Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
27.01.2019
KULTURSTOFF
Pur og ærlig danseglede

Jungelen feiret nylig tre år med klubbkonsept på Landmark med en helaften full av dansbare rytmer og tropevarme. Stoff snakker med mannen som står bak.

Jungelen er et uavhengig plateselskap fra Bergen, stiftet i 2011. De utgir musikk fra både lokale og internasjonale artister, og har en månedlig podkast. For tre år siden begynte Jungelen med klubbkveld på Landmark en gang i måneden. Her har målet vært å gi de besøkende variert musikk med et mangfold av ulike nasjonaliteter og sjangere. For å nevne noe har de hatt kvelder som Afro Spesial, Internasjonal Session og Colombia Spesial. De har hyret inn både lokale og internasjonale artister, DJ-er og dansegjester. Som de selv oppsummerer det hele: “D’bare en familieting …”

Afrika, Karibien, Brasil…

Forventet antall gjester, og stemningen blant disse, var så høy at Landmark åpnet begge etasjene på jubileumskvelden 19. januar. Det tok ikke lang tid før begge etasjene fylte seg opp. Når livebandet El Parche står klare på scenen er lokalet i 1. etg. stappet. El Parche er byens eneste cumbia-band, spleiset i Jungelens ånd. Med musikk fra Colombia og Peru fikk de så godt som alle i lokalet til å danse løs, glise til naboen, og juble etter hver eneste låt.

Bak miksebordene fant vi Wayo Sound, Simon Alejandro selv, Lars B, Flora Scofano, Razmatazz og Anna Sundsli. Det ble et dansegulv med godt og blandet: låter fra Afrika, Karibien, Brasil, i tillegg til hip hop, house, broken beat med mer.

– Det beste med Jungelen er hvordan hele konseptet er så åpent og inviterer vidt forskjellige mennesker til å feire musikken sammen, forteller en av kveldens DJ-er, Simeon Mersault (Wayo Sound) fra Montpellier i Sør-Frankrike.

Anna Sundsli styrer dansegulvet. Lysdekorasjon av Ana Jorge.

Jungelhistorie

Simon Alejandro var ikke vond å be da Stoff ba om intervju. Vi dro hjem til hans private jungel for å finne ut av hvordan det hele startet. I stuen står reolene fulle av vinyler. Han velger ut brasiliansk samba – Georgette med A Moça Do Mar.

Hvordan fikk du idéen til Jungelen?

– Ideen fikk jeg for veldig lenge siden, Jungelen har kanskje eksistert i 15 år. Alt startet på soverommet i det første hjemmet mitt, og siden har det forflyttet seg sammen med meg, etter hvor jeg har bodd. Vi døpte stedet Jungelen. Det var et naturlig navn som lå over hele stedet og atmosfæren –interessen for å treffe nye folk og danne samarbeid.

Hva foregikk der?

– Vi spilte inn masse musikk og hang sammen, men Jungelen handler om mye mer kun musikk. Det handler også om fellesskap, dans, kreativitet og produktivitet, det å være utradisjonell og gjøre det man føler for.

 Fra inspirasjon til utvikling

Da Stoff traff Alejandro på jubileumskvelden, kom vi i prat om klubbkonsepter og reiser han hadde hentet inspirasjon fra. Mye av DJ-ing handler om nettverk og det å skape “sin egen greie” for å ha noe å invitere de han kommer i kontakt med til. Etter at Alejandro har satt på en ny plate, Trio Ternuras med Last Tango In Paris, vil vi gjerne høre mer om reisene hans. Og mens latinsk soul snurrer i bakgrunnen, får vi høre om oppholdene i Frankrike.

– I Montpellier i Sør-Frankrike så jeg blant annet en perkusjons- og karnevalgruppe med folk fra franske Karibien, Guadeloupe, Martinique og Haiti. Det var bare helt dødelig dansbare rytmer, og en energi som ikke finnes i andre sjangere. I Paris fortsatte interessen for musikk fra franske Karibien og afromusikk. Det var en stor utvikling som skjedde da, og folk la merke til det på Jungelen. Inspirasjon, det er noe som kryper inn i deg. Du kan ikke helt sette fingeren på hva som inspirerte – du vet bare at ting har skjedd med deg fordi du har vært et sted.

– Jeg håper definitivt det inspirerer andre til å sette i gang greier, for eksempel musikk. Noe jeg var stolt av nå på lørdag, var at vi hadde med flere DJ-er som praktisk talt spilte for første gang.


Hvem er Jungelen for?

– Vi har en fast kjerne på kanskje 35 prosent av publikum på en klubbkveld, men det som er kult med Jungelen er at de som kommer har så forskjellig bakgrunn og er i alle aldre. Det er veldig mange som kommer til Landmark for første gang på grunn av Jungelen, og koser seg. Publikummet vårt er mest mellom 20 og 30 år, men det hender vi har eldre folk og, som for eksempel har vokst opp med combia på Cuba, i Colombia eller Chile. Man kan treffe dem på gaten og høre dem si «Okay, majoriteten av folkene på Jungelen er yngre enn meg, men vi kommer, for jeg har ikke hørt combia på over 30 år!».

Hva er det Jungelen har som du ikke kan få andre steder?

– Pur og ærlig danseglede. Man føler en stemning som er løs og avslappet, og du trenger ikke være musikk-connoisseur for å være med å danse. Jungelen er varm.

Livlig og lun stemning når El Parche står på scenen.

Neste Jungelen går av stabelen på Landmark 23. februar. Der får du høre Josephin Bovién (DK) spille live. Om du ikke vil la det gå i glemmeboka, popper arrangementet opp i nærmeste framtid på Jungelens Facebook-side.

