Alt til sin pris
Stoff har nylig oppdaget arbitrasjemuligheter i det norske kunstmarkedet, og tar i sammen slengen en nærmere titt på de største auksjonshendelsene fra den siste perioden.
25. oktober 2018

Kunstauksjoner har preget mediebildet de siste månedene, både lokalt og internasjonalt. Enten det er snakk om svimlende summer for gatekunstneren AFK sitt kunstverk som viser en korsfestet Sylvi Listhaug, eller artikler om hvilke kjendiser som kjøper hva, så engasjerer det. Selv om de fleste verkene på auksjon aldri vil oppnå tilsvarende verdi stopper ikke det de bemidlede fra å delta, og i disse gode tider har gjenkjennelig kunst blitt et statussymbol like utbredt som vesker fra Louis Vuitton. Hvis du ønsker å vise verden hvilken kunstnersjel du er kan du selvfølgelig også få en veske fra Louis Vuitton utpreget med kunst fra Takashi Murakami Japan’s Andy Warhol.

«Love is in the bin»

Leseren har trolig fått med seg at Banksy nylig halvveis makulerte sitt eget kunstverk som ble auksjonert bort på auksjonshuset Sotheby’s under deres Contemporary Art Evening Auction. Rett etter at hammerslaget hadde falt på summen 11,2 millioner kroner gikk en alarm i rammen, og halve kunstverket ble umiddelbart makulert. Ser vi en kommersiell gatekunstner som protesterer mot spekulering i kunstmarkedet? Hvis Banksy ikke hadde solgt alt han lager og hatt tydelige interessekonflikter ville dette vært et spark oppover, men dette kan i stedet fremstå som et rent pressestunt – dog et genialt et.

Sotheby’s som seriøs aktør inspiserer alltid verket uten rammen for å se på tilstanden til verket, og kan tvilsomt ha oversett en makuleringsmaskin. Fantastisk PR er det likevel, så teamet rundt Banksy kan nok vente seg en e-post fra Geelmuyden Kiese med tilbud om internship. Det hører med til historien at verket nå har blitt titulert Love is in the Bin av Banksy sitt offisielle verifikasjonskontor Pest Control, og kjøperen har valgt å beholde verket slik det er ettersom det har blitt en del av kunsthistorien.

Auksjoner pleier å spare det beste til slutt, og Love is in the Bin var det sistet verket som ble auksjonert vekk. Like før dette ble det for øvrig solgt et maleri til 11 millioner kroner av kunstneren KAWS hvor motivet var et close-up av svampebob sitt fjes.  

«Jeg vet ikke så mye om kunst, men jeg vet hvor mye det koster»

På samme kveldsauksjon satt også den eksentriske japanske kunstsamleren og milliardæren Yusaku Maezawa som våren 2017 kjøpte en Basquiat for 900 millioner kroner. Han har nå inngått en avtale med Elon Musk, og skal være den første turisten i verdensrommet med Spacex. Med seg på turen skal han ha flere kunstnere, slik at de kan bli inspirert av reisen og bruke dette til å skape nye verker når de kommer hjem. Hvis du har lyst å holde deg oppdatert kan du følge han på Twitter under brukernavnet @yousuck2020.

Vårt lille land

Hvis man ser på det norske auksjonsmarkedet er det totalt ulikt det man ser i utlandet. I stedet for at de store auksjonshusene blir arenaer for budrunder og spekulering, ser man på auksjonsresultatene til Blomqvist, norges største auksjonshus, at kunstverk relativt ofte blir solgt under utsalgspris fra gallerier og priser på det private markedet. Dette betyr at det ofte åpnes for arbitrasjemuligheter til å kjøpe kunst til en rimelig penge, selv når man tar hensyn til hammerpåslaget, et påslag som inkluderer salær, merverdiavgift og kunstavgift. Hos Blomqvist er hammerpåslaget 25%.  

For eksempel fra Blomqvists auksjon Samtid, Moderne & Klassisk fra 19. juni i år ser man at 21 fargeserigrafi fra serien En dag i familien Manns liv av Pushwagner fikk en salgspris på 300 000 kroner. Ved å inkludere hammerpåslaget blir det da totalt 375 000 kroner, som gir en stykkpris per trykk på like under 18 000 kroner. På det private markedet går disse fra tjuefem til femti tusen, så kjøperen fikk nok en fin profitt.

Hva med en unik tegning av Bjarne Melgaard for 25 000 kroner? Eller et verk av Fredrik Værslev som nå har en soloutstilling på Astrup Fearnley-Museet til 26 000 kroner?

Det frie marked

Kunstverdenen består av utallige forskjellige sfærer, og det er ikke enkelt å få oversikt. Da er det greit å se på auksjonsmarkedet for å få en pekepinn på hva kunst egentlig er verdt, og bruke det som et referansepunkt. Ikke bare ut fra det som blir solgt til rekordpriser, men også alt som forblir usolgt. Det er klart at man skal støtte levende kunstnere direkte, men når galleriet vanligvis skal ha halvparten i provisjon fører det til høye priser. Neste gang du vurderer å kjøpe deg et trykk fra en ukjent gatekunster i opplag på tre hundre for flere tusen kroner, se heller hva du kan kjøpe fra etablerte kunstnere på auksjon.