I en verden viet til massekonsum både kjøper og kaster vi flere klær raskere enn noensinne. For å imøtekomme den enorme etterspørselen etter trendriktige plagg til lavest mulig pris, produseres de ofte av billige, syntetiske materialer som forurenser mye. Bare produksjonen av én enkelt t-skjorte krever 1 400 liter vann, i følge Nordisk Ministerråd. Industrien kalles fast fashion grunnet den korte avstanden fra catwalk til billige kopier og videre i søpla. Når kloden lider under overforbruket, hvordan begrenser man det intense higet etter konstant fornyelse? Hva skal til for å sette pris på det vi allerede har?
Lokal nullutslippsvintage
I vintagebutikken Slit’an, som åpnet i Håkonsgaten 9 i 2018, gjøres det et forsøk på å veie opp for miljøpåkjenningene fra fast fashion. Etter syv år i motebransjen som modell, ønsket innehaver Enok Groven å tilby et grønnere alternativ. Til forskjell fra de internasjonale merkene Groven har gått på catwalken for, driver han butikken etter prinsipper om gjenbruk, bærekraft og gjensidighet.
– Det går jo til helvete med verden hvis folk ikke gjør noe, understreker Groven.
Slit’an markedsfører seg som en nullutslippsbutikk, da både mye av salgsvarene og alt interiøret er gjenbrukt søppel. Groven mener at søppelet er verdifullt og må brukes, fremfor å bidra til IKEA-samfunnet vi lever i, der både gjenstander og klær er billige, dårlige og kastes etter én gangs bruk.
Ettersom Groven har byttet til seg mange av produktene han selger, kjenner han historien bak hvordan nesten alle plaggene har funnet veien til nettopp hans butikk. Likevel ville mye av det han selger blitt ansett som boss, hadde det ikke fått merkelappen «vintage». Begrepet vintage har de seneste årene blitt synonymt med unike og eksklusive klær, i motsetning til den mer nøkterne betegnelsen «brukt».
– Vintage har blitt populært fordi det ser kult ut, ikke nødvendigvis fordi det er bærekraftig, påpeker Groven.
LES OGSÅ: Isolasjonshelvete i norske fengsler
Jeans vs. jorden
Et kostnadsbesparende og miljøvennlig alternativ til trendtyrranniet er konseptet «capsule wardrobe». Begrepet ble først introdusert i 2015, og er i bunn og grunn en slags basisgarderobe, bestående av kun det aller mest nødvendige – klesplagg som er tidløse, og som kan anvendes til det meste av sesonger og situasjoner. Dette er klær man føler seg komfortabel i, og som varer. Med færre plagg i skapet blir man nødt til å være mer kritisk til hva slags materialer plaggene er laget av, fordi det har mye å si for hvordan de vil holde seg etter vask. Bedre kvalitet på stoffet betyr ikke nødvendigvis mindre utslipp eller vannforbruk, men når det går lengre tid før plagget blir slitt og må erstattes, reduseres totalmengden.
I følge Nordisk Ministerråd eier nordmenn i dag gjennomsnitt 359 plagg hver, og hvert femte blir sjelden eller aldri bruk. Selv om statistikken er mørk, er det faktisk mulig å kombinere ønsket om en unik stil med miljøbevissthet. Marie Kondo, den japanske kvinnen bak KonMari, en ryddeteknikk basert på zen-buddhistiske verdier om minimalisme, satte for alvor forbruksvaner på agendaen da Netflixprogrammet Opprydding med Marie Kondo ble sluppet på nyåret. Kondos slagord «Does this item spark joy?» har for lengst blitt punchlinen til utallige memes, men foruten å være emblematisk for hennes hjertevarme framtoning setter den ord på hvordan man kan forene personlig stil med miljøhensyn. Kondo har uttalt at hun elsker rot – fordi det betyr at hun kan rydde det opp. Det er nettopp denne mentaliteten konseptet capsule wardrobe også omfavner. Framfor å renske klesskapet, handler det om å fylle det med klær du elsker. For elsker du noe, kommer du til å bruke det.
