Klimaendringer ramses ofte opp som et sammensurium av informasjon om hvordan vi ødelegger verden. Men å vite hva man faktisk snakker om når man prøver å overtale bestemor til å begynne å resirkulere er ikke alltid like lett når man er en stakkars student, uten minst en halv grad fra Matematisk-Naturvitenskapelig fakultet i ryggen. Vi har snakket med professor ved Geofysisk Institutt Jostein Bakke for å faktisk forstå hva som er greia.

Globale utfordringer
– Før hadde man kanarifugler i gruvene som døde når nivået av visse gasser ble for høyt, slik at arbeiderne kunne komme seg ut. Breene er på en måte klimaendringenes kanarifugler, sier klimaforsker Jostein Bakke.

Han forklarer hvordan breene viser oss utviklingen i global oppvarming. Breer reagerer på lange trender og ikke på hvordan været er fra sesong til sesong. Altså kan kartlegging av hvordan breene forandrer seg varsle om større farer.

På sommeren smelter en del av breens overflate, og på vinteren bygges den opp igjen. I hvor stor grad dette skjer avhenger av temperatur, vær og vind. Varmere vær over lengre tid resulterer naturligvis i økt smelting. Og det kan ha store konsekvenser.

Enorm fraflytting i fremtiden
– Siden breene smelter over hele verden, også på Grønland og i Antarktis, bidrar det til at havnivået stiger. Det mange ikke vet er at denne stigningen ikke er jevn over hele kloden, sier Bakke.

På grunn av gravitasjon og landskap vil havnivået noen steder stige veldig, og ikke så mye andre steder. Bakke trekker frem Bangladesh og USAs østkyst som noen av de mest utsatte områdene.

– Her vil det nok være enorm fraflytting når havet stiger.

I tillegg beskriver han faren for flom og andre farlige situasjoner. Demninger risikerer brist og oversvømmelse. Allerede bygges tunneler som skal styre vannet ut i havet, men når brekanten flytter seg og smeltevannet øker vil det dannes nye elveløp som går utover de naturlige elveløpene ned langs fjellet, slik at vannet ikke føres dit vi forventer.

Lokale konsekvenser
I tillegg til at smeltevannet tar uønskede veier, forsvinner det også fra veiene det tidligere har tatt. I Norge er det en del kraftverk som utvinner energi fra brevann. At brevannet tar andre veier kan føre til ustabilitet i energiforsyningen. I tillegg kan det føre til endringer i økologien der man driver fiskeoppdrett.

– Selv den norske turistnæringen kan lide av bresmeltingen, da mange turister kommer for å se nettopp breene, sier Bakke.

Altså kan bresmeltingen gå utover flere av næringene man snakker om at Norge kan leve av etter oljen – turisme, fiskeindustrien og fornybar energi.

– Ja, det finnes ingen annen forklaring på tendensen vi i dag ser på verdensbasis. Skylden ligger hos økt CO2 i atmosfæren, og dermed hos oss mennesker.

Naturlige klimaendringer

Dette betyr ikke at klimaet, og dermed breene, er konstant uten menneskelig påvirkning. Naturen er dynamisk.

– For eksempel ble Folgefonna, Norges tredje største bre, borte for cirka ti tusen år siden og kom tilbake for circa seks tusen år siden. Grunnen er at temperaturen var to grader høyere enn i dag, og grunnen til det er jordens forhold til solen. Både aksen rundt solen og hvilken side av jorden som er rettet mot solen varierer – ikke bare gjennom den årslange syklusen rundt solen, sier Bakke.

Han beskriver et fenomen som kalles Milankovicsyklusen, som blant annet går ut på at jordens bane rundt solen varierer mellom hvor oval/sirkulær den er. Denne syklusen tar cirka hundre tusen år fra start til slutt. Da Folgefonna smeltet bort var jorden på syklusens toppunkt (altså nærmere solen enn vanlig). I teorien skulle breene i Skandinavia i 2018 vært i vekst, men pga. økt CO2 i atmosfæren øker den globale temperaturen. Breene vokser ikke, de krymper.

Ingen enkle løsninger
Kan man stoppe bresmeltingen? Ifølge Bakke er den eneste måten å gjøre dette på å stoppe den globale temperaturøkningen.

– Det man kan gjøre, er å prøve å forutse akkurat hvordan breene kommer til å utvikle seg fremover, og møte de konkrete konsekvensene der de kommer. Det vi driver med nå er å kartlegge hvordan de har endret seg i flere tusen år fram til nå og hvordan landskapet ser ut under breene, sier Bakke.

Likevel mener han at det å spå nøyaktig hvordan breene vil se ut i fremtiden, eller når de vil forsvinne, ikke er en like presis vitenskap som kartleggingen, siden man ikke vet hvordan CO2-utviklingen vil se ut fremover.

– Om vi klarer å nå FNs klimapanels mål om å stoppe temperaturøkningen på 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid kan nok mange breer overleve, men smeltevannet må håndteres uansett.

For å takle utfordringene økt smeltevann fører med seg, kreves det nye og kreative løsninger, og det er jo det skumleste av alt: Det er vår generasjon som må finne dem.

Smeltevannet renner ned i fjorden. Når brekanten trekker seg bakover, kan smeltevannet renne ned på andre sider av fjellet, der det kanskje finnes tettsteder eller andre ting vi vil verne om. Slik vi løser problemet i dag er ved å bygge tunneller som går i nedoverbakke gjennom fjellet slik at det renner ut i fjorden igjen, men vi kan ikke fortsette å bygge tunneler hver gang brekanten trekker seg tilbake, det vil bli svært dyrt i lengden. Når dette skjer flere steder over hele landet med økt hastighet, må man snart tenke nytt. Smeltingen vil endre infrastrukturen vår.