Jeg vet ikke hvordan det skjedde. Jeg fikk ikke med meg denne utviklingen. Alt skjedde for brått. Min første periode som singel var lenge min eneste referanse til blotting – sommeren for 18 år siden da det gikk rykter om at en blotter oppholdt seg ved det lokale badevannet. Den neste gangen jeg ble en del av sjekkemarkedet var blotting blitt dagligdags. Tilsynelatende helt ut av det blå.

For dickpicks er nemlig blotting, og dermed også et seksuallovbrudd. For å ikke snakke om at det er perverst.

Jeg er regelrett perpleks over at denne lovovertredelsen har blitt vanlig, spesielt i lys av hvilke rettigheter straffeparagrafen ivaretar. Den verner om retten til å velge selv hvem sin seksualitet du vil ha noe med å gjøre. Den sikrer retten til å velge vekk, retten til å si nei. Desto mer jeg tenker på det, desto mer forstyrret blir jeg over at dette rettsgodet blir overkjørt i hytt og pinnevær.

Prinsippet paragrafen bygger på er noe så banebrytende som at ingen har rett til å dytte seksualiteten sin ned halsen din. Dette er ikke et prinsipp som står særlig sterkt for tiden. Dagens sjekkemarked er mildt sagt krydret med unge menn som vil dytte ting ned halsen din, både billedlig og bokstavelig talt. Denne viljen er riktignok ikke noe problem i seg selv, men når mange stiller seg rivende likegyldig til hvorvidt den andre part vil være med på leken, da har vi et samfunnsproblem.

Situasjonen fordrer flere spørsmål. Dere gutter som sender bilder av penisen deres til mottakere som ikke har gitt dere grunn til å tro at dette er velkomment, tenker dere på dere selv som blottere? Og for det andre, er det i takt med samfunnsendringene blitt flere blottere med årene, eller er det bare blitt så mye lettere å blotte seg med dagens teknologi at flere gjør det? Jeg kan nemlig ikke huske å ha møtt på buskeluskere med et forvridd eksponeringsbehov så innmari ofte før i tiden.

Hvordan disse guttene ser på seg selv har jeg lite grunnlag til å spekulere i, da jeg verken er gutt eller har sendt slike bilder selv. Likevel tror jeg det er trygt å anta at mange av dem ikke ser på seg selv som blottere. Jeg tror det er genuint mange som mangler selvinnsikten til å se at bildesendingen deres ikke er vesensforskjellig fra den tradisjonelle blotteren. Til denne gjengen er det bare en ting å si: Jo, du er en blotter selv om du ikke kjører totalkommando under en Inspector Gadget-liknende trenchcoat, godt plassert i nærmeste buskvekst.

Det andre alternative svaret på det første spørsmålet er ærlig talt like så urovekkende som den første andelens manglende selvinnsikt. Det er faktum at det er en andel som er fullt klar over at de begår et seksuallovbrudd, som vet at interessen de krenker er viktig nok til at den har rettslig vern, men som fremdeles begår handlingen.

Hva som er svaret på det andre spørsmålet er vanskelig å vite, men her står vi igjen med to alternativer: Det første alternativet er at samfunnsutviklingen med større respekt for individets frihet paradoksalt nok har medført mindre respekt for seksuell frihet. Sistnevnte alternativ innebærer en anerkjennelse av at det alltid har vært mange som har gått rundt med en liten blotter i magen, men som rett og slett ikke har orket tiltaket det var å sitte på huk i busker.

Uavhengig av hva som ligger til grunn for at denne formen for seksuallovbrudd nå er blitt hverdagskost, er én ting sikkert: noe tas ikke så seriøst som det burde. Hvorvidt dette noe er respekten for andres rett til å si nei eller muligheten for strafferettslige sanksjoner, er ikke godt å vite. Det eneste som er sikkert, er at dagens unge har godt av en påminnelse om at straffelovens § 298 b enda er både gjeldende og relevant.