Fasit

1. En mild virusinfeksjon i de øvre luftveiene, det vil si nesen og svelget.
2. Tett og rennende nese, sår hals, hoste, hodepine og frysninger, ubehag i bihulene og ørene, ømme muskler og dårlig appetitt.
3. Små barn får lett feber, men voksne får det sjeldent.
4. Virus. Over 200 virus forårsaker lignende symptomer. Rhinovirus står for rundt halvparten av tilfellene.
5. Nei, det er en virusinfeksjon. Forkjølelse og influensa er mer prevalent om vinteren, men årsaken er uavklart.
6. Nei, bakterier er en enorm gruppe med éncellede organismer. Titalls billiarder av dem lever i symbiose med deg. Noen kan forårsake sykdom, enten fordi de er fremmede eller den naturlige bakteriefloraen forstyrres. Virus er en liten ­partikkel av arvestoff og proteiner som kun kan formere seg ved å infisere celler, overta cellens indre maskineri og bruke det til å lage nye kopier av seg selv.
7. Nei.
8. En øvre luftveisinfeksjon forårsaket av influensavirus.
9. Nei, det er forskjellige sykdommer med forskjellige symptomer, årsaker og risikoprofiler.
10. Forkjølelse. En gjennomsnittsperson blir forkjølet et par ganger i året, men får influensa kun hvert tiende år.
11. Feber, hodepine, muskel- og leddsmerter, tett nese, sår hals, hoste, dårlig appetitt og ubehag i lungene. Noen får også magesmerter og oppkast, særlig barn.
12. Symptomene overlapper ganske mye, men influensa er generelt en langt kraftigere sykdom med sterkere symptomer.
13. Feber og muskelsmerter er ganske sikre indikatorer på influensa. Med influensa vil du også generelt bli mye sykere.
14. Nei, det er virusinfeksjoner. Men antibiotika kan være nødvendig hvis sykdommen fører til en sekundær bakterieinfeksjon.
15. Nei, omtrent én femtedel av befolkningen får ingen symptomer, men er bærere.
16. Ja, begge deler kan forårsake sekundære bakterieinfeksjoner steder som i halsen, bihulene og ørene. For influensa er risikoen mye større.
17. Det er sjelden farlig for friske voksne, men kan være livstruende risikogrupper, som eldre, gravide, og personer med kroniske sykdommer eller nedsatt immunforsvar. Influensa forårsaket 1 700 dødsfall i Norge i fjor.
18. Ja, influensa muterer hyppig, som er grunnen til at det ­dukker opp en ny ­influensavariant hver vinter. Noen varianter kan være langt farligere enn normalen, særlig når en virusvariant sprer seg fra andre pattedyr. ­Spanskesyken, som drepte mellom femti og hundre millioner fra 1918 til 1920, var en influensavariant.
19. Vaksine er anbefalt for alle i ­risikogruppene og alt helsepersonell.
20. Det finnes noen kurer mot influensa, men disse er kontroversielle. Ingenting virker mot forkjølelse, men flere midler er symptomdempende. Generelt anbefales ro, vann og hvile.
21. Overhodet ikke, hverken som behandling eller forebygging.
22. Vaske hendene.