Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
LØST GJENFORTALT
Sweatshop, yatzy og mobbing
27.09.2018

På ferie fra alt man har kjært. Løst gjenfortalt.

Sommerferie. Ordet smaker saltvann og D-vitaminer (med mindre man er en fortapt sjel fra innlandet). Sommerferien har en forlokkende dunst – det er alle helgers mor for alle som stort sett tenker på hvor jævlig hverdagslivet er, men som samtidig har et meningsløst håp om at det blir bedre. Og ofte blir det nettopp bedre på sommeren. Men ikke for deg.

 

FASE 1: Sommerjobben

Gleden ved å få tillatelse til å tilby sin arbeidskraft! En ung, sterk kropp som sitrer etter å omdanne sine hardt opparbeidede kilojoules til hard valuta. Eller en sylskarp hjerne som endelig får bryne seg på livets virkelige utfordring – balansen mellom produktivitet og unnasluntring. I ditt tilfelle står du overfor en solid nøtt. Hvordan selger man dyre, stygge designerklær til kinesiske Osloturister? Saken er den at en voksen mann lett får problemer med å finne motivasjon til slikt arbeid for hundre og trettifem kroner timen. Særlig får energien en knekk når arbeidstiden strekkes ut til 22-draget, syv dager i uka, uten så mye som et uskyldig håp om et liv utenfor helvetes brennhete porter. Innsatsen viser seg imidlertid å være en uviktig faktor. Arbeidsgiver har for lengst oppdaget at dersom man kun ansetter prakteksemplarer av den ariske rase, vil kineserne gå ubetinget berserk med lommeboka. Dermed får troen din på den menneskelige rase seg en knekk. Men sett fra den lyse siden – du slipper i det minste slipper unna familien din.

 

FASE 2: Familieferien

Det må understrekes at du på dette tidspunktet har fått med deg paradistilstandene utenfor sweatshopen der du har tilbrakt flesteparten av dine våkne timer. Derfor er det ingen overraskelse at årets familieferie nå går til nordvestlandets uforsonlige kulde og evigvarende duskregn. Takk gud for at du har en moderne familie, og at det istedenfor Knutsen & Ludvigsen ble ti timer i bil med Marcus & Martinus på repeat. En passende oppvarming til stanken som slår deg når du slentrer inn døra til besteforeldrenes lille hus, i et øyeblikk der hele familien med et grøss belager seg på å tilbringe resten av ferien med et begravelsesbyrå. Odøren kan best beskrives som en kombinasjon av våt bikkje og kukost. Heldigvis viser det seg at den kun skyldes umenneskelige mengder med en annen type ystet substans – gammalost, også kjent som bestefars nye hobby. Heldigvis. Bortsett fra jevnlige brekninger er det flere høydepunkter i vente. Ettersom flere av husholdningens medlemmer er invalide, blir dere nødt til å finne et passende tidsfordriv innenfor husets fire vegger. Valget faller naturligvis på yatzy, som etter trettifire runder fortsatt fremkaller den samme umiskjennelige følelsen av at tiden din er verdt mindre enn brun hud i Kina. Dessuten finnes det få ting som koker blodet som når lillebror får sin tredje yatzy, mens du sitter der og stryker liten straight og brekker deg. Det er i slike øyeblikk man må kaste inn håndkleet, innse at man kanskje ikke er en voksen mann likevel og at man gleder seg til å møte vennene sine igjen.

 

FASE 3: Gjensyn med VGS

Du er ikke ordentlig nordmann før du kjenner på avstanden mellom deg selv og noen du pleide å kjenne godt, samtidig som den dårlige samvittigheten gjør seg gjeldende og problemet forsøkes løst ved å møtes halvhjertet over en øl eller tolv. Gjerne tolv. Og det er i dette øyeblikket du støter på karikaturene av dine tidligere bekjente. For eksempel den overambisiøse, som tar strupetak på selvfølelsen din ved å gjennomgå det som for han er prestasjoner, men som for deg er uoppdagede nederlag. Eller pseudo-junkien som du pleide å ta en rolig en med, men som nå ser nedlatende på deg fordi du ikke vil «candy-flippe» med han i kveld. For ikke å glemme backpackeren, som har plukket opp konfutsianisme og ber deg telle alle landene du har vært i, eller den manipulerende selgertypen som ufravendt forsøker å prakke på deg et skreddersydd mobilabonnement fra OneCall. Og sist, men ikke minst, og definitivt verst av alle, er kompisen som stolt kan proklamere at «vi er gravide», og på den måten minner deg om at du skal dø alene om ikke så altfor lenge. Greit nok. Man kan om ikke annet prate om fortiden og sånn sett holde seg noenlunde flytende. På byen går det jo uansett ikke an å snakke med hverandre. Men så kommer øyeblikket. Du passerer tilfeldigvis en av de gamle mobbegutta og får sparket en tom brusflaske etter deg, etterfulgt av en hånlig latter. Du blir dermed pent nødt til å trekke tilbake alle påstander om å være voksen. På tide å returnere til Bergen.

 

FASE 4: PTSD

Er det gammalost du lukter, eller er det gjennomsnittshygienen blant NSB-passasjerene? Er det et terningkast du hører, eller har de satt opp firing squad ved Olav Kyrres? Tiden etter sommerferien kan være tung av ulike årsaker. Heldigvis har man kjente og kjære rutiner å returnere til, i en søt liten by mellom trygge fjell og Askøybrua (don’t jump). Ingenting føles bedre enn å traske opp til kollektivet mens tanker om frossenmat danser behagelig i bakhodet. Det som derimot ikke føles like bra er å få beskjed av utleier om at det for øyeblikket leies ut til AirBNB, og at du må se deg om etter en midlertidig løsning. FAEN.

