Feminisme er dårlig stemning i gutteklubben grei
Alt lå til rette for at en holdningsrevolusjon skulle bli satt i gang på NHH forrige semester. Gutteklubben grei har siden den gang gjort sitt ytterste for å kvele den.
17. september 2018

«Jeg er glad for at støvet nå ser ut til å ha lagt seg.» Omtrent dette sa rektor ved NHH, Øystein Thøgersen, til K7 Bulletin sin nye redaksjon under en lunsj rektoratet hadde invitert redaksjonen til i august. Rektoratet hadde med et selvmedlidende toneleie nettopp lagt ut om hvor vanskelig de hadde det forrige semester grunnet den feministiske debattens hete. De virket lykkelige over at det satt en nesten helt ny redaksjon rundt bordet. «Vi håper jo at dere også trekker fram det positive vi har fått til!» fortsatte Thøgersen med, og de andre redaktørene nikket anerkendende. Jeg satt målløs i stolen min, og innså at jeg var nødt til å komme meg ut av denne redaksjonen ASAP.

Som Eilertsen skrev i sin kommentar «Lavtrykk og jevnt skydekke» 16. september, så har lite forandret seg ved Norges Handelshøyskole. Han tar opp en viktig debatt, men det underliggende for debatten er holdningsproblemene rundt kvinner. I sin kommentar «Machooo» til DN 18. mai trekker tidligere rektor ved NHH, Victor Norman, frem NHH som en «sørgelig illustrasjon» på en mislykket kvinnekamp. Norman avslutter kommentaren sin med en klokkeklar formening: Skal Handelshøyskolen beholde sin posisjon, kreves det at «kvinnesak og kvinnerepresentasjon må bli strategisk sak nummer én.»

I dag ser vi lite innsats for å bedre miljøet for skolens kvinner. NHHs forventninger til menn ble ikke tatt opp på immatrikuleringen, selv om rektoratet på forhånd lovet å nevne det. Konsekvensene av seksuell trakassering ble ikke informert om i det hele tatt, kanskje fordi de ikke eksisterer. Skolen har heller ikke innført noen reelle tiltak som forebygger seksuell trakassering, med mindre man ser bort ifra prorektors forsøk på å spikre igjen «potensielt skumle voldtektshjørner» i Klubben til NHHS, eller holdningsplakatene som strategisk nok er hengt opp på do.

Audun Flatebakken, med støtte fra den gjenværende redaksjonen til K7 Bulletin, viser oss hvorfor en holdningsendring må skje. I sin kommentar «Ledelsen tar tak, ikke slipp det» undergraver han allerede i første setning at det var en kvinne som startet debatten om miljøet på NHH, nemlig tidligere ansvarlig redaktør i K7 Bulletin, Caroline Grundekjøn. Man kan stille spørsmålstegn ved om han glemte å sette seg inn i den forrige redaksjonens innsats, eller om det er en bevisst ignorering av en kvinnes prestasjon.

Et annet eksempel er den nyeste lederspalten til ansvarlig redaktør Erik Bucher Johannessen, hvor han rapporterer at kvinneandelen har sunket. Dessverre kommer han bare med halvhjertede forslag til tiltak for å øke andelen kvinner igjen, og det virker som om han har glemt vårens debatt om holdningene rundt kvinner på skolen. Han mener skolen må «kartlegge hvorfor møttandelen blant jentene er så mye lavere enn enn tilbudsandelen». Mon tro om det ikke er debatten som skal få skylden i år.

Redaksjonen i K7 Bulletin sletter med andre ord sitt eget rennomé som en uavhengig og kritisk studentavis. Dette rennoméet ble bygget opp av en redaksjon med kvinnelig overvekt, som tok et overraskende upopulært standpunkt da vi fremmet feminisme og #metoo på et mannsdominert studiested. Ved å i dag føye seg etter rektoratets ønsker blir NHH strøket med hårene, og gutteklubben grei kommer like godt ut av det som rektor Thøgersen og resten av rektoratet antakeligvis gjør.

Selv om alle forutsetningene var til stede for å endre holdningene rundt kvinner på NHH, har ledelsen sviktet. Så lenge gutteklubben grei får styre showet, vil ikke K7 Bulletin ha annet å rapportere om enn en fortsatt sørgelig illustrasjon. Kvinneandelen ved Handelshøyskolen synker, og køene til internaften er der fortsatt. Jeg er lite imponert.