Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
SAMFUNNSTOFF
Psykosemysteriet
29.10.2018

Det finnes en rekke skumle historier om rusbruk som utløser psykose. Folks oppfatning av sammenhengen mellom rusbruk og potensielle konsekvenser spriker. Hva er rusutløst psykose?

Rus er et ømfintlig tema. Da Gordon Brown var statsminister i England på slutten av 2000-tallet, ledet rusforskeren David Nutt et ­rådgivningsorgan om rusmisbruk. Nutt fikk imidlertid sparken etter at han uttalte at risikoen for skade ved sprangridning er langt høyere enn skaderisikoen ved bruk av ecstasy. I dag er rusbruk av mange ansett for å være en moralsk lavverdig ­aktivitet. Som kjent har en rekke land ­avkriminalisert og/eller legalisert cannabis de siste årene – utviklingen bejubles blant noen, og vekker sterk avsky blant andre. Rusdebatten har alltid vært tilspisset. Dessverre har ­moraliserende argumentasjon ofte stått i veien for en nyansert diskusjon som holder empiri og emosjoner adskilt. Dette er forsøk på et konstruktivt bidrag til diskusjonen.

Et sammensatt og komplisert begrep
Oss lekmenn har sjelden en klar idé om hva som ligger i psykosebegrepet. I følge Svein Skjøtskift, overlege, psykiater og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ved Haukeland sykehus, innebærer en psykose enkelt forklart at man har en grunnleggende forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen. Dette kalles gjerne en primær ­psykose, en psykosesykdom eller psykoselidelse. Slik sykdom kjennetegnes ved ulike symptomer som varer over tid. Noen vanlige symptomer er ­hallusinasjoner for syn, hørsel eller berøringssans, eller ­vrangforestillinger som ­storhetsideer, forfølgelse eller skyld. Tilbaketrekning og likegyldighet forekommer også ofte. Det er mulig å oppleve psykosesymptomer uten å ha en primær psykose, for ­eksempel i forbindelse med bruken av rusmidler som cannabis, amfetamin eller metamfetamin.

Årsak til innleggelser
Andreas Landsnes, ­overlege i ­psykiatri ved Sandviken sykehus, forteller at antallet ­innleggelser som følge av rusutløste ­psykosesymptomer har økt ­dramatisk de siste tjue årene. Den vanligste årsaken til disse innleggelsene er bruk av ­amfetamin og ­metamfetamin. Bruk av disse stoffene kan føre til ­paranoide vrangforestillinger, hvor man opplever at noen er ute etter en eller at noen vil en vondt. Landsnes understreker at innleggelsene har sammenheng med måten disse rusmidlene ofte brukes på. Typisk ruser brukeren seg flere ganger daglig, over flere dager og med påfølgende søvnmangel. Psykosesymptomene forsvinner ­vanligvis kort tid etter at rusen har gått ut av kroppen. Imidlertid påpeker Landsnes at i tilfeller der personer har hatt­ ­gjentatte ­rusutløste psykosesymptomer, kan tilstanden gå over i en permanent psykose.

Hallusinogene stoffer som LSD og fleinsopp vil under rusen kunne gi sterke hallusinasjoner som vanligvis forsvinner idet rusen går ut av kroppen. Disse stoffene er relativt lite utbredt. Skjøtskift forteller at det derfor er vanskelig å undersøke årsakssammenhengen mellom bruk av slike psykedeliske stoffer og utvikling av primære psykoser. Han legger også til at andre ­risikofaktorer, som vanskelige oppvekstforhold og sterkt traumatiserende opplevelser, må tas med i betraktningen.

Forvirrende cannabisforskning
– Det er få personer som blir lagt inn hos oss som følge av rusutløst psykose etter å ha brukt cannabis, forteller Landsnes.

Enkelte forskere peker på at risikoen for utvikling av psykosesymptomer er forholdsvis lav, og ovennevnte David Nutt er en av disse. Han har i sine ­forskningsprosjekter ­konkludert med at man for å unngå én rusutløst psykose som følge av cannabisbruk, må hindre at 7000 menn eller 5000 kvinner bruker cannabis. Kan man legge denne risikoen til grunn?

