Det var med tungt hjerte at teaternorge mottok meldingen om at Wenche Kvamme (f. 1950) gikk bort den 10. mars. Hun var en av bautaene på Den Nationale Scene, og var elsket både av publikum og kollegaer.

Kvamme debuterte i 1977 på Nationaltheateret, etter å ha jobbet som tekniker og rekvisitør i flere år. Men det var først og fremst på Bergens scene at hun ble et kjent og kjært navn. Kvamme markerte seg i stykker som Hellemyrsfolket, Tolvskillingsoperaen og Spelemann på taket.

For mange var hun kjent som Helge Jordals faste makker på den bergenske scenen. Som DNS’ soleklare radarpar, spilte de blant annet rollene som ekteparet Thénardier i legendariske Les Misérables, og som Jeppe og konen Nille i Holbergs Jeppe på Bjerget. Tydelig preget av kreften hun kjempet mot, mottok Kvamme Pernillestatuetten i fjor for sin «skremmende gode tolkning» av Bergljots mor i Arv og miljø.

Wenche Kvammes soloforestilling om Inger Hagerup var den første anmeldelsen jeg skrev. For meg representerte hun alt man kunne ønske seg av en skuespiller. Hun var varm og ekte, og tok karakterene sine på alvor. Hun hadde begge beina plantet på jorden, samtidig som hun lot karakterene få fritt spillerom.

Kvamme var en uhøytidelig og talentfull skuespiller med stor tyngde. Med Wenches bortgang har vi mistet en soleklar ener i skuespillerfaget. Den Nationale Scene har mistet sin «Grand Old Lady», og publikum har mistet en stor personlighet.