 

LØST GJENFORTALT
Sweatshop, yatzy og mobbing

På ferie fra alt man har kjært. Løst gjenfortalt.

Sommerferie. Ordet smaker saltvann og D-vitaminer (med mindre man er en fortapt sjel fra innlandet). Sommerferien har en forlokkende dunst – det er alle helgers mor for alle som stort sett tenker på hvor jævlig hverdagslivet er, men som samtidig har et meningsløst håp om at det blir bedre. Og ofte blir det nettopp bedre på sommeren. Men ikke for deg.

 

FASE 1: Sommerjobben

Gleden ved å få tillatelse til å tilby sin arbeidskraft! En ung, sterk kropp som sitrer etter å omdanne sine hardt opparbeidede kilojoules til hard valuta. Eller en sylskarp hjerne som endelig får bryne seg på livets virkelige utfordring – balansen mellom produktivitet og unnasluntring. I ditt tilfelle står du overfor en solid nøtt. Hvordan selger man dyre, stygge designerklær til kinesiske Osloturister? Saken er den at en voksen mann lett får problemer med å finne motivasjon til slikt arbeid for hundre og trettifem kroner timen. Særlig får energien en knekk når arbeidstiden strekkes ut til 22-draget, syv dager i uka, uten så mye som et uskyldig håp om et liv utenfor helvetes brennhete porter. Innsatsen viser seg imidlertid å være en uviktig faktor. Arbeidsgiver har for lengst oppdaget at dersom man kun ansetter prakteksemplarer av den ariske rase, vil kineserne gå ubetinget berserk med lommeboka. Dermed får troen din på den menneskelige rase seg en knekk. Men sett fra den lyse siden – du slipper i det minste slipper unna familien din.

 

FASE 2: Familieferien

Det må understrekes at du på dette tidspunktet har fått med deg paradistilstandene utenfor sweatshopen der du har tilbrakt flesteparten av dine våkne timer. Derfor er det ingen overraskelse at årets familieferie nå går til nordvestlandets uforsonlige kulde og evigvarende duskregn. Takk gud for at du har en moderne familie, og at det istedenfor Knutsen & Ludvigsen ble ti timer i bil med Marcus & Martinus på repeat. En passende oppvarming til stanken som slår deg når du slentrer inn døra til besteforeldrenes lille hus, i et øyeblikk der hele familien med et grøss belager seg på å tilbringe resten av ferien med et begravelsesbyrå. Odøren kan best beskrives som en kombinasjon av våt bikkje og kukost. Heldigvis viser det seg at den kun skyldes umenneskelige mengder med en annen type ystet substans – gammalost, også kjent som bestefars nye hobby. Heldigvis. Bortsett fra jevnlige brekninger er det flere høydepunkter i vente. Ettersom flere av husholdningens medlemmer er invalide, blir dere nødt til å finne et passende tidsfordriv innenfor husets fire vegger. Valget faller naturligvis på yatzy, som etter trettifire runder fortsatt fremkaller den samme umiskjennelige følelsen av at tiden din er verdt mindre enn brun hud i Kina. Dessuten finnes det få ting som koker blodet som når lillebror får sin tredje yatzy, mens du sitter der og stryker liten straight og brekker deg. Det er i slike øyeblikk man må kaste inn håndkleet, innse at man kanskje ikke er en voksen mann likevel og at man gleder seg til å møte vennene sine igjen.

 

FASE 3: Gjensyn med VGS

Du er ikke ordentlig nordmann før du kjenner på avstanden mellom deg selv og noen du pleide å kjenne godt, samtidig som den dårlige samvittigheten gjør seg gjeldende og problemet forsøkes løst ved å møtes halvhjertet over en øl eller tolv. Gjerne tolv. Og det er i dette øyeblikket du støter på karikaturene av dine tidligere bekjente. For eksempel den overambisiøse, som tar strupetak på selvfølelsen din ved å gjennomgå det som for han er prestasjoner, men som for deg er uoppdagede nederlag. Eller pseudo-junkien som du pleide å ta en rolig en med, men som nå ser nedlatende på deg fordi du ikke vil «candy-flippe» med han i kveld. For ikke å glemme backpackeren, som har plukket opp konfutsianisme og ber deg telle alle landene du har vært i, eller den manipulerende selgertypen som ufravendt forsøker å prakke på deg et skreddersydd mobilabonnement fra OneCall. Og sist, men ikke minst, og definitivt verst av alle, er kompisen som stolt kan proklamere at «vi er gravide», og på den måten minner deg om at du skal dø alene om ikke så altfor lenge. Greit nok. Man kan om ikke annet prate om fortiden og sånn sett holde seg noenlunde flytende. På byen går det jo uansett ikke an å snakke med hverandre. Men så kommer øyeblikket. Du passerer tilfeldigvis en av de gamle mobbegutta og får sparket en tom brusflaske etter deg, etterfulgt av en hånlig latter. Du blir dermed pent nødt til å trekke tilbake alle påstander om å være voksen. På tide å returnere til Bergen.

 

FASE 4: PTSD

Er det gammalost du lukter, eller er det gjennomsnittshygienen blant NSB-passasjerene? Er det et terningkast du hører, eller har de satt opp firing squad ved Olav Kyrres? Tiden etter sommerferien kan være tung av ulike årsaker. Heldigvis har man kjente og kjære rutiner å returnere til, i en søt liten by mellom trygge fjell og Askøybrua (don’t jump). Ingenting føles bedre enn å traske opp til kollektivet mens tanker om frossenmat danser behagelig i bakhodet. Det som derimot ikke føles like bra er å få beskjed av utleier om at det for øyeblikket leies ut til AirBNB, og at du må se deg om etter en midlertidig løsning. FAEN.

 

Neste artikkel
Tidløs krimkomedie i Bergen By