Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
26.09.2018
FILMSTOFF
Mulm: Det dypeste mørket

Filmskaper Tommy Næss og bandet Línt kommer til årets BIFF. Sammen har de skapt MULM, en musikkfilm som skiller seg ut fra det meste på festivalen.

For litt over et år siden fant guttene i bandet Línt ut at de ville lage en ny plate, men den skulle ikke bare stå for seg selv. De ville lage en film som gikk hånd i hånd med musikken deres, og det eneste de trengte var noen som kunne lage denne filmen. De kom da i kontakt med Tommy Næss, en bergensbasert filmskaper som ble interessert i prosjektet fra dag én. Det ble gjort tydelig av ­bandet at dette skulle være et samarbeid, hverken en film som komplimenterer musikken eller musikk som komplimenterer en film, men en sammensvarlig ­narrativ opplevelse. Et år og en ­reise rundt verden senere står de klare med filmen på Bergens inter­nasjonale filmfestival (BIFF).

En audiovisuell prosess

Tommy Naess Foto: Elaine Næss

Siden det var så viktig at filmen var et samarbeidsprosjekt, ble den laget i deler. Næss filmet noe, og basert på dette komponerte Línt musikk. Dette skjedde også andre veien, hvor Næss visualiserte det han hørte fra musikken Línt sendte til han. Alt gikk frem og tilbake, og ­prosjektet formet seg visuelt og musikalt ­samtidig. Siden filmen og ­musikken sidestilles blir det heller ikke en helt ordinær visning. Mens filmen vises på lerretet skal Línt stå foran og spille musikken live, og det er ­spesielt dette som gjør at ­visningen av Mulm vil skille seg ut fra de ­andre på BIFF.

– Dette var viktig for oss fra starten av. Siden prosjektet var basert på samarbeid, skulle utøvelsen være det samme, forklarer Eirik Marinius Sandvik.

Mulmen
Sandvik, gitarist i Línt, forteller at bandet hadde en klar plan før de i det hele tatt hadde kontaktet filmskapere om prosjektet. De startet først å skrive et manus selv, men skjønte at de trengte noen med mer erfaring på området for at ­produktet skulle bli som de ønsket. De kom da i kontakt med Næss som hadde laget en del kortfilmer tidligere, og som de likte den visuelle stilen til. Filmen skulle handle om Mulmen, en mørk ­skikkelse som ­reiser ensom gjennom universet og planeten vår, og ­observerer. Det var tydelig at Næss og Línt hadde forskjellige tolkninger av hva Mulmen symboliserte, men det åpnet også for at publikum kunne gjøre det samme.

Tommy Næss beskriver Mulmen som en skikkelse som har vært her siden før vår tid. Han følger med på universet og ser hvordan vi ­mennesker ødelegger naturen med store byer og grå konstruksjoner. For å visualisere dette har Næss ­reist fra Norge til Island, og helt til Tokyo. Her har han filmet et vidt spekter av det naturen og det ­urbane har å by på: Den monumentale ­naturen på Island i kontrast med de tette gatene i Tokyo. Sandvik sier at Mulmen kan også være et symbol på det ensomme mennesket. Den beskriver på et vis hvordan vi er alene, utenfor fellesskapet, og ­sammen gir det publikum en frihet til å legge sine tanker i hva de mener det handler om.

 

Å sette sammen puslespillet
Línt er ikke ukjent med prosjekter i denne stilen da de tidligere har laget musikk for stumfilmer, og har interessert seg for filmmusikk i lang tid. Likevel ble den musikalske prosessen annerledes enn tidligere. Siden musikken skulle samsvare med bildene måtte de kaste bort de tradisjonelle måtene å lese og telle musikk. Ingenting går i den standard taktarten fire-fjerdedel. Timing ble essensielt, og de måtte basere seg mer og mer på rytmen i klippen på filmen, og på den måten endre måten de skrev musikken.

Línt Foto: Gry Marcela

Det var også veldig viktig for Næss at alt på skjermen ga mening i forhold til det en hører. Om det kommer en fiolin inn må du kunne se det på skjermen, og klippen må følge rytmen i trommene. Man kan begynne å lure hvem som styrer hvem her, men det er nettopp det som gjør det så spennende: Línt og Næss styrer hverandre. Resultatet av dette er Mulm.
Línt ville fortelle historien om det ensomme mennesket, det isolerte mennesket. Tommy Næss ville gi en kommentar på hva vi gjør med miljøet. Sammen sender de oss på en audiovisuell, episk reise gjennom tid og rom, natur og by, konsert og cinema. Skaperne sier de vil prøve å få turnert visningen rundt i Europa, men det starter først i Bergen. Filmen skal vises en gang i løpet av festivalen, og vi anbefaler alle som har sjansen til å få med seg dette multi-showet.

 

FILMSTOFF
Mulm: Det dypeste mørket

Filmskaper Tommy Næss og bandet Línt kommer til årets BIFF. Sammen har de skapt MULM, en musikkfilm som skiller seg ut fra det meste på festivalen.

For litt over et år siden fant guttene i bandet Línt ut at de ville lage en ny plate, men den skulle ikke bare stå for seg selv. De ville lage en film som gikk hånd i hånd med musikken deres, og det eneste de trengte var noen som kunne lage denne filmen. De kom da i kontakt med Tommy Næss, en bergensbasert filmskaper som ble interessert i prosjektet fra dag én. Det ble gjort tydelig av ­bandet at dette skulle være et samarbeid, hverken en film som komplimenterer musikken eller musikk som komplimenterer en film, men en sammensvarlig ­narrativ opplevelse. Et år og en ­reise rundt verden senere står de klare med filmen på Bergens inter­nasjonale filmfestival (BIFF).

En audiovisuell prosess

Tommy Naess Foto: Elaine Næss

Siden det var så viktig at filmen var et samarbeidsprosjekt, ble den laget i deler. Næss filmet noe, og basert på dette komponerte Línt musikk. Dette skjedde også andre veien, hvor Næss visualiserte det han hørte fra musikken Línt sendte til han. Alt gikk frem og tilbake, og ­prosjektet formet seg visuelt og musikalt ­samtidig. Siden filmen og ­musikken sidestilles blir det heller ikke en helt ordinær visning. Mens filmen vises på lerretet skal Línt stå foran og spille musikken live, og det er ­spesielt dette som gjør at ­visningen av Mulm vil skille seg ut fra de ­andre på BIFF.

– Dette var viktig for oss fra starten av. Siden prosjektet var basert på samarbeid, skulle utøvelsen være det samme, forklarer Eirik Marinius Sandvik.

Mulmen
Sandvik, gitarist i Línt, forteller at bandet hadde en klar plan før de i det hele tatt hadde kontaktet filmskapere om prosjektet. De startet først å skrive et manus selv, men skjønte at de trengte noen med mer erfaring på området for at ­produktet skulle bli som de ønsket. De kom da i kontakt med Næss som hadde laget en del kortfilmer tidligere, og som de likte den visuelle stilen til. Filmen skulle handle om Mulmen, en mørk ­skikkelse som ­reiser ensom gjennom universet og planeten vår, og ­observerer. Det var tydelig at Næss og Línt hadde forskjellige tolkninger av hva Mulmen symboliserte, men det åpnet også for at publikum kunne gjøre det samme.

Tommy Næss beskriver Mulmen som en skikkelse som har vært her siden før vår tid. Han følger med på universet og ser hvordan vi ­mennesker ødelegger naturen med store byer og grå konstruksjoner. For å visualisere dette har Næss ­reist fra Norge til Island, og helt til Tokyo. Her har han filmet et vidt spekter av det naturen og det ­urbane har å by på: Den monumentale ­naturen på Island i kontrast med de tette gatene i Tokyo. Sandvik sier at Mulmen kan også være et symbol på det ensomme mennesket. Den beskriver på et vis hvordan vi er alene, utenfor fellesskapet, og ­sammen gir det publikum en frihet til å legge sine tanker i hva de mener det handler om.

 

Å sette sammen puslespillet
Línt er ikke ukjent med prosjekter i denne stilen da de tidligere har laget musikk for stumfilmer, og har interessert seg for filmmusikk i lang tid. Likevel ble den musikalske prosessen annerledes enn tidligere. Siden musikken skulle samsvare med bildene måtte de kaste bort de tradisjonelle måtene å lese og telle musikk. Ingenting går i den standard taktarten fire-fjerdedel. Timing ble essensielt, og de måtte basere seg mer og mer på rytmen i klippen på filmen, og på den måten endre måten de skrev musikken.

Línt Foto: Gry Marcela

Det var også veldig viktig for Næss at alt på skjermen ga mening i forhold til det en hører. Om det kommer en fiolin inn må du kunne se det på skjermen, og klippen må følge rytmen i trommene. Man kan begynne å lure hvem som styrer hvem her, men det er nettopp det som gjør det så spennende: Línt og Næss styrer hverandre. Resultatet av dette er Mulm.
Línt ville fortelle historien om det ensomme mennesket, det isolerte mennesket. Tommy Næss ville gi en kommentar på hva vi gjør med miljøet. Sammen sender de oss på en audiovisuell, episk reise gjennom tid og rom, natur og by, konsert og cinema. Skaperne sier de vil prøve å få turnert visningen rundt i Europa, men det starter først i Bergen. Filmen skal vises en gang i løpet av festivalen, og vi anbefaler alle som har sjansen til å få med seg dette multi-showet.

 

Neste artikkel
Welcome to Hollywood