg går på Musikkhøgskolen i Oslo, og verset dukket opp en dag på vei til dit. Jeg begynte å skrive litt på låten mens jeg var på skolen, men fant liksom ikke helt ut av det. En dag prøvde jeg meg fram med litt synth-lyder, det du hører i starten og går som en rød tråd hele veien gjennom. Jeg følte det ga en ny 
dimensjon til låten, og det løsnet på en en måte.

– Har du samarbeidet med noen?

– Den er produsert med Marius Bjørnson, men resten har jeg 
gjort alene.

– Hvor lenge har du holdt på 
med musikken?

– Begge foreldrene mine er musikere, og de møttes faktisk på skolen jeg går på nå. Det var mye musikk hjemme. Egne låter begynte jeg å skrive etter jeg var med på Melodi Grand Prix-junior (i 2008 red.anm). Da jeg var 10 fikk vi vår første mac hjemme, og jeg begynte å leke meg med Garage Band. Plutselig hadde jeg lært mye, og syntes det var gøy å produsere låter på egenhånd.

– Hva får deg til å fortsette å 
lage musikk?

– Det er vanskelig å sette fingeren på hva som får meg til å fortsette. Det hadde bare vært rart å ikke drive på med det. Musikken er som et slags fristed. På skolen går jeg på en Jazz og impro-linje. Det er veldig 
spennende og jeg prøver å suge til meg så mye kunnskap om musikk som mulig.

– Men singelen er ikke så jazzete?

– Det er vanskelig å si hvilken sjanger musikken jeg har gitt ut egentlig er. Tror det er nærmest 
elektronisk pop.

– Hvorfor valgte du å følge trenden med å bruke sitt eget fornavn som artistnavn?

– For meg var det tilfeldig og det at jeg fikk dårlig tid til å finne på noe. I fjor skulle jeg sende inn et bidrag til Urørt på P3 hvor tittelen på 
sangen var «Teen». På dette tids­punktet hadde jeg nesten fylt 20, og følte at det bare var feil å sende inn en sang om å være tenåring hvis jeg ikke var det selv. Den vant forresten Ukas Urørt! Da dukket det opp en melding fra Brilliance som la låten ut på Spotify og nå gir ut «Joy».

– Du holder mye på med musikk, men gjør du noe utenfor?

– Jeg dro nettopp på plantasjen og kjøpte noen kaktuser. Og så har jeg holdt på med teater i tolv år. Det har gitt meg masse. Jeg er veldig bevisst på hvordan jeg er på scenen og har innstillingen om at «the show must go on» uansett hva som skjer.

– Hva er planen fremover?

– Jeg skal spille på Flåtefest i Moss noe som blir veldig kult. Målet er vel å holde på med musikken og kunne leve av det til slutt. Jeg vil holde på med forskjellige sjangre og forskjellige 
folk – tøye grensene i musikken litt og utforske hva det kan bli.

KULTURSTOFF
Egenopplevde klisjéer

Helt siden familien fikk sin første Mac da hun var ti, 
har Margrete produsert musikk.

– Gratulerer med singelen «Joy», Margrete Skretting Bergset! Hva slags glede er det snakk om?

– Det er vel kjærligheten. Såpass klisjé er det.

– Er det egenopplevd kjærlighet?

– Ja, det er basert på egne erfaringer. Det er det jeg føler jeg kan skrive best om – ting jeg har opplevd og har et forhold til. Med en gang jeg har en idé, noterer jeg den på 
mobilen min. Den er som en slags database. Ingen i verden får se de notatene, de kan se ganske merkelig ut utenom kontekst.

– Hvordan jobbet du med singelen?

– Jeg går på Musikkhøgskolen i Oslo, og verset dukket opp en dag på vei til dit. Jeg begynte å skrive litt på låten mens jeg var på skolen, men fant liksom ikke helt ut av det. En dag prøvde jeg meg fram med litt synth-lyder, det du hører i starten og går som en rød tråd hele veien gjennom. Jeg følte det ga en ny 
dimensjon til låten, og det løsnet på en en måte.

– Har du samarbeidet med noen?

– Den er produsert med Marius Bjørnson, men resten har jeg 
gjort alene.

– Hvor lenge har du holdt på 
med musikken?

– Begge foreldrene mine er musikere, og de møttes faktisk på skolen jeg går på nå. Det var mye musikk hjemme. Egne låter begynte jeg å skrive etter jeg var med på Melodi Grand Prix-junior (i 2008 red.anm). Da jeg var 10 fikk vi vår første mac hjemme, og jeg begynte å leke meg med Garage Band. Plutselig hadde jeg lært mye, og syntes det var gøy å produsere låter på egenhånd.

– Hva får deg til å fortsette å 
lage musikk?

– Det er vanskelig å sette fingeren på hva som får meg til å fortsette. Det hadde bare vært rart å ikke drive på med det. Musikken er som et slags fristed. På skolen går jeg på en Jazz og impro-linje. Det er veldig 
spennende og jeg prøver å suge til meg så mye kunnskap om musikk som mulig.

– Men singelen er ikke så jazzete?

– Det er vanskelig å si hvilken sjanger musikken jeg har gitt ut egentlig er. Tror det er nærmest 
elektronisk pop.

– Hvorfor valgte du å følge trenden med å bruke sitt eget fornavn som artistnavn?

– For meg var det tilfeldig og det at jeg fikk dårlig tid til å finne på noe. I fjor skulle jeg sende inn et bidrag til Urørt på P3 hvor tittelen på 
sangen var «Teen». På dette tids­punktet hadde jeg nesten fylt 20, og følte at det bare var feil å sende inn en sang om å være tenåring hvis jeg ikke var det selv. Den vant forresten Ukas Urørt! Da dukket det opp en melding fra Brilliance som la låten ut på Spotify og nå gir ut «Joy».

– Du holder mye på med musikk, men gjør du noe utenfor?

– Jeg dro nettopp på plantasjen og kjøpte noen kaktuser. Og så har jeg holdt på med teater i tolv år. Det har gitt meg masse. Jeg er veldig bevisst på hvordan jeg er på scenen og har innstillingen om at «the show must go on» uansett hva som skjer.

– Hva er planen fremover?

– Jeg skal spille på Flåtefest i Moss noe som blir veldig kult. Målet er vel å holde på med musikken og kunne leve av det til slutt. Jeg vil holde på med forskjellige sjangre og forskjellige 
folk – tøye grensene i musikken litt og utforske hva det kan bli.

Neste artikkel
Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre #25