Sigve Indregard
Journalist i Morgenbladet
Foto:Christina Ulriksen

Hva kan du egentlig ikke gjøre? Du kan klare alt. Bare himmelen er grensen. Bortsett fra det som er ulovlig da, for eksempel å kle deg ut som en katt og legge deg på et varmt fang på bussen og for å bli klødd. Det kan du ikke gjøre. Det er ikke lov. Og så er det de tingene som er umulige på grunn av naturfagelitens tyranni, som å gjenopplive en tyrannosaurus eller stoppe klimaendringene. Det må du heller ikke gjøre.

Bortsett fra det er det i grunn fritt frem. Jeg trenger vel egentlig ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Du skal, som du vet, gjøre skam på forventningene, kål på begrensningene, vann til vin og gift til medisin. Du skal gjøre narr av makta og gjøre opp om fakta. Du skal gjøre godt. Du bør gjøre best. Du kan greie alt. Om du kan greie alt, og du kan greie alt, så er det også din feil at det er noe igjen å gjøre. Gjør mer, tenk mindre. Gjøring gjør fri.

Hei, stopp, hvorfor krøller du deg bare sammen her, du skal ut og gjøre… Hvorfor er du så… myk? Hva er det du har på deg? Pels? Nei, nei, ikke gni deg mot meg, og slutt med den malingen. Hører du!

Nora Shikoswe Hougsnæs
Musiker
Foto: Xin Li

Det kan være litt tricky å fortelle andre hva de skal gjøre, men selv har jeg skikkelig lyst til å få til denne vanen her: å fokusere på å gjøre én ting om gangen. Det gir meg merkbart mer overskudd å være i det som skjer mens det skjer, i stedet for at tankene mine går fram og tilbake mellom flere potensielle sider ved noe jeg har gjort eller kanskje kommer til å gjøre, samtidig som jeg egentlig gjør noe annet. Man må øve på det hver dag, for alltid, tror jeg (for å bli ordentlig zen), så jeg anbefaler det til folk som kjeder seg ofte, på en måte som gjør at de føler seg rastløse/tunge/tomme. Og ellers så tror jeg ikke det er usunt for folk som ikke liker å danse foran andre å danse når de er alene.

Trond Torsvik
Eier av James Trond, jurist, artist og gangster
Foto: Privat

Jeg møtte en sellout klisjé av en middelaldrende mann, en sånn fyr man ikke vil erkjenne at man har ærefrykt for.

Han hadde mansjettknapper, dyr dress, matlevering hjemme og jobbet med investeringer for utbyttets skyld.

Jeg hadde caps, hjemmelagde klær, mat fra bosset, og studerte juss fordi jeg hatet snut og elsket ulovlig graffiti.

Han sa at han også likte å være kreativ – spesielt likte han å spille coverlåter på gitar. Dessuten hadde han byttet ut HOME-bokstavene i stuen med ny gatekunst fra IKEA.

Han ble min mentor.

Denne mannen, som trodde at han var noe, dro ned selvsikkerheten min. Han fortalte meg hva jeg ikke kunne gjøre. Han sa: Du kan ikke vurdere andre etter dine egne suksesskriterier, for det går jo ikke an.

Siden jeg gadd å lytte, ga han meg litt av sitt eget utbytte. Vi ble kjent og jeg ble rik.

Han ga meg innsikt i min rake motsetning. Min selvsikkerhet minsket for hver nye kunnskap jeg tilegnet meg, heldigvis. Før var jeg nemlig sikker på at du skulle gjøre som meg.