KULTURSTOFF
Pur og ærlig danseglede

Jungelen feiret nylig tre år med klubbkonsept på Landmark med en helaften full av dansbare rytmer og tropevarme. Stoff snakker med mannen som står bak.

Jungelen er et uavhengig plateselskap fra Bergen, stiftet i 2011. De utgir musikk fra både lokale og internasjonale artister, og har en månedlig podkast. For tre år siden begynte Jungelen med klubbkveld på Landmark en gang i måneden. Her har målet vært å gi de besøkende variert musikk med et mangfold av ulike nasjonaliteter og sjangere. For å nevne noe har de hatt kvelder som Afro Spesial, Internasjonal Session og Colombia Spesial. De har hyret inn både lokale og internasjonale artister, DJ-er og dansegjester. Som de selv oppsummerer det hele: “D’bare en familieting …”

Afrika, Karibien, Brasil…

Forventet antall gjester, og stemningen blant disse, var så høy at Landmark åpnet begge etasjene på jubileumskvelden 19. januar. Det tok ikke lang tid før begge etasjene fylte seg opp. Når livebandet El Parche står klare på scenen er lokalet i 1. etg. stappet. El Parche er byens eneste cumbia-band, spleiset i Jungelens ånd. Med musikk fra Colombia og Peru fikk de så godt som alle i lokalet til å danse løs, glise til naboen, og juble etter hver eneste låt.

Bak miksebordene fant vi Wayo Sound, Simon Alejandro selv, Lars B, Flora Scofano, Razmatazz og Anna Sundsli. Det ble et dansegulv med godt og blandet: låter fra Afrika, Karibien, Brasil, i tillegg til hip hop, house, broken beat med mer.

– Det beste med Jungelen er hvordan hele konseptet er så åpent og inviterer vidt forskjellige mennesker til å feire musikken sammen, forteller en av kveldens DJ-er, Simeon Mersault (Wayo Sound) fra Montpellier i Sør-Frankrike.

Anna Sundsli styrer dansegulvet. Lysdekorasjon av Ana Jorge.

Jungelhistorie

Simon Alejandro var ikke vond å be da Stoff ba om intervju. Vi dro hjem til hans private jungel for å finne ut av hvordan det hele startet. I stuen står reolene fulle av vinyler. Han velger ut brasiliansk samba – Georgette med A Moça Do Mar.

Hvordan fikk du idéen til Jungelen?

– Ideen fikk jeg for veldig lenge siden, Jungelen har kanskje eksistert i 15 år. Alt startet på soverommet i det første hjemmet mitt, og siden har det forflyttet seg sammen med meg, etter hvor jeg har bodd. Vi døpte stedet Jungelen. Det var et naturlig navn som lå over hele stedet og atmosfæren –interessen for å treffe nye folk og danne samarbeid.

Hva foregikk der?

– Vi spilte inn masse musikk og hang sammen, men Jungelen handler om mye mer kun musikk. Det handler også om fellesskap, dans, kreativitet og produktivitet, det å være utradisjonell og gjøre det man føler for.

 Fra inspirasjon til utvikling

Da Stoff traff Alejandro på jubileumskvelden, kom vi i prat om klubbkonsepter og reiser han hadde hentet inspirasjon fra. Mye av DJ-ing handler om nettverk og det å skape “sin egen greie” for å ha noe å invitere de han kommer i kontakt med til. Etter at Alejandro har satt på en ny plate, Trio Ternuras med Last Tango In Paris, vil vi gjerne høre mer om reisene hans. Og mens latinsk soul snurrer i bakgrunnen, får vi høre om oppholdene i Frankrike.

– I Montpellier i Sør-Frankrike så jeg blant annet en perkusjons- og karnevalgruppe med folk fra franske Karibien, Guadeloupe, Martinique og Haiti. Det var bare helt dødelig dansbare rytmer, og en energi som ikke finnes i andre sjangere. I Paris fortsatte interessen for musikk fra franske Karibien og afromusikk. Det var en stor utvikling som skjedde da, og folk la merke til det på Jungelen. Inspirasjon, det er noe som kryper inn i deg. Du kan ikke helt sette fingeren på hva som inspirerte – du vet bare at ting har skjedd med deg fordi du har vært et sted.

– Jeg håper definitivt det inspirerer andre til å sette i gang greier, for eksempel musikk. Noe jeg var stolt av nå på lørdag, var at vi hadde med flere DJ-er som praktisk talt spilte for første gang.


Hvem er Jungelen for?

– Vi har en fast kjerne på kanskje 35 prosent av publikum på en klubbkveld, men det som er kult med Jungelen er at de som kommer har så forskjellig bakgrunn og er i alle aldre. Det er veldig mange som kommer til Landmark for første gang på grunn av Jungelen, og koser seg. Publikummet vårt er mest mellom 20 og 30 år, men det hender vi har eldre folk og, som for eksempel har vokst opp med combia på Cuba, i Colombia eller Chile. Man kan treffe dem på gaten og høre dem si «Okay, majoriteten av folkene på Jungelen er yngre enn meg, men vi kommer, for jeg har ikke hørt combia på over 30 år!».

Hva er det Jungelen har som du ikke kan få andre steder?

– Pur og ærlig danseglede. Man føler en stemning som er løs og avslappet, og du trenger ikke være musikk-connoisseur for å være med å danse. Jungelen er varm.

Livlig og lun stemning når El Parche står på scenen.

Neste Jungelen går av stabelen på Landmark 23. februar. Der får du høre Josephin Bovién (DK) spille live. Om du ikke vil la det gå i glemmeboka, popper arrangementet opp i nærmeste framtid på Jungelens Facebook-side.

Neste artikkel
Dette skjer i 2019