– Det var nesten ingen som hadde
samlet inn noe skeiv historie i Norge. Det som fantes var i hovedsak et privatarkiv på Riksarkivet fra en privatperson, og et annet på fylkesarkivet i Hordaland, i tillegg til noe i byarkivet i Trondheim, sier Hannah Gillow-Kloster.

Hun er fungerende faglig leder ved Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Arkivet åpnet offisielt i april 2015, som det eneste av sitt slag i Norden. Her oppbevares ting som kondomer og ballonger fra LO, et VHS-opptak av en Fado-sangerinne fra en klubb i Homohuset i Oslo under Oslo Skeive Dager 1987, et håndsydd banner i rosa silke fra Homofil bevegelse i Bergen i tillegg til store mengder doku­menter om skeiv hist­orie i Norge, med hovedvekten 
av dokumentene fra de skeive organisasjonene.

– Vi har også en hel eske med 
kostymer fra Tauno Silander, som var veldig aktiv i drag-miljøet i Oslo på nittitallet, sier Gillow-Kloster.

I dag har de egne nettsider og eget leksikon over norsk skeiv historie, Skeivopedia, som også inne­holder digitalisert arkivmateriale.

Privat samling
Det hele startet med at prof­essor i kulturvitenskap ved UiB, 
Tone Hellesund, under et nettverksseminar foreslo at det skeive miljøet i Norge trengte et historisk arkiv. En av deltakerne på dette seminaret var Karen-Christine «Kim» Friele, en norsk forfatter og aktivist som i flere år har arbeidet for homofiles rettigheter. Hun sa ja til å donere hele sin private samling til arkivet.

Hellesund og daværende dir­ektør 
for universitetsbiblioteket Ole Gunnar Evensen kjørte til Geilo, pakket arkivet i bilen og kjørte det tilbake til Universitetet i Bergen.

– Ett år senere ble det ansatt tre av oss i midlertidige stillinger blant 
annet for å arkivere Karen-Christine Frieles arkiv. Det ble fort klart at mange andre også satt på arkiv­materiale, sier Gillow-Kloster.

De nyansatte henvendte seg til forskjellig skeive miljøene for å formidle at det nå var kommet på plass en lagringsplass, og at folk kunnedonere alt som kunne være av verdi.

LES OGSÅ: Å spise sin egen penis

Ikke bare for lesbiske og homofile
Formålet til Skeivt Arkiv i dag, er ifølge Gillow-Kloster ikke det samme som det var i begynnelsen.

– I begynnelsen drev vi veldig mye med aktiv innsamling. Vi måtte også gjøre folk oppmerksomme på at dette fantes, og at skeiv 
historie er relevant og viktig. Det er mange som bryr seg, det er en del av den norske historien, og skal ikke skjules eller hemmeligholdes, sier Gillow-Kloster.

I dag jobbes det mer med å formidle og synliggjøre den skeive historien i tillegg til innsamling av både fysiske arkiver og livsminne-intervjuer.

– Både det vi selv har og den forskningen vi gjør. Men også forskning som andre gjør og ting vi ikke nødvendigvis har noe materiale fra i arkivet, men som innbefatter den generelle norske skeive historien
fra vikingtiden til i dag, sier Gillow-Kloster.

Hun vektlegger også at arkivet ikke bare er for historien til homofile og lesbiske, selv om det ifølge henne er en stor overvekt av disse i mange skeive miljøer.

– Vi har noen prosjekter som går ut på å intervjue transpersoner og skeive minoriteter. Bifile blir dessverre utrolig usynlige, og de har også blitt systematisk usynliggjort i den skeive bevegelsen i Norge, sier Gillow-Kloster.

Det var for eksempel mange internt i homobevegelsen som protesterte veldig hardt når Landsforeningen for lesbiske og homofile skulle bytte navn til Landsforeningen for lesbiske, homofile og bifile.

– Arkivet er definitivt for hele den skeive bevegelsen, og det er veldig viktig at alle skal kunne finne seg selv i den skeive historien, fastslår Gillow-Kloster.

Det er heller ikke bare skeive som oppsøker arkivet. De får mange forskere og studenter på leting etter informasjon innom. Gillow-Kloster mener en av kjepphestene deres er å formidle at den skeive historien er en del av den norske historien som helhet. Generelt har hun et inntrykk av at folk er positiv til arkivet, men noen negative reaksjoner har de også fått.