Landsnes understreker at det er svært omdiskutert i hvilken grad cannabisbruk medfører økt risiko for å utløse psykoser. Han ­forteller samtidig at det antas at rundt 2% av befolkningen er disponert for å kunne utvikle psykoser ved bruk av stoffet. I en nylig publisert ­litteraturgjennomgang av Robin Murray og Marco Colizzi ved King´s College i London, slås det fast at tyngre cannabisbruk over tid markant øker sjansene for å utvikle psykosesymptomer.

Cannabisforbruket i Norge har holdt seg noenlunde stabilt de siste 20 årene. Imidlertid inneholder ­cannabis nå mer THC enn tidligere, et stoff som bidrar til å fremkalle psykosesymptomer. Murray og Colizzi peker på at sannsynligheten for å ­utvikle psykosesymptomer er høyere ved bruk av cannabis med økt THC-innhold og syntetisk ­cannabis. Fra sitt kliniske arbeid erfarer Skjøtskift at ­psykosesymptomer som følge av cannabisbruk nå ­forekommer ­hyppigere enn tidligere. Som oftest avtar slike symptomer når ­pasienten slutter å bruke ­cannabis, men dette kan ta flere uker. Ved gjentatte episoder med ­rusutløste ­psykosesymptomer, er det økt risiko for å utvikle en kronisk ­psykosesykdom. Dette gjelder også ved bruk av ­andre rusmidler, særlig amfetamin og metamfetamin.

Det er knyttet stor usikkerhet til betydningen rusbruk har for ­utvikling av psykoser. Forskningen gir foreløpig ikke entydige svar. At forekomsten av rusutløste psykoser blant annet avhenger av rusmiddelet og måten det brukes på, synes å være klart. Likevel kan ikke forsiktighet med tanke på valg av rusmiddel og bruk, eliminere risikoen for å utvikle psykosesymptomer.

SAMFUNNSTOFF
Psykosemysteriet

Det finnes en rekke skumle historier om rusbruk som utløser psykose. Folks oppfatning av sammenhengen mellom rusbruk og potensielle konsekvenser spriker. Hva er rusutløst psykose?

Rus er et ømfintlig tema. Da Gordon Brown var statsminister i England på slutten av 2000-tallet, ledet rusforskeren David Nutt et ­rådgivningsorgan om rusmisbruk. Nutt fikk imidlertid sparken etter at han uttalte at risikoen for skade ved sprangridning er langt høyere enn skaderisikoen ved bruk av ecstasy. I dag er rusbruk av mange ansett for å være en moralsk lavverdig ­aktivitet. Som kjent har en rekke land ­avkriminalisert og/eller legalisert cannabis de siste årene – utviklingen bejubles blant noen, og vekker sterk avsky blant andre. Rusdebatten har alltid vært tilspisset. Dessverre har ­moraliserende argumentasjon ofte stått i veien for en nyansert diskusjon som holder empiri og emosjoner adskilt. Dette er forsøk på et konstruktivt bidrag til diskusjonen.

Et sammensatt og komplisert begrep
Oss lekmenn har sjelden en klar idé om hva som ligger i psykosebegrepet. I følge Svein Skjøtskift, overlege, psykiater og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ved Haukeland sykehus, innebærer en psykose enkelt forklart at man har en grunnleggende forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen. Dette kalles gjerne en primær ­psykose, en psykosesykdom eller psykoselidelse. Slik sykdom kjennetegnes ved ulike symptomer som varer over tid. Noen vanlige symptomer er ­hallusinasjoner for syn, hørsel eller berøringssans, eller ­vrangforestillinger som ­storhetsideer, forfølgelse eller skyld. Tilbaketrekning og likegyldighet forekommer også ofte. Det er mulig å oppleve psykosesymptomer uten å ha en primær psykose, for ­eksempel i forbindelse med bruken av rusmidler som cannabis, amfetamin eller metamfetamin.

