Det var knyttet mye spenning til krimgrevinnen Anne Holts nyeste bok da den ble utgitt i høst. Med en splitter ny krimhelt og en ­historie ­inspirert av Johaugs dopingsak skulle man tro at boken kom til å bli en ny favoritt. Boken er god, men faller også i noen klassiske krimfeller.

Inspirert av Johaug
En grav for to handler om Selma Falck som må oppklare en ­dopingsak i langrennsmiljøet ­samtidig som hun står på bar bakke etter en ­privat skandale. Etterhvert står hun overfor både lyssky forbindelser og gamle synder, som kulminerer i mord og fiendskap.

Det er et smart trekk å ­legge ­handlingen til Norges lang­renns-­
landslag, da dette er et konsept de aller fleste kjenner til. Dermed blir det ekstra spennende å dykke ned i hva som rører seg i dette miljøet, og hva som kan ligge bak en dopingskandale. I tillegg har dopingskandalen i boken tydelige fellestrekk med Therese Johaug-saken. På Gyldendals lansering av boken var Holt klar på at hun hadde hentet inspirasjon fra nettopp denne.

Lite spenning
Når det er sagt, så er ikke ­handlingen veldig nifs. Selve teksten er god, men det er få hendelser som kommer overraskende på leseren. Slutten lever heller ikke opp til ­resten av handlingen. Den henger ikke ­sammen med, og har lite å gjøre med, historien ellers
Holts måte å skrive på hever ­derimot bokens nivå flere hakk. Teksten ­flyter godt, og et lett språk gjør ­boken enkel å lese. Oppsettet med flere parallellhistorier løser opp og gir leseren ulike perspektiver. Likevel er det en del elementer som virker forstyrrende i en ellers god krim. Dette gjelder spesielt måten ­tekniske fakta legges frem på. I ­stedet for at disse fakta blir en naturlig del av samtalen, stopper teksten opp, og karakteren som snakker blir stående og forklare l­eksikalsk ­informasjon på en kunstig måte. Bruddene i ­teksten er unødvendige og gjør ­boken litt kjedelig og oppramsende.

Klassisk krimopplevelse
Holts nye etterforsker Selma Falck er en klassisk detektiv etter den skandinaviske påskekrimtypen. Hun har personlige problemer, lugubre venner og skaffer seg opplysninger på mer eller mindre hederlige måter. Kort sagt: vi har lest det før. Falck er ikke en ny type etterforsker, men hun er en detektivtype som er kjent og kjær for leseren og som fungerer.

Holts nye bok føyer seg inn i rekken av skandinaviske krimbøker uten å være banebrytende. Med andre ord er den å regne som en helt jevnt god krim. Likevel vil jeg ­nettopp derfor anbefale boken til den som ønsker seg litt lett under­holdning en høstkveld. I tillegg til å være skrevet godt, gir boken en god, gammel­dags krimopplevelse: den er litt skummel, har god flyt, og er lettlest.