– Vi har hatt noen tilbakemeldinger fra folk som sier «hvorfor anklager dere folk i fortiden for å være skeive, det er ikke noe de kan forsvare seg mot». Da pleier vi å si at det ikke er noe å forsvare seg mot, fordi det ikke er en negativ ting. Folk får piggene ut, men det er også derfor vi bruker uttrykket «skeiv» – vi mener ikke bare homofile, lesbiske, trans­personer eller intersex-personer.
 Skeiv historie handler om alle som har brutt normene for kjønn og seks­ualitet i hele Norges historie.

Utstilling kommer til Bergen
I anledning regnbuedagene arr­angerer Skeivt arkiv utstillingen «Skeivt uteliv» som åpner 2. juni på Universitetsmuseet i Bergen. Utstillingen har tidligere blitt vist i Oslo, men nå har det blitt lagt til relevant informasjon om utesteder og personer i området rundt Bergen.

– Den har fokus på skeivt uteliv i Norge fra 1950 til i dag, men med ekstra fokus på Bergen, forteller Gillow-Kloster.

I utstillingen vil det finnes videoer og plakater fra skeive utesteder og teks­ter om butch/femme-fester i Bergen på nittitallet. Seniorkonsulent ved UiB og materialforvalter for utstillingen Bjørn André Widvey, forteller at det skeive utelivet i Bergen begynte som en hemmelig greie.

– Det måtte nødvendigvis være det i og med at det var sosialt selvmord å stå frem som skeiv på den tiden. Grunnen til at vi bruker begrep­ene «homofil» og «lesbisk» til å omtale menneskene på den tiden er fordi det var de begrepene som ble brukt. Men stort sett brukte man 
begrepet «homofile kvinner og menn», sier Widvey.

De har gjort intervjuer med menn­esker som var aktuelle på denne tiden, og disse vises på video. Widvey kan for eksempel fortelle om utestedet Chianti, hvor det het seg at alle servitørene var homofile.

– Og det stemmer visstnok også – en del av dem var homofile og ansatte sine egne kompiser og så videre.

LES OGSÅ: Mitt aseksuelle meg

Et besynderlig ekteskap
Det finnes også noen utrolige historier som kommer frem i forskningen.

– Blant annet var det en forsker som fant en notis i en kirkebok fra 1781. Etter notatet om ekteskapsinngåelse var det skrevet «NB: Dette par ble funnet at begge være av kvinnekjønnet,» sier Gillow-Kloster.

En person hadde utgitt seg for å være mann, presentert seg som Jens i herreklær og fått jobb som kusk. «Jens» hadde giftet seg med Anne Christine, og noen uker senere hadde hun kommet tilbake til presten og sagt at «mannen min er en kvinne».

– Medisinsk ekspertise ble tilkalt – det er ikke godt å si hva det var i Drammen i 1781 – og det ble slått fast at biologisk sett var Jens en kvinne, sier Gillow-Kloster.

Jens var døpt som Marie i et annet sogn, men hadde presentert seg som Jens da hen ankom bygden. Ordensmakten var usikre på hva de skulle gjøre med denne saken, så hen ble satt i fengsel, men klarte å rømme. Det er blitt spekulert i om de lot hen rømme fordi de ikke ville påkalle oppmerksomhet 
rundt saken.

– Hvis denne personen hadde levd i dag, hadde det vært en som hadde identifisert seg som transperson? Hadde det vært en lesbisk eller bifil person som følte at de måtte leve som mann for å kunne leve ut sin identitet? Eller kanskje bare en som ville ha mannearbeid og jobbe som kusk. Det er utrolig mange mulige forklaringer, mener Gillow-Kloster.

Gillow-Kloster mener at eksistensberettigelsen til Skeivt arkiv blant annet handler om å formidle at den skeive historien også er viktig for den skeive bevegelsen. Å vite om sin egen historie, kjenne til den og vite hvordan ting har vært gjør veldig mye for selvfølelsen og gjør veldig mye for hvordan folk opplever seg selv og former sin identitet.

– For eksempel, andre minoriteter, som folk med innvandrerbakgrunn, får mye familiehistorie fra sine for­eldre eller besteforeldre. De får vite for eksempel «slik er det å være innvandrer fra Pakistan til Norge,» eller «slik er det å være samisk». Derfor forsøker vi å se på Skeivt arkiv også som et album eller familiebok for skeive, sier Gillow-Kloster.