– Jeg føler egentlig at jeg er en liten oter som har lukket øynene og bare flyter bortover elven.
Med artistnavnet jens [sic] har han sluppet fire singler etter at han fikk kontrakt med Universal. Han er regelmessig i Oslo, Stockholm og andre nordiske byer for å skrive og spille inn musikk. I ukedagene tar han en bachelor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen.
Kanskje ikke det de fleste ville beskrevet som å flyte bortover elven som en oter med lukkede øyne.
– Jeg foretrekker å ha for mye å gjøre enn for lite, og trives med både musikken og psykologien. Musikken må som oftest prioriteres, fordi det avhenger av de jeg skal jobbe med og sånn. Lesing kan jeg gjøre litt innimellom. Jeg tenker ikke på studiene som “noe å falle tilbake på”. Jeg har jo lyst til å få til musikken så bra som mulig, men det blir for drømmende for meg å satse fullt på å bli verdenskjent.
Fra Askøy til utlandet
Solberg har holdt på med musikk siden han var liten. Ellers liker han å gå tur, har en særegen interesse for prærieulver og hører på musikk – alt fra death metal til country.
Han spilte i bandet Going to Philly før han i april 2018 begynte som soloartist da han hadde lyst til å lage pop.
– Jeg sendte en demo til Universal, som de likte veldig godt, og så bare fløt det derfra. Den siste singelen, “Any Other Way”, ble sluppet 4. januar og har blitt godt mottatt, spesielt i utlandet. Ifølge seg selv har ikke Solberg noe “ansikt” i Norge, og han har heller ikke opptrådt mye live. Fokuset ligger foreløpig på låtskriving.
– Den største konserten min var åpningsshowet til Norway Cup, da spilte jeg for alle knøttisene og foreldrene deres. Det var 15 000 mennesker, og TV-sendt! Her i Bergen har jeg aldri spilt live, bare med bandet.
Bergen er kjent for sitt spindelvevnettverk av et musikkmiljø der det virker som at alle kjenner alle fra barnehagen. Solberg er ikke like innvevd, men har kontakt med flere musikere i Bergen som han også jobber med fra tid til annen. For hans del er det Universal som setter opp samarbeid, med hans input.
– Jeg tror uansett det er fordeler og ulemper med å være en del av et sånt “kompisnettverk”. Det er spesielt positivt å få jobbe med veldig mange ulike folk, det gjør at man får oppleve forskjellige inntrykk, stiler og holdninger.
LES OGSÅ: Ka me Kamelen?
Lite tabloid
På spørsmål om albumplaner, forklarer Solberg at det er mer strategisk å slippe singler om man ikke har en fast følgerskare som aktivt vil finne og høre hele albumet.
– Om du ikke har en fast følgerskare og slipper album eller EP, vil kanskje én av sangene komme på en av Spotifys lister, og der vil folk høre den og legge den inn i egne lister.
De andre sangene vil dermed gå i glemmeboka. Dette er uheldig, spesielt med tanke på alt arbeidet som ligger bak. Likevel skal ikke Solberg utelukke at det blir EP om ikke alt for lenge. Han er heller ikke skuffet over at den store, faste følgerskaren foreløpig har uteblitt.
– Noen ganger på intervjuer spør de om jeg ikke er “lei meg for at jeg ikke har blitt større”, som Sigrid eller noe. Men av de som faktisk driver med musikk, så er det en promille som har en sånn stjerneskuddhistorie. Jeg har mer en byggekarriere, og den går oppover, men mye mer gradvis. Journalistene vil ikke høre det, de vil ha den store overskriften.
LES OGSÅ: Den beste musikken i 2018