Ulike mønstre, stoffer, farger og snitt oppå hverandre. Forskjellige øredobber i hvert øre, glitterarmbånd og gamle ringer. Som musikken hennes er det mildt og hardt på samme tid, eksentrisk, samtidig som det oppleves påfallende naturlig. Som om det egentlig alltid var meningen å bruke et silkeskjørt som minner om en 50-talls nattkjole sammen med en dyremønstret høyhalset og en grovstrikket ullgenser over.

Fra Indre Arna og 22 år gammel, Vilde Iris Hartveit Kolltveit, eller iris, er Made Managements nye komet. Nå skal hun varme opp for Aurora i Oslo den 22. og 23. mars og i Bergen 28. og 29. Mars. Det blir hennes første konsert for et publikum på den størrelsen.

– Da jeg fikk vite det, tenkte jeg «holy fuck, det er sykt». Men det er virkelig en drøm, og jeg er så takknemlig for at jeg får sjansen, sier Iris.

Rått, ærlig, mykt, sårt
Selv beskriver Iris seg som en vandrende klisjé. Etter å ha møtt henne har jeg vanskelig for å være enig. Bare klesstilen kan best beskrives som en herlig symfoni av matchende mismatch. Hun sier selv at mye er arvet, noe som kanskje ikke er så overraskende da hun har fire eldre søsken. Det er sjeldent hun kjøper nytt.

– Jeg har ikke så mye penger for tiden, heller, sier Iris.

Nå bor hun hjemme for å spare. Alle pengene som kommer inn fra musikken, investeres foreløpig i nye prosjekter. Hun har sluttet i deltidsjobbene på Kiwi og i bofellesskap for å kunne vie tiden til musikken og alt som følger med.

Debut-EPen kommer 10. april, men to av låtene er allerede sluppet: From inside a car og Hanging around you/crackers. Musikken kan minne om sjangerfenomenet «bedroom pop», kjennetegnet ved artister uten hverken produsent- eller industritilknytning som spiller inn låtene på soverommet sitt. Musikken til Iris har et mer profesjonelt preg, men med samme sjarm og sensitivitet i tekst og melodi. Det er rått, ærlig, mykt og sårt.

– Jeg prøver å være så ærlig som jeg tør, sier Iris.

Mye av hverdagen tilbringes i studio. Iris er den første artisten i plateselskapet Made Records, opprettet som et samarbeid mellom Made Management og Universal. Dermed blir det ikke bare studiotid i Bergen, men også i London og Paris.

– Der går jeg gatelangs og elsker livet. I Paris kjøpte jeg til og med sånne tynne sigaretter, selv om jeg ikke røyker, bare fordi jeg synes de ser så kule ut.

Hjemme i Arna går mye av tiden med til ulike former for kreativt utløp.

– Jeg er absolutt et  A-menneske, og jeg våkner av meg selv i sekstiden. Jeg prøver å gå tur så ofte som mulig. Og så blir det mye piano, musikk, låtskriving og novelleskriving. Jeg blir veldig inspirert av ting som er ekte, som når folk rødmer eller blir brydd. Eller av andre kunstnere som tør å legge frem alt de føler.

LES OGSÅ: Ka me Kamelen?

– Kan ikke la angsten stoppe meg
Musikkinteressen kommer hjemmefra, der både far og fire storesøsken har spilt diverse instrumenter, samt inspirert ved å dra på konserter og festivaler. Selv begynte Iris å synge i kor og skrive egne sanger da hun gikk på barneskolen.

– Brødrene mine pleide å mobbe meg for de rare lydene jeg lagde, sånne som Christina Aguilera pleide å lage. Jeg endte opp med å slutte med det, takk gud, men jeg fortsatte å synge og skrive låter.

Interessen for musikk økte i løpet av ungdomsårene, men ikke uten utfordringer.

– Jeg ville gjerne opptre, men jeg hadde veldig sterk sceneskrekk. Samtidig tenkte jeg at dette er jo det jeg vil gjøre, og da får jeg bare gjøre det. Derfor sa jeg til publikum at hvis jeg skulle spille, måtte alle lukke øynene. Og det gjorde de. Og jeg spilte.

Skrekken holdt tak i henne en stund. På bursdager, da vennene til Iris ba henne spille, måtte de lukke øynene. Hvis hun spilte feil, avbrøt hun sangen for å unnskylde seg. Fortsatt sliter hun med intens angst før hun skal opp på scenen.

– Men jeg kan bare ikke la det stoppe meg. Det har jeg bestemt meg for.

Når angsten inntreffer er det viktig å gå inn i seg selv, mener Iris. Konsentrere seg, puste dypt, og drikke vann.

– I tillegg prøver jeg å huske at jeg driver med musikk fordi det er det eneste jeg har lyst til å gjøre. Det handler ikke om å gjøre det perfekt.

Løy til kommunen
På videregående hadde Iris lyst på en gitar. Gitarer er dyre, så hun sendte mail til kommunen for hjelp.

– Jeg løy og sa at jeg spilte i et band. Og det funket fett, jeg fikk gitaren min. Men så sendte de mail etter en måneds tid og spurte hvordan det gikk med bandet, og om vi kunne varme opp for Store P. Faen, tenkte jeg.

Dermed sendte Iris melding til venninnen Veronika Heilund og ga klar beskjed: De måtte lage band.

– Og sånn ble duoen Hage til. Vår første gig var å varme opp for Store P.

Etter hvert ble det naturlig å skille lag, og Iris fortsatte på egen hånd, med sin egen stil.

– Jeg er veldig fan av Taylor Swift. Jeg har hørt masse på henne, og masse på Radiohead og Metallica og litt hardere ting. Så da jeg begynte å skrive selv, ble det en slags mørk mellomting mellom dem.

Relasjoner som rød tråd

For Iris er det viktigste å klare å formidle noe som andre kjenner seg igjen i. Når hun står på scenen, ønsker hun å møte blikket til en i publikum som virkelig føler tilhørighet til ordene og melodien. I den nye EP-en er det relasjoner som er den røde tråden

– Hele EP-en handler om meg og folk. Folk jeg har vært forelsket i, folk jeg har vokst fra. Jeg vil bruke EP-en til å knyttes til andre mennesker. Få noen til å kjenne seg igjen i det jeg føler.

Fremover blir det flere konserter, samt tid til å skrive og produsere flere låter. Hun er uansett bestemt på at det er musikk hun vil fortsette med. Hun legger til:

– Jeg kommer til å gjøre dette uansett om det er én eller ti som hører på.

Men både på USF Verftet og Sentrum Scene i Oslo er det plass til litt flere enn ti. 

LES OGSÅ: Møt Wonder The Boy, Norges beste rapper.