Minimalisme – løsning eller problem?
Umiddelbart fremstår Kondo som Grovens motsetning. Men til tross for den eklektiske stilen som råder inne på Slit’an, deler de det samme nøysomme tankesettet rundt klær. Enok hadde i utgangspunktet planlagt å starte en butikk med et langt mer minimalistisk uttrykk.
Han sier at filosofien som ligger bak minimalisme – å kvitte seg med livets overflødigheter slik at man kan fokusere på andre ting enn de rent materielle – er noe han kan stille seg bak. Det er heller de kjemisk rene overflatene og den visuelle «strøkenheten» man gjerne forbinder med minimalisme, som gjorde at han valgte en mer organisk tilnærming. For Groven, som for mange andre, framstår minimalisme som et prosjekt som krever ekstrem disiplin og dedikasjon, mer enn en livsstil som gir økt frihet.
Det er nettopp dette aspektet ved minimalisme som er avskrekkende for mange. Et nøye organisert klesskap kan virke uoppnåelig i det lange løp, og virker ofte heller, unnskyld ordspillet, som ren overflate. Framfor å være et nobelt forsøk på å redde kloden, hevder mange at nedskalering av garderoben og fenomener som «no makeup-makeup» heller er statusmarkører. Minimalisme blir en måte å kommunisere til omverdenen at man er bemidlet nok til å kunne velge bort billige ting til fordel for få, men dyre eiendeler.
LES OGSÅ: Eksklusiv mote eller bruk-og-kast?
Bloggerne vet best
Influensere er blant de som omfavner bærekrafttrenden, men innleggene deres fluktuerer mellom minimalisme og gjenbruk og store, kommersielle samarbeid med fast fashion-kjeder. Til tross for at influenserne kun er en liten gruppe, har de svært stor påvirkningskraft, som gjerne brukes til å oppfordre til overforbruk. Kjendiser og trendikoner har alltid hatt enorme garderober, men der vanlige mennesker før bare kunne drømme om å ha Paris Hiltons personlige utvalg, er Sophie Elises nye kjole bare en annonselenke og 200 kroner unna.
At bærekraft for influenserne handler om trend fremfor verdi, blir spesielt tydelig på gjenbruksapper som Tise, hvor nesten ubrukte plagg legges ut daglig. Den ene dagen ser man en influenser posere i ny glitterjumpsuit fra Nelly, og neste dag ligger den ute på Tise med teksten «fremstår som ny». Videresalg av så og si ubrukte plagg rettferdiggjør en utskiftning av klær som om de var engangsbestikk. Lenge leve dobbeltmoralen! Man kan etter influensernes eksempel smykke seg med merkelappen miljøbevisst så lenge man legger til en Fretexsafari etter å ha stukket innom H&M, Brandy Melville og Bik Bok på handleturen. Utviklingen er skremmende når man tenker på de store miljøbelastningene moteindustrien står for.
Kvalitet over kvantitet
Nedskalering og økt bevissthet rundt egne forbruksvaner er helt nødvendig for klodens framtid. Minimalisme må gå fra å være ensbetydende med estetikk til et tankesett som har langt flere fordeler enn rent utseendemessige. I stedet for å slenge seg på trender bør man kanskje investere i en solid basisgarderobe, og supplere med unike plagg og tilbehør fra vintagebutikker. Det er dette som er kvalitet foran kvantitet-prinsippet. Det handler ikke om at man må leve et utslippsnøytralt liv før man kan kalle seg miljøbevisst, men de fleste hadde hatt godt av et mer reflektert forhold til eget konsum. En heldig bieffekt blir at man får distansert seg fra trendjaget og influensernes enorme påvirkningskraft. Kanskje en capsule wardrobe er nettopp det vi trenger – en terapeutisk form for selvransakelse, i en verden som tilsynelatende er i ferd med å rakne i sømmene.
LES OGSÅ: Om å bli ghostet på Tinder