Årsak til innleggelser
Andreas Landsnes, ­overlege i ­psykiatri ved Sandviken sykehus, forteller at antallet ­innleggelser som følge av rusutløste ­psykosesymptomer har økt ­dramatisk de siste tjue årene. Den vanligste årsaken til disse innleggelsene er bruk av ­amfetamin og ­metamfetamin. Bruk av disse stoffene kan føre til ­paranoide vrangforestillinger, hvor man opplever at noen er ute etter en eller at noen vil en vondt. Landsnes understreker at innleggelsene har sammenheng med måten disse rusmidlene ofte brukes på. Typisk ruser brukeren seg flere ganger daglig, over flere dager og med påfølgende søvnmangel. Psykosesymptomene forsvinner ­vanligvis kort tid etter at rusen har gått ut av kroppen. Imidlertid påpeker Landsnes at i tilfeller der personer har hatt­ ­gjentatte ­rusutløste psykosesymptomer, kan tilstanden gå over i en permanent psykose.

Hallusinogene stoffer som LSD og fleinsopp vil under rusen kunne gi sterke hallusinasjoner som vanligvis forsvinner idet rusen går ut av kroppen. Disse stoffene er relativt lite utbredt. Skjøtskift forteller at det derfor er vanskelig å undersøke årsakssammenhengen mellom bruk av slike psykedeliske stoffer og utvikling av primære psykoser. Han legger også til at andre ­risikofaktorer, som vanskelige oppvekstforhold og sterkt traumatiserende opplevelser, må tas med i betraktningen.

Forvirrende cannabisforskning
– Det er få personer som blir lagt inn hos oss som følge av rusutløst psykose etter å ha brukt cannabis, forteller Landsnes.

Enkelte forskere peker på at risikoen for utvikling av psykosesymptomer er forholdsvis lav, og ovennevnte David Nutt er en av disse. Han har i sine ­forskningsprosjekter ­konkludert med at man for å unngå én rusutløst psykose som følge av cannabisbruk, må hindre at 7000 menn eller 5000 kvinner bruker cannabis. Kan man legge denne risikoen til grunn?

Landsnes understreker at det er svært omdiskutert i hvilken grad cannabisbruk medfører økt risiko for å utløse psykoser. Han ­forteller samtidig at det antas at rundt 2% av befolkningen er disponert for å kunne utvikle psykoser ved bruk av stoffet. I en nylig publisert ­litteraturgjennomgang av Robin Murray og Marco Colizzi ved King´s College i London, slås det fast at tyngre cannabisbruk over tid markant øker sjansene for å utvikle psykosesymptomer.

Cannabisforbruket i Norge har holdt seg noenlunde stabilt de siste 20 årene. Imidlertid inneholder ­cannabis nå mer THC enn tidligere, et stoff som bidrar til å fremkalle psykosesymptomer. Murray og Colizzi peker på at sannsynligheten for å ­utvikle psykosesymptomer er høyere ved bruk av cannabis med økt THC-innhold og syntetisk ­cannabis. Fra sitt kliniske arbeid erfarer Skjøtskift at ­psykosesymptomer som følge av cannabisbruk nå ­forekommer ­hyppigere enn tidligere. Som oftest avtar slike symptomer når ­pasienten slutter å bruke ­cannabis, men dette kan ta flere uker. Ved gjentatte episoder med ­rusutløste ­psykosesymptomer, er det økt risiko for å utvikle en kronisk ­psykosesykdom. Dette gjelder også ved bruk av ­andre rusmidler, særlig amfetamin og metamfetamin.

Det er knyttet stor usikkerhet til betydningen rusbruk har for ­utvikling av psykoser. Forskningen gir foreløpig ikke entydige svar. At forekomsten av rusutløste psykoser blant annet avhenger av rusmiddelet og måten det brukes på, synes å være klart. Likevel kan ikke forsiktighet med tanke på valg av rusmiddel og bruk, eliminere risikoen for å utvikle psykosesymptomer.

Neste artikkel
Se og hør her og nå #27